Helsekomiteen vil vedta regjeringens nye abortlov: – Bør være opp til hver enkelt kvinne

De innstiller også på at fosterantallsreduksjon - såkalt «tvillingabort» skal behandles på samme måte som andre aborter, det vil si at det skal være selvbestemt til uke 18, sier Aps Kamzy Gunaratnam.

Karoline Karisaari (30) ble tidlig i 2023 gravid med trillinger. Men på grunn av sykdomshistorikk og etter anbefaling fra lege valgte hun og ektemannen å abortere to av dem. 

Hun har tidligere delt sin historie i et større intervju i VG. 

Nå er hun glad for at komiteen har innstilt på å utvide grensen til selvbestemt abort til uke 18 - også når det gjelder fosterantallsreduksjon.

– Rett og slett fordi jeg er så sikker på at hver enkelt kvinne og familie tar de valgene som er best for dem. Det er ingen som tar abort sent, uten å være nøye gjennomtenkt og med tungt hjerte, sier hun til VG.

Hun sier hun forstår det må være en diskusjon der alle sider av saken løftes frem.

– Men jeg mener det åpenbare rette er å fjerne nemnda. Fosterantallsreduksjon bør være opp til hver enkelt kvinne i samråd med sin lege.

Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen, er en anbefaling til Stortinget om å stemme for den nye abortloven når den skal stemmes over den 3. desember.

– En seiersdag

Rødts Seher Aydar kaller innstillingen «seiersdag» for alle kvinner som har kjempet for å få bestemme over egen kropp og framtid. Samtidig understreker hun:

– For å sikre faktisk flertall for en ny abortlov må alle representanter møte i salen. Derfor har Rødt har bedt om full sal når abortloven skal stemmes over. Vi har nå en mulighet til å sikre historisk flertall for mer selvbestemmelse, og det inviterer jeg hver eneste stortingsrepresentant til å gjøre.

SVs Marian Hussein sier det har blitt jobbet godt på tvers av de ulike partiene i komiteen.

– Det er på høy tid at vi nå får en ny og oppdatert abortlov som tar kvinners liv på alvor, og at den sikrer kvinner selvstendighet og selvbestemmelse på livets viktigste valg, sier hun til VG.

JUBLER: Rødts Seher Aydar. Foto: Heiko Junge / NTB

Stemmes over neste uke

I regjeringens nye abortlov vil de utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Kvinner som tar senabort, mellom uke 18 og uke 22, må fortsatt møte i nemnd - men nemndene endres også i forslaget.

SVs Mariann Hussein Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

De aller fleste aborter i dag skjer før uke 12, og nesten alle som søker abort mellom uke 12 og uke 18 får ja i nemnd.

Loven inneholder flere ulike elementer, som partiene i komiteen har ulike meninger om i innstillingen. Men de har altså blitt enige om at de ønsker at hovedelementet skal vedtas.

Lovforslaget skal stemmes over i Stortinget tirsdag 3. desember.

Dette er de største endringene i regjeringens forslag til ny abortlov

• Retten til selvbestemt abort utvides fra dagens uke 12, til uke 18.
• Fosterantallreduksjon, også kjent som «tvillingabort», skal igjen være selvbestemt frem til uke 18.
• Helsepersonell får en lovfestet rett til å reservere seg mot aborter.
• Dagens abortnemnder legges ned og erstattes av nye nemnder, som vil gjelde etter uke 18. De skal ledes av en lege og kvinner skal utgjøre et flertall. Et medlem skal ha juridisk kompetanse. Det skal også være frivillig for den gravide å møte.
• De foreslår å endre abortlovens kanskje mest omstridte paragraf: Paragraf 2C. Medisinske tilstander hos fosteret skal ikke lenger gi direkte adgang til senabort, som før. I stedet skal en nemnd finne ut hva fosterets tilstand betyr for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet, og dermed avgjøre om den gravide får ta abort.

Ligger an til flertall

På Stortinget ligger abortloven an til å få flertall:

Ap er for å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18, mens regjeringspartner Sp er imot. Men i Hurdalsplattformen står det at «regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven».

For å få flertall for endringer i abortloven trengs stemmene til 85 representanter på Stortinget.

Partiene Ap, SV, Rødt, Venstre og MDGsom har vedtatt at de ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort, har til sammen 80 representanter. De mangler altså fem. Men flere partier har valgt å fristille representantene sine - det vil si at de kan stemme på hva de vil, selv om det går imot det partiet har sagt at de mener.

VG har tidligere gjort en opptelling som viste at det var flertall for den nye abortloven, hvis de representantene i Sp og Frp som har sagt at de vil stemme for den, faktisk gjør det.

I etterkant har også Høyre vedtatt at de vil fristille sine representanter. Der er det også politikere som tidligere har sagt at de ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort. Det vil si at marginen for at dette går igjennom, er enda større.

Fosterantallsreduksjon, også omtalt som «tvillingabort», var et av de vanskeligste temaene for abortutvalget som utredet den nye loven for regjeringen. Det endte med dissensDe klarte ikke bli enige. Utvalget anbefalte at kvinner skal få rett til selvbestemt fosterantallsreduksjon til uke 18, men et mindretall hadde en annen mening..

Akkurat dette er også splittende på Stortinget. Ifølge en opptelling NRK har gjort, ligger det likevel an til å få knapt flertall for selvbestemt fosterantallsreduksjon frem til uke 18.

Frykter at kvinner må lyve

Selv om komiteen innstiller på å vedta den nye loven, er det altså flere av punktene de har vært uenige om.

Særlig det siste punktet i listen over, er noe SV har reagert kraftig på. Marian Hussein, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, har tidligere sagt til VG at SV er bekymret for at kvinner skal måtte sykeliggjøre seg selv i møte med nemnda, eller lyve om sin økonomiske situasjon og psykiske helse.

Det er fordi medisinske tilstander hos fosteret ikke lenger vil kunne gi direkte adgang til å innvilge senabort.

Nå har SV fått med seg komiteen på å legge inn en merknad om at denne nye nye lovteksten ikke skal føre til en innstramming.

– Vi synes det er bra at flertallet i komiteen kommer oss i møte. Her er det et flertall med deler av Høyre, Sp og Rødt, så jeg mener at når loven skal tolkes så ligger disse flertallsmerknadene til grunn. Det setter jeg min lit til.