Krigen i Ukraina er blitt en utmattelseskrig med små bevegelser på fronten.
Over fire år etter at Vladimir Putin slapp løs sine angrepsstyrker, er Russland fortsatt langt fra å nå målene sine.
Men samtidig fortsetter de dødelige rakettangrepene mot Ukrainas byer.
De rammer både kritisk infrastruktur og sivile.
Nå advarer tankesmia ISW fra USA mot en ny utvikling:
Hvis USA letter sanksjonene og gir Russland tilgang til vestlig teknologi, samtidig som det er mindre luftvern å gi Ukraina, kan det bli en dødelig kombinasjon.
– Det vil være en kjempefordel for Russland, sier luftkrigsekspert Lars Peder Haga.
Rett fra samlebåndet
Senest denne uka ble Kyiv utsatt for et stort drone- og rakettangrep.
Blant annet ble minst 24 mennesker drept da en boligblokk ble truffet.
ISW påpeker at undersøkelser av de ballistiske rakettene som treffer mål i Ukraina, viser at de fortsatt inneholder vestlige deler.
Og at Russland tar dem i bruk rekordraskt. En av rakettene som ble brukt mot Kyiv, skal ha blitt produsert i andre kvartal i år.
Det betyr at raketten nærmest gikk rett fra samlebåndet til å bli skutt mot mål i Ukraina.
Ukraina har stor suksess med å skyte ned droner og kryssermisiller. Men mot de ballistiske missilene – som er tunge, raske og svært dødelige, har Ukraina bare ett forsvar: Patriot-systemet.
Det bruker avskjæringsraketter som verden nesten er tomme for etter USAs krig i Iran.
– Helt krise
ISW understreker at det kan gi Ukraina et stort problem. For hvis sanksjonene lettes for å få Putin til forhandlingsbordet, kan Russland trolig produsere enda flere raketter fortere.
Samtidig som Ukraina altså er i en dårligere posisjon til å skyte dem ned.
Etterretningsekspert Tom Røseth ved Stabsskolen sier han støtter ISWs advarsel – og at det er bra de går ut slik hvis det er en diskusjon i USA om å lempe på sanksjonene.
Røseth sier det er et stort spørsmål hva USA gjør med Ukraina-forhandlingene når Iran-krigen er over.
– Hvis de letter på sanksjoner i forkant av en forhandlingsløsning, vil det være helt krise for Ukraina og Europa, sier Røseth.
Militæreksperten mener diskusjoner om å lette på sanksjonene kan være en naturlig del av forhandlinger.
Men at det ikke må skje før en avtale både USA, Europa og Ukraina kan leve med er på plass.
– Veldig uklokt
– Det vil være veldig merkelig å lette på sanksjonene nå som Russland viser svakhetstegn, både i økonomien og i krigføringen, sier Røseth.
Han mener det heller vil oppmuntre Russland og gjøre kravene fra Putin enda steilere.
– Ja, de vil sikkert lettere kunne komme til forhandlingsbordet, men de vil ikke gi noe mer. Hvis USA ikke viser styrke, men velvilje overfor Russland, så er det veldig uklokt, mener jeg.
Samtidig vil det kunne føye seg inn i et mønster fra Donald Trump. USAs president har tidligere vært hard i klypa mot Ukraina, men vist mer velvilje overfor Putin.
– Kan bli veldig alvorlig
For Ukrainas del, vil det kunne føre til at de dødelige rakettangrepene mot byene blir enda flere – og at færre raketter blir stanset av luftforsvaret.
– De ballistiske missilene har stor ødeleggelseskraft. De kan bore seg gjennom betong og ned i bakken før de eksploderer, forklarer Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.
Han sier de ballistiske missilene teknologisk er noe av det vanskeligste å forsvare seg mot.
Og at det er noe Russland har vist at de klarer å fortsette produksjonen av. Haga påpeker at russiske militærbloggere har klaget over at presisjonen er blitt dårligere, noe som kan antyde at det er blitt tatt snarveier.
Hvis sanksjonene lettes, kan det problemet forsvinne.
– Vi vet at Russland bruker amerikanskprodusert teknologi i stort sett alt av presisjonsvåpen. Hvis Russland får økt produksjon og kvalitet, mens Ukraina ikke får nok Patriot-missiler, er det et dobbeltproblem.
– Det vil være en utvikling hvor Russland blir styrket, mens Ukraina og Europa svekkes. Det kan ikke være i USAs interesse, skulle en tro, sier Røseth.
Han mener mangelen på Patriot-systemer, som altså er det eneste som fungerer for å skyte ned Putins ballistiske missiler, er alvorlig.
– Og det kan bli veldig alvorlig hvis Russland får en økt evne til å produsere de ballistiske missilene. Det vil åpenbart gi Ukraina store problemer. Så det er en alvorlig utvikling, som det er bra at det blir advart mot, sier Røseth.
Iran-spøkelset
Han understreker at det er knyttet stor spenning til USAs holdning til Ukraina-krigen etter Iran-krigen.
Både hva Trump vil gjøre for å få en seier i forhandlingene – og hvordan forholdet til Europa påvirker det.
– USAs vurdering etter Iran er at Europa har skuffet dem. Ukraina var kløktige og bisto med antidrone-trening og utstyr, men skuffelsen over Europa var stor, sier Røseth.
– Man blir jo bekymret når Trump ser ut til å ville straffe Europa. Jeg tror irritasjonen over Europa ikke er heldig for de videre forhandlingene.
24 drept
I løpet av de sju timene Russland angrep hovedstaden Kyiv torsdag, sendte Russland 675 droner og 56 raketter.
Ukrainas droneforsvar skjøt ned de langt fleste dronene – kun 22 slapp gjennom. Det gjorde også 15 raketter, ifølge ukrainske myndigheter, skriver NTB.
Det effektive amerikanske luftvernsystemet Patriot bruker ammunisjon som koster nær 40 millioner kroner per stykk – og det kan være behov for flere av dem for å skyte ned en enkelt ballistisk rakett.
USA produserer kun 600 slike i året. Veldig mange av dem ble brukt opp i Iran-krigen.
I fjor sommer gikk Norge sammen med Tyskland for å donere to Patriot-systemer fra lagre til Ukraina, for så å kjøpe nye fra USA.










English (US)