Ny rusreform:
Reaksjonene hagler inn etter regjeringen la frem den nye rusreformen fredag. Flere mener at det i realiteten ikke er en reform.
Publisert 25.10.2024 13:30 Sist oppdatert 17 minutter siden
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har omsider blitt enige om en felles narkotikapolitikk.
Fredag la de frem sin nye rusreform, som har vært på trappene lenge. Om lag 200 demonstranter hadde troppet opp utenfor.
Regjeringen foreslår å slå hardere ned på mindre narkotikalovbrudd, samtidig som tyngre rusavhengige skal slippe straff.
Lovforslaget kommer imidlertid ikke før neste år.
Dette er hovedtiltakene i reformen:
- Iverksette nasjonalt rusmiddelforebyggende program for barn og unge.
- Utrede årskontroll hos fastlege og fritak for egenandel hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser.
- Videreutvikle legemiddelassistert rehabilitering (LAR) slik at behandlingen blir mer helhetlig og treffer flere.
- Legge til rette for at det blir enklere for kommunene å etablere brukerrom.
- Handlingsplan mot stigmatisering som skal redusere stigmatisering og forskjellsbehandling av mennesker med rusmiddelproblemer.
- Opprette nasjonalt system for monitorering av rusmiddelsituasjonen i Norge.
- Ny handlingsplan mot overdoser som inkluderer rusmiddeltesting.
- Redusere gapet i forventet levealder mellom mennesker med rusmiddelproblemer og befolkningen ellers.
- Styrke det oppsøkende arbeidet i kommunene og målrette tilskudd til rusmiddelforebyggende tiltak.
- Styrke samarbeidet med bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivilligheten og ideell sektor.
- Videreutvikle behandlings- og oppfølgingstjenester i kommunene og sykehusene.
- Personer med erfaringskompetanse skal inkluderes i tjenestene.
- Gå i gang med nærklinikker, et brukernært tilbud med spesialisert behandling for personer med sammensatte lidelser.
- Bygge ut basistjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i alle helseforetak.
- Etablere behandlingstilbud til barn og unge, voldsutsatte kvinner med ruslidelser og etablere integrert ettervern.
(Kilde: NTB, regjeringen.no )
Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i brukerorganisasjonen Rio, er ikke imponert.
– Her føler vi at de går vekk fra hjelp og mer til straff, sier han til TV 2 etter forslaget ble lagt frem.
– Ser ikke at det er en reform
Johansen mener at «tiltakspakker» er en bedre beskrivelse på det regjeringen har lagt frem snarere enn en «reform», og peker på at det ikke er satt av noen penger til rusreform i statsbudsjettet.
– Det er mye gode intensjoner og gode ting, men vi ser ikke at det er noe reform, og vi ser heller ikke at det følger noe penger med, sier lederen i brukerorganisasjonen.
Totalt 363 mennesker døde av overdoser i Norge i fjor, FHI. Det er det høyeste tallet siden 2001.
– Det blir det ikke bedre av at de også foreslår at politiet skal få tilbake tvangsmidler, som justisministeren gir inntrykk av at de har mistet, mener Johansen.
I 2022 konkluderte riksadvokaten med at politiet sannsynligvis har utsatt flere tusen nordmenn årlig for ulovlige tvangsmidler, og kom samtidig med presiseringer for når de kunne bruke disse.
– Hva tenker du om at lovforslaget ikke presenteres før neste år?
– Det er jo egentlig fint. Vi håper at dette aldri går gjennom, og at politiet ikke skal kunne bruke uforholdsmessige tvangsmidler, sier Johansen.
Han mener likevel at regjeringen «drar beina etter seg», altså at de somler.
Det blir anslått at 400 langtidsplasser for rusbehandling vil bli lagt ned i nær framtid fordi regjeringen har kuttet støtten, ifølge Rusfeltets hovedorganisasjon.
– Det er allerede problemer med tilgang for helsetjenester for folk med alvorlig rusmiddelavhengighet, og så legger man ned 400 langtidsplasser, jeg har rett og slett ikke ord for hvor kritisk dette er for vår gruppe, sier Johansen.
– Strafferegime
I 2021 lanserte Solberg-regjeringen en rusreform der det ble forslått å avkriminalisere narkotika, men denne ble stemt ned av Ap, Sp og Frp.
Rusreformen som ble lagt frem fredag, er et slags motsvar på denne.
Partileder Guri Melby (V), som var en av dem som frontet avkriminalisering i 2021, reagerer også sterkt på regjeringens forslag.
– For det første er det helt feil å sette reform som merkelapp på dette. Det som lå i vår rusreform var en total endring av hele ruspolitikken, der vi skulle gå fra straff til hjelp til mennesker som er syke og som trenger hjelper, sier hun til TV 2.
Partilederen mener at regjeringen gjør det totalt motsatte.
– De tar det strafferegimet som vi har i dag, også skjerper de det, legger hun til.
Melby viser til overdosetallene fra de siste årene, og mener at tusen mennesker har «dødd på regjeringens vakt».
– Jeg er overbevist om at den trenden kommer til å fortsette hvis vi fortsetter det straffesporet som regjeringen nå følger, sier hun.
– De direkte konsekvensene for mennesker som bruker rus eller har befatning med rus vil være at politiet da vil ha en ganske truende og nedverdigende atferd. Dette tror jeg vil bidra til at det blir enda vanskeligere å få folk ut av et skadelig miljø og et skadelig rusbruk, legger partilederen til.
Skuffende
Daglig leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Ina Roll Spinnangr, sier budskapet fra regjeringen er «skuffende».
– Nå har vi ventet så lenge på denne reformen. Vi hadde 363 i fjor som døde av overdose, og da forventet vi at det skulle komme reelle tiltak, og ikke bare mer av det samme, sier Spinnangr.
– Hva hadde du håpet på?
– Jeg hadde håpet på mer nytenkning, og at man skulle komme med en faktisk reform. Når man bruker det ordet ligger det en forventning om at man skal gjøre noe nytt, og ikke bare fortsette med akkurat det samme man har gjort til nå, sier hun til TV 2.