«Hele Norge» har fått bolledilla: – Handler om å se og bli sett

– Se på det her, utbryter Izia Line.

Hun holder en stor kanelbolle i hendene. Sakte drar hun bollen med et tjukt lag krem og jordbær i to.

Mobilkameraet zoomer inn på bollen og så tilbake på Izia som tar en stor bit.

– Wow! Dette er helt fantastisk, sier hun til over ti tusen følgere, og legger den fra seg.

– Hit er det absolutt verdt å ta turen.

Kun to timer etter at videoen er publisert står køen ut av døra til det lille bakeriet.

Kameraet spiser først

Izia Line er såkalt innholdsskaper som betyr at hun får betalt for å lage innhold på oppdrag for bedrifter.

Hun øker sjansen for å bli ansatt når hun viser at hun kan lage engasjerende innhold og følge trender på egne sosiale medier. Hun får ikke betalt for å lage bollevideoer, men forteller at de slår veldig godt an blant følgerne hennes.

Før første bit er det tatt bilder og videoer av bollen for å forevige den.

Det er kameraet som spiser først.

– Det handler ikke om boller, men følelsen man får når man følger en trend.

Dette forteller Dorthea Roe som er stipendiat i Medier og Kommunikasjon ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på sosiale medier, influensere og strategisk kommunikasjon i sosiale medier.

– Det er ikke nødvendigvis det at denne spesifikke bollen er så utrolig god, men opplevelser rundt den.

Hun forteller at handler om det personlige ved influenserne når de fremstår engasjerte og ekte. Da får man selv lyst til å få en liknende opplevelse og blir revet med.

– De som jobber med sosiale medier ser at dette er innhold som engasjerer og en mulighet for å skape seg en følgerbase.

Roe forteller at det som gjør denne typen markedsføring så effektiv, er at man blir presentert noe mer enn selve produktet. Da kan det være lett å glemme at disse aktørene forsøker å selge noe.

– Vi opplever det mer som underholdning og innhold i hverdagen, og senker da guarden når det gjelder å bli påvirket.

Hun understreker at trender kommer og går og at det allerede neste uke kan være et annet produkt, eller en annen livsstil, som tar fyr i sosiale medier.

Mat er estetisk

– Bakerier, kafeer og konditorier er de mest populære spisestedene vi har i Norge, forteller Annechen Bahr Bugge som er sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet ved Oslo Met.

– Sosiale medier har gjort et stort gjennomslag i kommunikasjonen rundt mat og maten har i økende grad blitt estetisk.

Bugge sier at vi elsker å ta bilder av maten og drikken vår og at det er en motesak.

– Nå er det en bollebølge.

Hun beskriver det som at mat som før har vært i kulissene nå står på scenen.

– Det er til og med egne bollebarer som anses som veldig hipt. Her handler det om å se og bli sett, sier hun.

Bollefeber

Til tross for at trender kommer og går kan de få store konsekvenser. Det har flere bakerier fått merke.

– Man skulle tro at folk sitter i beredskap med pushvarsler på, sier Paul Grønseth med en latter.

Han driver nabolagsbakeriet Daglig Brød sammen med sin kone Kjersti Grønseth.

De åpnet dørene i april etter en fem års pause fra bakeribransjen.

Køene har gått rundt kvartalet når Paul Grønseth legger ut bollene sine på daglig brød.

Foto: Shilan Sari / NRK

Han forteller at det har vært kø hver helg siden Izia la ut bollevideoen og anbefalte alle å dra turen til akkurat dem.

Til tross for at de baker 400 boller lørdag og søndag, selger de ut før stengetid hver gang.

Han tror ikke veksten hadde vært like rask om det ikke hadde vært for bolletrenden på sosiale medier.

– Vi har havnet midt i en bolleorkan, sier Paul.

– Folk har virkelig bollefeber.

Må prøve selv

Fåbro Gård er et av stedene som også har utmerket seg i sosiale medier.

Foran disken og i køen tar folk frem mobilkameraet og knipser bilder av de mange bollene som ligger utstilt.

– En uke etter at vi åpnet dørene var influenseren Mankegard her og la ut en video der han skrøt av bollene. Rett etter dette eksploderte det bare.

Det forteller gründeren bak Fåbro Gård Victoria Dam.

– Plutselig hadde vi lange køer med gutter i alderen 18 til 25 år som ville prøve bollene. Det er den vanskeligste aldersgruppen å nå, og plutselig var de her.

Dette synes både ansatte og eieren er gøy.

Gründeren bak Fåbro gård, Victoria Dam, forteller at det bakes rundt 600 boller hver dag som alltid blir utsolgt.

Foto: Shilan Sari / NRK

– Vi baker rundt 600 boller hver dag og blir alltid utsolgt, sier Dam.

Dam forteller at hun stadig for spørsmål om hun gir gratis boller mot publisitet på sosiale medier. Dette sier hun konsekvent nei til.

Hatmeldinger og sinte kunder

En som har fått kjenne på at trender fra sosiale medier ikke bare er positive, er kokken Jonathan Hagen.

Han eier fire restauranter og blant disse er Betong i Bjørvika. Der driver han også kafeen Lillebetong som for alvor ble oppdaget av bolleelskere i vinter.

Da kokk og influenser Thea Engvik la ut en video på sosiale medier der hun ga stjerneanmeldelse til deres vri på den klassiske skolebollen, tok det fullstendig av.

– En dag kom vi på jobb og det sto kø rundt hele bygget, forteller Hagen.

Kokken Jonathan Hagen og de beryktede skolebollene fra hans kafé Lillebetong

Foto: Shilan Sari / NRK / Lillebetong

For hver dag ble køen lenger og etterspørselen etter skolebollen større – og villere.

– Jeg har mottatt hatmeldinger fra sinte kunder som ikke får tak i den etterspurte skolebollen.

Han forteller at de lager det samme antallet skoleboller.

– Mange blir skuffet og til tider sinte når de kommer frem og det er utsolgt.