Her går det flest ras over togsporene: – Vi må gjøre infrastrukturen mer robust

4 hours ago 6



Lokføreren omkom da et persontog sporet av da det kjørte inn i et steinras på Nordlandsbanen mellom Bjerka og Finneidfjord.

Den ulykkesbelastede strekningen i Hemnes kommune er omtrent 5 kilometer lang.

NRK har gått igjennom NVEs register over skredhendelser på denne strekningen siden 1996 da et fatalt leirras tok fire liv.

Fire personer mistet livet, en av dem ble aldri funnet.

1996, et hus ligger i havet etter et ras har gått, båt i bakgrunnen

Fire personer omkom i et leirras i 1996 i Finneidfjord.

Foto: NTB

Siden den gang har det vært registrert 31 skredhendelser i området fra Bjerka til Finneidfjord.

Torsdag i forrige uke kom det som trolig var den 32. registreringen, hvor nok et liv gikk tapt:

Nordlandsbanen har flest ras

NRK har bedt Bane Nor sjekke hvor mange registreringer av enten jord-, leire- eller steinras det har vært på jernbaner i Norge de siste ti årene.

Anna Kirkhusmo forteller at tallet er 863.

Vi vet at jernbane og vei er utsatt for ras i Norge. Vi gjør tiltak etter geologiske undersøkelser og vurderinger. Det er for tidlig å si hva som kunne ha vært gjort annerledes her, sier hun og viser til ulykkesstedet i forrige uke.

Ser man på de ulike jernbanestrekningene i Norge er det Nordlandsbanen som kommer verst ut.

Nordlandsbanen har flest ras både fordi den går i en landsdel som har bratt topografi (mye fjell) og fordi den er en lang banestrekning, forklarer Kirkhusmo.

Solørbanen er til sammenligning nokså flat og lite rasutsatt.

Mens:

Bergensbanen har samme utfordringer som Nordlandsbanen med bratt sideterreng og lang utstrekning gjennom ulendt terreng. Dette gjelder på begge sider av høyfjellet.

Vil gjøre infrastrukturen mer robust

De første årene etter det store leireraset I 1996 var det få registreringer, men fra 2014 og fremover har det vært noe kortere mellom registreringene.

Dette kartet viser hvor toget sporet av, og hvor alle NVEs skred-registreringer, også før 1996.

De to siste årene er det gjort desidert flest registreringer med henholdsvis åtte i 2023 og fem så langt i år. Syv av de åtte i fjor var riktig nok registrert på samme dag.

Om det var et skred som var årsaken til torsdagens dødsulykke er det politiet og Havarikommisjonens jobb å finne ut av.

Men bildene viser at det lå store steiner, jord og masse i sporene.

Kopier referanse Nordlandsbanen kjørte inni ras og sporet av.

Foto: Ingvart Strand Mølster

Konsernsjefen i Bane Nor, Thor Gjermund Eriksen er klar på at vi kan forvente flere togavsporinger i årene som kommer.

– Klima, vann og værhendelser er en større utfordring enn tidligere. Vi vet at vi får flere klimahendelser, og derfor er jeg glad for at regjeringen og Stortinget bevilger mer til vedlikehold og fornyelse.

Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NOR.

– Vi vet at vei og bane i Norge dessverre er utsatt for skred, og vi jobber for å redusere risikoen så langt det er mulig, sier Bane Nor-direktør Thor Gjermund Eriksen. Han besøkte ulykkesstedet ved Finneid før helga.

Foto: Frank Nygård / NRK

Eriksen føyer til:

– Nettopp for å gjøre infrastrukturen mer robust. Nye slike hendelser kommer, og det må vi forberede oss på og bli bedre på å forebygge.

E6 ved Finneidfjord har også vært utsatt for en rekke hendelser knyttet til uvær og klima de senere årene.

Flere sikringstiltak

Tilbake til Nordlandsbanen og strekningen Bjerka – Finneidfjord.

Anna Kirkhusmo forteller at det har vært gjort mye skredsikring i dette området på Nordlandsbanen:

Togulykka-Nordlandsbanen-mandag 28.okt

For to år siden ble det avgjort å ikke gjøre mer i området, da det allerede var gjort mange tiltak. Det er ikke rasvarsling på strekningen der ulykken skjedde.

Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

I tillegg har vi periodiske kontroller av stikkrenner og sideterreng. Vi har kontrollert sideterrenget i år på denne strekningen. Det var ikke noen punkter som ble merket med behov for oppfølging, legger Kirkhusmo til.

Må bli bedre til å forebygge

Av andre store skred i området de siste årene er det to som stikker seg ut i tillegg til den i 1996 og hendelsen torsdag:

  • 13. mai 2014 gikk et ras over skinnegangen på Nordlandsbanen rett sør for Finneidfjord. Årsaken er uklar.
  • 3. oktober 2016 ble to personer lettere skadd da toget sporet av nord for Bjerka (på strekningen mot Finneidfjord) etter å ha kjørt inn i en steinblokk.

Nyhetssak om leirraset i 1996.

Så nylig som i fjor gikk det også sørpeskred over E6 i området.

Konsernsjefen i Bane Nor, Thor Gjermund Eriksen, understreker at han ikke vil spekulere i sammenhengen mellom denne ulykken og flere klimahendelser, men han er likevel opptatt av at vi må bli bedre på å forebygge.

– Det er en erkjennelse at vi trenger å vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen bedre. Regjeringen har i sin NTP, fulgt opp av Stortinget, bevilget ganske mye mer penger til vedlikehold og fornyelse. Det bør gjøres, sier han og legger til:

– Vi vet at vi opplever mer vær- og klimahendelser. Vi må gjøre infrastrukturen mer robust.

25. januar 2023, sørpeskred over E6

Et sørpeskred over E6 i januar 2023.

Foto: Line Losvik

Alvorlig

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, som besøkte ulykkesstedet fredag, var tydelig på at førsteprioritet er å finne ut hva som har skjedd.

At det ikke er første gang det skjer slike ulykker i området gjør ikke situasjonen mindre alvorlig.

– Vår jobb er å sørge for at folk kan bli transportert trygt og sikkert med alle mulig transportformer, også jernbanen.

– Slike hendelser er veldig alvorlig for oss.

Dronebilde som viser det avsporede toget

Det ble jobbet sent både torsdag og fredag for at ulike aktører skal kunne ferdes trygt mens de undersøker området.

Foto: Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp

På spørsmål rundt at det gikk et ras i området i 1996, og at Hemnes kommune er rasutsatt, svarer ministeren:

– Det er hele tiden arbeid som pågår når det gjelder ras og sikring på all infrastrukturen vår. Havarikommisjonen må gjøre sine undersøkelser før vi går inn på detaljer rundt denne hendelsen.

Publisert 30.10.2024, kl. 16.17

Read Entire Article