Rekordsøking til friskoler: – Aldri hatt så mange elever

– Vi har vært veldig heldige, sier Sunniva Østerbø.

Hun har fått plass på Steinerskolen på Nordstrand til datteren som begynner i første klasse til høsten. Sønnen går i tredje klasse på samme skole. 

Steinerskolene er et alternativ til de offentlige skolene og har et større fokus på praktisk læring. Å få plass for datteren var ingen selvfølge for Østerbø. 

Det er nemlig rekordmange barn som har søkt skoleplass på skolen i år. 

Klassen datteren skal starte i etter sommeren, har 28 plasser og 78 søkere. Det er en kraftig økning fra året før. 

Og skolen på Nordstrand er ikke alene om å oppleve økt pågang. 

God opplevelse

Østerbø gikk selv på en steinerskole som barn og sier at det er flere grunner til at hun ønsker lik skolegang for sine barn. 

– Steinerskolen har en praktisk tilnærming til læring som jeg liker godt selv. Første trinn er en myk start med fokus på miljø og læring i bevegelse, forklarer hun. 

Men også fraværet av nettbrett og PC-er står høyt oppe på listen om hvorfor hun valgte steinerskolen.

– Det er viktig å se hverandre og ha øyekontakt. Noe som er lettere hvis læreren formidler pensum på egen hånd, istedenfor å forklare det ved hjelp av en skjerm, sier Østerbø. 

41-åringen frykter at barn kan gå glipp av viktige egenskaper hvis skjerm blir en for stor del av hverdagen. 

– Det er viktig at barn lærer å løse konflikter i virkeligheten. Det tror jeg man blir mer robust av. I tillegg er det viktig å takle kjedsomhet, sier Østerbø.

For å ikke kjenne på en konstant distraksjon, prøver Østerbø-familien også å minimere skjerm på hjemmebane.

Både for barn og voksne. 

– Vi prøver alltid å legge fra oss mobilen etter jobb og ha fokus på ungene. De kan ikke ha begrensninger hvis ikke vi også har det. Vi må vi være gode forbilder, sier Østerbø. 

Rekordmange søkere

– Vi har aldri hatt så mange elever som vi har fra høsten av, sier Hilde Lengali, leder for Steinerskoleforbundet. 

Hun forteller at foreldre kontakter dem og spør hvor de må flytte for å sikre barna sine skoleplass på en steinerskole, og at selv skoler som tidligere ikke har hatt ventelister, opplever stor pågang.

ALDRI FØR: Aldri før har så mange foreldre tatt kontakt med Steinerskolen, ifølge Hilde Lengali. Foto: Privat

Lengali tror at en av grunnene til flere søknader, er at mange foreldre ønsker mindre skjerm i undervisningen.

– En konsekvens av at regjeringen har brukt mye skjerm, er også mangel på praktiske ferdigheter eller mangelen på kunstneriske fag i skolen. Vi merker i aller høyeste grad at foreldre har blitt mer bevisste på dette, sier Lengali. 

Noe hun mener er forståelig. 

– Vi kjenner det selv, når man har sittet lenge foran en PC, blir man rastløs og vil gjøre noe praktisk.

I Steinerskolen brukes ikke skjerm før tidligst på femte trinn.

Økt pågang hos flere

Steinerskolen er ikke alene om en økning i interesse fra foreldre som ønsker en skjermfri skolehverdag. Også flere av Montessori-skolene opplever økt pågang og spørsmål om tema. 

– Basert på telefoner vi får fra foresatte og dialogen vi har med skolene, opplever jeg at mange er nysgjerrige og opptatte av skjermbruk hos oss, skriver Nina Johansen, daglig leder for interesseorganisasjonen for Montessori Norge. 

Også daglig leder Hanne Kristin Andersen ved Bærum Montessori-skole opplever at dette er et tema som opptar mange foreldre. 

– Foreldre tar opp skjermbruk under «åpen dag», de tar kontakt på telefonen og skriver om det i søknader, skriver Andersen i en epost til TV 2.

Kritisk til skjerm hos de yngste

Rektor Knut Erik Brændvang ved Marienlyst skole i Oslo sammenligner det å bygge digital kompetanse med å lære å kjøre bil. 

– Man trenger ikke å øvelseskjøre når man er sju for å være en god sjåfør når man er 18, sier Brændvang.

Skolen hans følger rammeverket og læreplanen til Utdanningsdirektoratet, men har likevel valgt å være en skjermfri skole i den grad det er mulig. 

– Hos oss er første til tredje trinn så å si helt skjermfri. Vi er kritiske til skjerm blant de yngste og mener at de skal ha andre ferdigheter på plass først, utdyper Brændvang. 

FEIL FOKUS: Knut Erik Brændvang mener at det er viktig å lære barn fornuftig bruk av skjerm og at det kun skal brukes til pedagogisk læring i skolen. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

Skolen har i mange år fått god respons på skjermbegrensningen, forteller han. 

– Over årene har vi jevnt og trutt fått flere henvendelser og søknader fra foreldre som ønsker mindre skjerm, bekrefter Brændvang.

– Feil fokus

Også kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har vært opptatt av å begrense skjermbruken blant de yngste elevene. 

Hun mener at de minste barna lærer grunnleggende ferdigheter bedre ved å bruke fysiske læremidler, og ønsker derfor flere bøker og mindre skjerm i skolen. 

Rektor Brændvang mener imidlertid at diskusjonen om skjerm ofte får et feil fokus. 

– Det er læring i veldig mye. Hvis tolvåringer skal lære om likeverd og inkludering, kan det for eksempel være pedagogisk å vise en videosnutt fra NRK Supernytt som en intro til temaet, forklarer han. 

Brændvang mener at diskusjonen ikke bør handle om «skjerm eller ingen skjerm», men at man skal være bevisst når man bruker digitale verktøy. 

– Hos oss brukes for eksempel aldri skjerm for at barna skal være stille i lunsjen. Man skal være bevisst når man bruker skjerm, og det skal begrunnes. Er læreren i tvil så skal det ikke brukes.