Har venta i to år etter voldtektsanmeldelse: – Oppleves nærmest som et nytt overgrep

3 hours ago 3



Vi er ganske mange som står i sånne saker. Man føler seg jo tråkka på og svikta av systemet, rett og slett.

Kvinna fra Helgeland er i slutten av 20-årene.

Høsten 2023 anmeldte hun en mann for voldtekt.

Mannen, som var mye eldre enn henne, var en hun hjalp gjennom et jobbrelatert oppdrag.

Kvinna leverte anmeldelsen umiddelbart, og ble selv avhørt samme måned.

Men det gikk atskillig tregere hos politiet da de skulle avhøre den siktede mannen.

Det ble gjort en del etterforskningsskritt i starten, men avhør av siktede har latt vente på seg av flere grunner, sier kvinnas advokat Silje Bredesen til NRK.

Først i slutten av august, to år etter at anmeldelsen ble levert, ble siktede avhørt.

Det mener Bredesen er altfor lang tid.

Kvinne med langt lyst hår - med svart jakke og lys topp - ser inn i kamera

Advokat Silje Olderskog Bredesen.

Foto: Kristoffer Sandven

Føler seg svikta av systemet

Uavhengig av årsak er det svært uheldig for fornærmede at etterforskninga drøyer slik ut i tid. Nærmere to år uten særlig framdrift er ikke forsvarlig, sier advokaten.

– For enkelte vil lang behandlingstid nærmest oppleves som et nytt overgrep. Hun har ikke lengre den tilliten til politiet som man bør ha.

Kvinna som anmeldte voldtekten sier at hun faktisk vurderte å trekke anmeldelsen, på grunn av den trege saksbehandlingen.

– Påkjenninga med å gå og vente er så stor, sier hun.

Advokat Silje Bredesen forteller at hun purrer jevnlig på politiet.

– Det har også blitt sendt anmodning til statsadvokaten i forsøk på å sikre progresjon i denne saka, sier hun.

Anders Kjøren er advokat til den anmeldte mannen

Kjøren mener også det er uheldig at det tar så lang tid med etterforskning.

– Dette gjør også at viktige bevis som kan bevise min klients uskyld kan ha gått tapt.

Den anmeldte mannen har blant annet oppholdt seg utenlands i perioder etter anmeldelsen. Men Kjøren nekter for at det er for å unngå avhør.

Advokat Anders Kjøren

Advokat Anders Kjøren.

Foto: Kjetil Nesgård

– Det er riktig at han i denne perioden har delvis vært i utlandet. Men dette har vært en del av hans vanlige reisemønster, og handler ikke om avhør.

Påtaleleder Roy-Ove Lunde i politiet i Nordland beklager at etterforskningen har tatt så lang tid.

Men tall fra politiet viser at dette ikke er den eneste saken som drøyer.

Prioritering et nødvendig onde

En oversikt fra Nordland politidistrikt viser at 101 saker i kategorien «voldtekt og mishandling i nære relasjoner» har ligget på politiets bord i mer enn tre måneder.

30 saker har ligget der i mer enn 12 måneder. Bare i Nordland.

I resten av landet merker politiet de samme utfordringene.

3700 flere saker på vent

Politiets årsrapport for 2024 viser at antall saker som har ligget på politiets bord i mer enn tre måneder, såkalte restanser, har økt med 3700 saker fra i fjor til i år.

Mange av dem blir liggende uten avgjørelse atskillig lengre.

1 770 flere saker blir liggende i mer enn 12 måneder, noe som er ei økning på 38 prosent fra året før.

– Jeg tenker at det er ei trist utvikling. Det handler noe om tilliten til politiet, sier leder i Politiets Fellesforbund Unn Alma Skatvold.

– Ei trist utvikling

Skatvold tror mangel på etterforskere er en del av årsaken.

Tidligere slet politistudentene med å få seg jobb – nå mangler det politi over hele landet.

Det merker de også i Nordland.

Påtaleleder Roy-Ove Lunde sier at de sliter med få besatt etterforsker-stillingene sine.

– Det fører til at vi i større grad prioritere de mest alvorlige straffesakene på bekostning av de mindre alvorlige.

Roy-Ove Lunde, påtaleleder Nordland politidistrikt

– Voldtektssaker er alvorlige og blir prioritert, sier Roy-Ove Lunde, påtaleleder Nordland politidistrikt.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Men politiet kjemper også andre aktører om etterforskerne, forteller Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund.

– Som nyutdanna etterforsker i Oslo tjener man 470.000 kroner i året. Når man får 200.000 kroner mer ved å starte i det private med bedre arbeidstid, er det ikke rart mange slutter.

Skatvold sier etterforskerne har det veldig tøft rundt omkring.

– Det er for få folk og sakene hoper seg opp. Det blir stadig nye prioriteringer, både fra Riksadvokaten og fra politisk hold, på hva man skal jobbe med.

Skatvold forteller at det får konsekvenser.

Unn Alma Skatvold leder av Politiets Fellesforbund

Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund.

Foto: Karoline Johannessen Litland

– Sjansen for å få lov til å bli god innenfor et fagfelt er blitt mindre, etter – og videreutdanning er vanskelig å få til. Hverdagen deres er blitt såpass tøff at veldig mange velger å forlate, de orker ikke å stå i det lenger.

Hva er løsninga på utfordringene?

– Løsninga er at man må jobbe for å beholde etterforskere. Det tar tid å bli god etterforsker. Her er det ingen tvil om at lønns – og arbeidsvilkårene spiller en viktig rolle.

Og som følger av lang behandlingstid, har det de siste årene vært mange eksempler på at straffedømte får kortere tid i fengsel.

Det mener advokat Silje Bredesen er nok en belastning for de fornærmede.

– Det vil naturligvis oppleves svært urimelig for fornærmede som ikke vil kunne få en tilsvarende «kompensasjon» for den lange behandlingstida, sier hun.

Publisert 16.09.2025, kl. 21.49

Read Entire Article