Her har de storefri på skift: – Det er for lite plass

– Hei, hva for slags fart er det?!

Pardik Roohizadegan er ikke helt fornøyd: rektor Peter Fossland får vær så god dytte litt hardere.

Huskene i den ytre skolegården på Sagene skole i Oslo kom i fjor. Da fikk uteområdet et realt løft. Som ny fotballbane med kunstgress.

– Vi i fjerdeklasse elsker den fotballbanen, siden det er gress, sier Pardik.

– Man kan også spille basket her, sier tredjeklassing Naya Basel Abuayyash.

– De liker det vi har fått her. Men plassen er jo utfordringen her. Det er for lite plass, sier rektor Fossland.

For skolegården er ikke stor. De ca. 530 elevene har nesten 11 kvadratmeter skolegård hver.

Fem ganger mindre enn anbefalinga fra Helsedirektoratet.

For små skolegårder

Anbefalinga er at elever bør ha 50 kvadratmeter uteområde per elev.

Men det er ikke tilfelle i norsk skole i dag, ifølge en ny rapport. Og særlig ikke i byene.

– Skolene har veldig små uteareal i de mest kompakte urbane områdene, sier Emma Charlott Andersson Nordbø.

Hun er en av forskerne som har vært med på den første nasjonale kartlegginga av uteområder ved norske skoler.

Over halvparten av norske elever har for liten skolegård. Og byene skiller seg særlig ut.

Selv om 60 prosent av norske skoler oppfyller «normen», så går flertallet av elevene på de skolene som ikke gjør det. Ca. 350.000 barn.

Og i de tettest befolka områdene, er nesten 9 av 10 skolegårder for små.

– Blir ikke større skolegårder

– Tallene er bekymringsfulle, men ikke overraskende, sier Ståle Kalvik.

Han leder «hele Norges FAU» - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

Men: selv om han blir bekymra av tallene, mener han det er urealistisk med like store skolegårder overalt.

– Uteplassen på skolen blir nok ikke større enn den blir.

Det er tross alt mindre plass midt i byen enn ute på landet.

For eksempel på Sagene i Oslo, som er en av skolene forskerne har sett på til rapporten sin.

Trikkelinjer og boligbygg ligger helt inntil skolens tomt. Så større skolegård må de nok se langt etter, tror rektor Peter Fossland:

– Nei, det har jeg ikke så kjempestor tro på. Det har jeg ikke, dessverre.

Leker på skift

Flere by-skoler har enda mindre skolegårder enn Sagene, viser forskernes tall.

– Det går også på bekostning av det grønne, sier forsker Nordbø i NMBU.

For forskerne har også sett på innholdet i skolegårdene. Og der skolegårdene er minst, er det mest asfalt. Og minst natur, som trær og gress.

Det bekymrer Oslos elevombud Jarle Dukic Sandven.

– I en tid med mye stillesitting og høye mobbetall er situasjonen ekstra uheldig for elevene med de minste og mest asfalterte uteområdene, sier han.

For skolegården er ikke bare et sted å «henge». Noe også NMBU-forsker Nordbø påpeker:

– Det skal være mulighet for ballspill, steder for å kunne trekke seg tilbake, sosiale soner. Det krever plass, det også, å få inn de kvalitetene i et uteområde, sier Nordbø.

Etter kamp fra både foreldre og politikere fikk de omsider det på Sagene skole.

Der har kommunen brukt 13 millioner på å oppgradere skolegården.

Blant annet med flere planter. Og nye lekeapparater.

De er populære. Blant barn i alle aldre.

– En gang var det ungdommer der. Vi hadde lyst til å skli. Men de sa bare: ikke kom opp, her er vi, forteller tredjeklassing Birk Gulseth Berge.

For Sagene har elever mellom 1. og 10. klasse. Da blir det fort «kamp» om plassen i skolegården.

Ungdommene får gå ut av skoleområdet i friminutten. Det hjelper litt, forteller rektor. Da blir det litt mindre trengsel. Og ofte er klassene ute på skift.

I tillegg bruker de nærområdet mye.

–Her er lærerne flinke til å ta med seg elevene ut. Det er vi nødt til, sier rektor Fossland.

Og barna selv trives godt i den «nye» skolegården. Selv om den er ekstra grå midt på vinteren:

– Jeg syns det er fint fortsatt. Om sommeren er det veldig fint, sier Naya i 3A.

– Jeg er helt fornøyd, konkluderer klassekamerat Birk.

– Den er stor, syns jeg. Og veldig deilig. Noen har bare asfalt, sier Padrik i 4B.

– Dere har fått litt leker og sånn?

– Ja, vi har masse spesielt.