Han vil beholde mer av pengene sine selv. Kan Rødt lære noe av dette, tro?

Mímir Kristjánsson (R) vil beholde mer av pengene sine selv. Det demonstrerer at Rødt har et for høyt skattenivå.

Rødts Mímir Kristjánsson slipper å gi pengene fra boksalget sitt til partiet. Han har fått unntak fra partiskattereglene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Stortingsrepresentant og forfatter Mímir Kristjánsson har bedt om – og fått innvilget – unntak fra Rødts skatteregime. Det melder Klassekampen.

Rødt opererer med en egen partiskatt for folkevalgte. I prinsippet er all offentlig støtte «partiets kollektive eiendom» og skal innbetales til partiet.

For heltidspolitikere fastsettes partiskatten som en «absolutt grense», ifølge partiets økonomiske retningslinjer.

Stortingspolitikere skal ikke tjene mer enn gjennomsnittslønnen i Norge pluss 20 prosent. Det tilsvarer 783.000 kroner. Resten tilfaller partiet, uansett hvordan det er tjent inn. «Slik at vi ikke rykker helt fra vanlige folks inntekt og livsvilkår», forklarte partileder Marie Sneve Martinussen til Dagens Næringsliv i vår.

Men for en av partiets største profiler blir det annerledes. I forbindelse med boken «Pabbi», om sitt eget og farens forhold til alkohol, får Kristjánsson beholde inntektene selv, på toppen av stortingsgodtgjørelsen. Partiledelsen har ikke begrunnet avgjørelsen offentlig.

Boken er allerede en suksess og har hatt et «helt uvanlig stort salg», ifølge forlaget Kagge.

Det er ikke så rart at man ønsker å beholde penger selv når man har gjort en betydelig ekstrainnsats. Men det er her det er så lett å møte seg selv i døren for Stortingets mest skatteivrige parti.

Det er ikke så mange år siden Rødt ville ha 100 prosent skatt på inntekter over 1,5 millioner kroner. Det er lett å foreslå når man ikke er i nærheten av å tjene 1,5 millioner kroner. På samme måte er det lettere å akseptere partiskatten når det ikke er store inntekter man går glipp av.

Kristjánsson begrunner søknaden overfor Klassekampen med at «det ville ha vore rart å gje frå seg pengane frå eit så personleg og privat prosjekt».

Dette rimer dårlig med at Rødt-politikere ikke skal «rykke helt fra vanlige folks inntekt». Dessuten er norsk økonomi full av personlige og private prosjekter skapt gjennom en betydelig ekstrainnsats og hardt arbeid. Det å starte en bedrift er ikke mindre edelt enn å skrive en bok om eget forhold til alkohol.

Gründere, selvstendig næringsdrivende og lønnsmottagere kan brenne for noe av personlige grunner. Private opplevelser kan gi motivasjon til å satse på en forretningsidé.

Mange aksepterer et høyt norsk skattenivå, selv om det er en økonomisk byrde både privat og for bedriften.

Andre synes det ville være rimelig om de fikk beholde mer av pengene selv. Akkurat som Kristjánsson.