Havnet i felle: – Har problemer med sånne som meg

3 hours ago 3

Smågreiner knaser under føttene hans.

– Der var det en! En meis som fløy over.

Lars Erik Andersen (57) holder kikkeren for øynene og speider opp mot tretoppene. Over han kvitrer vårfuglene.

Skogen har blitt et fristed for Andersen.

– Bare det å komme seg ut, få roen og lytte. Enhver tur er en opplevelse.

Selv om han elsker å tilbringe dagene slik, skulle han ønske at det var annerledes.

– For å si det rett ut, så har jeg dager som ikke er bra. Dager der jeg ikke er med på noe.

– Det er flaut

I dag er Andersen ufør og mottar trygd. Slik har det ikke alltid vært.

Han kan se tilbake på en lang karriere i industrien.

Hos Hydro Porsgrunn var arbeidet til dels tungt, men Andersen trivdes godt i jobben og det å møte gode kolleger hver dag.

– Jeg savner det veldig. Det å vite at du skal noe hver dag, og det å gjøre en innsats. Det gjør noe med deg selv, du er fornøyd når du kommer hjem.

Men etter hvert sa både hodet og kroppen fra. Han merket at han ikke klarte å gi så mye som han burde.

– Det gjorde jo vondt, for jeg ville jo!

– De kunne ikke tilrettelegge, og det fantes ikke noen ny stilling for meg. Da ble veien ut av arbeidslivet ganske kort, sier han.

Føler skam

Han gjorde noen forsøk på å jobbe mer begrenset, men det fungerte dårlig. I 2014 ble han innvilget uføretrygd.

Det ble det første store nederlaget for Andersen, men ikke det siste.

Å være ufør i dagens samfunn er forbundet med skam, fastslår han.

– Det er flaut. Du blir sett på som en som bare sitter hjemme og ikke orker noen ting. Det er ikke akkurat noen god følelse, sier han.

Andersen sitter i godstolen hjemme i Porsgrunn og skotter ut av vinduet.

57-åringen tenker at han i hvert fall kunne hatt ti gode år igjen som arbeidstaker, men opplever å bli hindret.

Andersen forteller at han har gjort flere forsøk på tilrettelagt arbeid i håp om å komme i jobb.

– Sånne som meg

– Jobben gikk i hundre og jeg klarte ikke henge med. Det var selvfølgelig vondt, for jeg ville jo.

Andersen mener dagens arbeidsliv er langt tøffere enn før.

– Det er mye større press. Derfor har arbeidsgivere problemer med å legge til rette for sånne som meg. Det blir for mye greier, sier han.

Til slutt fant Andresen noe som funket for ham. De senere årene har han engasjert seg i flere organisasjoner, blant annet Organisasjonen for Uføres rettigheter (OUFR). Her kan han tilpasse arbeidsmengden etter formen.

Utfordringen ved å ha en deltidsjobb som ufør, er at han maksimalt kan tjene 49.000 kroner i året. Hver tjente krone etter dette trekkes fra trygden.

Andersen mener inntektsgrensen i realiteten skremmer uføre fra å jobbe.

– Uføre kunne ha skapt jobber

– Folk velger å ikke jobbe i det hele tatt, for de er så redde for grensen og hvordan det slår ut.

Forsker Kristian Heggebø ved NOVA/OsloMet mener at vi har et system som ikke bare hindrer uføre i å komme tilbake i jobb, men som også står i fare for å skape trygdemottakere.

Han mener systemet som skulle aktivisere er passiviserende.

– Hvis man tjener over en viss terskel blir trygden avkortet, krone for krone. I noen tilfeller kan man risikere å tape penger på å prøve å jobbe mer. Det må være svært frustrerende. Man viser vilje, men blir møtt av et system som ikke tillater det.

– Det er absurd. Trygdesystemet er innrettet for å prøve å aktivere folk, men ender heller opp med å passivisere, sier Heggebø.

Forskeren mener trygdesystemet trenger en grundig overhaling, og at med færre og mer fleksible ordninger vil det ligge en mulighet til å skape arbeidsplasser, i stedet for å skape trygdemottakere.

– Jeg tror med et mer fleksibelt regelverk så ville det kunne stimulere til mer entreprenørskap og gründervirksomhet blant de som har lyst og kan jobbe mer.

– Blant de som mottar trygd i dag?

– Helt klart, helt klart, sier han.

Systemet

Jobben, vervet som tillitsvalgt og utdannelse gjennom LO har vært avgjørende i møtet med systemet, forteller uføretrygdene Lars Erik Andersen.

Selv stemmer han Arbeiderpartiet og er aktiv i lokallaget. Han skulle nok ønske at partiet hans tok mer grep om trygdesystemet for å få flere i arbeid.

– De har gjort noe, men langt fra nok, sier Andersen.

Arbeid- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) mener arbeidsgivere både har ansvar og mulighet til å gi uføre en sjanse til å komme tilbake til en jobbhverdag. Hun mener offentlige ordninger burde ligge til rette for det.

– Mange kunne ha jobbet

– Det finnes tusen ordninger! Arbeidsgivere må være interesserte i å gi folk en sjanse. De må forstå at en mangfoldig arbeidsplass med litt ulike folk er bra for arbeidsmiljøet, sier Brenna.

Hun sier hun forstår at mange trygdede kvier seg litt for å jobbe mer, av frykt for å miste uføretrygd. Derfor har regjeringen nå gjort en endring, nettopp for å gjøre dette litt lettere.

– Vi har endret reglene slik at man kan få det vil kaller arbeidsforsøk. Da får du i en periode se hvor mye du kan jobbe, uten at du mister uføretrygd. Det er en måte å gi trygdemottakeren trygghet, sier hun.

Hun vedgår at det høye tallet på trygdene vekker bekymring.

– Det er ikke tilfredsstillende at så mange står utenfor arbeidslivet. Veldig mange kunne nok ha jobbet noe, men vi må også ha respekt for at en del er så syke at de skal få benytte seg av noe av det fineste vi har her i landet; en velferdsstat som tar var på deg den dagen du ikke har egen inntekt, sier Tonje Brenna.