2 hours ago
2
Tiltaket kan kutte strømforbruket og føre til billigere boliglån, men «ingen» bruker det. Direktør i Sparebank 1 skylder på regjeringen.
Publisert 13.05.2025 07:15
Høye strømpriser har vært blant de mest omtalt politiske temaene de siste årene.
Et av grepene regjeringen har gjort, har vært å styrke satsingen på energieffektivisering gjennom Enova.
De fleste banker tilbyr gunstige miljølån for å oppgradere boligen med tiltak som kan kutte strømforbruket og bedre energimerkingen.
Likevel opplyser flere av landets største banker til TV 2 at få kunder benytter seg av slike lån.
Dette er grønne lån
Det finnes forskjellige typer grønne lån til forskjellige formål, og kravene varierer noe fra långiver til långiver.
Når det gjelder grønne boliglån, kreves det for eksempel at du har fått støtte fra Enova for energitiltak i boligen, at du kjøper en bolig med solcellepanel, eller at du skal ha varmepumpe til boligen. Det overordnede kravet, er at boligen din skal tilhøre energiklasse A eller B.
For at en bolig skal høre hjemme i energiklasse A, kreves det at boligen har enten varmepumpe, eller går på solenergi. I tillegg kreves det at boligen har vinduer og isolasjon av høy standard, slik at den holder godt på varmen og på den måten sparer energi.
Boliger som faller inn under energiklasse B har også varmepumpe eller solenergi, men her kreves det ikke bedre isolasjon eller vinduer enn det som normalt kreves i byggeforskriftene.
Kilde: Lendo.no
0 prosent rente og null kunder
Mens de fleste banker rapporterer at stadig flere søker grønne lån, er pågangen for å gjennomføre energitiltak lav.
Selv om Sparebank 1 Sør-Norge tilbyr miljølån for å energieffektivisere boligen til 0 prosent rente i halvannet år etter utbetaling, opplever de at svært få kunder benytter seg av tilbudet.
– Folk bruker det ikke fordi rammevilkårene ikke gjør tiltakene lønnsomme. Vi har et mål om å redusere utslippene fra boliger vi låner ut til med 48 prosent fra 2023-nivå innen 2030, men vi kommer aldri i verden til å nå dette målet hvis det ikke er tydeligere støtteordninger til boligeiere, nå som det blir politisk enighet om lav fastpris på strøm.
Det sier Jørund Buen, direktør for bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge.
Han mener regjeringens fastprisavtale for strøm, kalt «Norgespris», som de la frem i mars, har skyld i at ikke flere setter i gang energibesparende tiltak i hjemmet sitt.
– Den lave, faste strømprisen som blir foreslått i Norgespris er gunstig for husholdninger, og sikkert et populært grep i et valgår. Samtidig fjerner den insentivene til å redusere energiforbruket og investere i energiløsninger som varmepumper eller solcelleanlegg.
Se hva energidepartementet svarer lenger nede i saken.
Måttet kutte stillinger
Markedet merker særlig mindre interesse for solcellepanel.
Solcellespesialisten, Norges største leverandør av solceller, må i år kutte mellom 50 og 100 stillinger grunnet lav etterspørsel.
TV 2 har spurt flere av landets største banker om etterspørselen etter slike miljølån.
DNB ser en dobling av miljølån fra 2023, men opplyser at det totale utlånsvolumet til grønne lån er lavt.
Nordea sier andelen av volumet for lån på energieffektivisering fortsatt er lave.
På samme tid ser flere av bankene en klar økning i volumet av grønne lån, som gir bankens beste rente for boliger som er mer energieffektive.
Avviser kritikken
Buen i Sparebank 1 Sør-Norge foreslår at fastpris og strømstøtte bare skal gjelde for et normalt årsforbruk av strøm, tilpasset klimaet der du bor.
Hvis du bruker mer enn dette, må du betale markedspris for resten.
Eventuelt foreslår han at det må utbetales lik støtte per innbygger, basert på en rimelig pris og et gjennomsnittlig klimajustert forbruk.
Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap), svarer Sparebank-toppen med at Norgespris handler om å beskytte folk fra høye strømregninger.
De mener det ikke er riktig at fastpris på strøm vil føre til at husholdningene i stor grad endrer adferd fremover.
– Det kan likevel tenkes at noen energitiltak som er marginalt lønnsomme i dag, kan bli vurdert som ulønnsomme etter innføring av Norgespris. Samtidig er det viktig å understreke at også med Norgespris vil mange energitiltak være lønnsomme å investere i årene som kommer.
Sæther understreker at de har styrket arbeidet med energieffektivisering.
– Gjennom denne stortingsperioden har regjeringen sørget for i overkant av fire milliarder kroner til energitiltak i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er mer enn det dobbelte av hva Høyre-regjeringen bevilget til samme formål i forrige stortingsperiode.
– Kan løse samfunnsutfordringer
Ifølge Sintef har en betydelig andel av landets boliger potensial for energieffektivisering, og særlig gjelder det for eneboliger.
Senterleder for Sintef Community, Ann Kristin Kvellheim, er klar på at det fremdeles er viktig å oppgradere boligen om du kan.
– For den enkelte kan man bedre inneklimaet i boligen sin, redusere energiregningen og samtidig bidra til å løse samfunnsutfordringer. For samfunnet er det en stor ressurs som finnes i bygningsmassen. Får man utnyttet deler av dette, kan det bidra til at man kan skalere ned eller unngå store utbygginger av energiproduksjon som har konsekvenser både i form av en kostnad og naturinngrep.
Kvellheim viser til at frigjort strøm kan brukes til å elektrifisere transportsektor og industri, som reduserer utslipp.
English (US)