3 hours ago
5
– Trusselnivået er økt. Vi ser at det utføres sabotasje i Europa som tyder på at russerne har økt innsatsen.
Det sier Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, til TV 2.
I høst har flere vestlige land advart om russisk etterretning, som vil så splid og spre frykt i Europa.
En av toppspionene som leder den undergravende virksomheten, har de ti siste årene vært Putins betrodde general i Russlands skyggekrig.
Han skulle egentlig bli diplomat i Norge.
– Vil skape kaos
I en felles kommentarartikkel i avisen Financial Times beskriver sjefene for amerikanske CIA og britiske MI6 truslene som de mest alvorlige siden den kalde krigen.
– De vil skape kaos i gatene i Europa, advarer sjefen for den britiske sikkerhetstjenesten MI5.
MI5-sjefen sikter til den russiske militære etterretningstjenesten GRU.
De siste årene har GRU vært knyttet til drap, sabotasje, skadeverk og dataangrep i en rekke land.
Verver digitalt
I årevis har Russlands militære etterretningstjeneste infiltrert europeiske lands forsvar og etterretningstjenester.
Etter at europeiske land har utvist over 450 russiske diplomater, bruker Putins spioner digital kontakt for å verve kilder og danne nye agentnettverk.
Det er et økt russisk behov for å forstyrre våpenleveransene til Ukraina.
Kriminelle rekrutteres på sosiale medier og utfører oppdrag for betaling.
Telegram og Tiktok brukes av GRU i vervingen, ifølge Dossier Center og The Insider.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil ikke bekrefte om dette er metoder som GRU bruker i Norge.
– Dette er arbeidsmetoder vi er klar over at GRU har benyttet i andre land, og det kan også skje her i Norge. Vi ønsker ikke å bekrefte om vi kjenner til konkrete tilfeller her i landet, sier seniorrådgiver Eirik Veum i PST til TV 2.
Dødelige pakker
Sabotasjetrusselen mot aktører involvert i norske våpenleveranser til Ukraina ble skjerpet tidligere i år.
Russiske planer om å ta livet av toppsjefer i europeisk forsvarsindustri er blitt avdekket og avverget. Lederen Armin Papperger i tyske Rheinmetall var ett av målene.
I Tyskland øker sabotasje- og spionasjetruslene fra russisk etterretning, melder Deutsche Welle.
Europeiske etterretningstjenester frykter at russerne forsøker å få transportfly til å styrte, skriver Politiken.
Tyske og britiske myndigheter mistenker at russisk etterretning står bak forsøk på å sende pakker som inneholder «ukonvensjonelle tennapparat» med transportfly, ifølge The Guardian og Tagesschau.
I sommer brant det på DHLs logistikksenter i Leipzig, rett før en slik pakke skulle lastes ombord på et fly, ifølge Tagesspiegel.
DHL-flighten var forsinket. Dermed oppsto ikke brannen ombord i flyet.
Sjefen for den tyske sikkerhetstjenesten BfV sier ifølge Tagesschau at dette var russisk sabotasje som kunne ha forårsaket en flystyrt.
Det har i år vært flere branner og angrep på infrastruktur, og russiske forsøk på sabotasje og forstyrrende aktiviteter i land som Storbritannia, Tyskland og Polen.
Landene rundt Nordsjøen er alvorlig bekymret, opplyste PST og tysk sikkerhetstjeneste til TV 2 i august.
Skulle til Oslo
GRU vil destabilisere Europa og undergrave støtten til Ukraina, heter det i en rapport fra den britiske tenketanken Royal United Services Institute (RUSI).
– De vil ta krigen til Europa, men vil ikke ha en krig med Nato, sa en kilde til New York Times tidligere i år.
Andrej Averjanov, som leder GRUs fordekte operasjoner mot Vesten, ble i 2022 forfremmet til nestsjef for GRU.
Nå leder 57-åringen GRUs avdeling for «spesielle aktiviteter».
Den russiske spiontoppen skulle egentlig bli diplomat i Oslo, ifølge The Insider.
Han hadde fått norsk visum, og var godkjent for jobben som assisterende militærattaché ved Russlands ambassade.
Men planene endret seg. Han dukket aldri opp i Norge.
Giftdrap og kuppforsøk
I år ble Averjanov ettersøkt av tsjekkisk politi, som betegner ham som farlig.
Hans agenter skal ha sprengt ammunisjonslagre i Tsjekkia og Bulgaria.
I 2023 dukket Averjanov opp på bilder fra toppmøtet mellom Russland og afrikanske land i St. Petersburg.
Senere skal han ifølge Le Monde vært involvert da Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin døde i en flystyrt.
Med presidentadministrasjonens velsignelse tok GRU-toppen kontroll over Wagner-leiehærens ressurser i Afrika, fastslår RUSI-rapporten.
Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, sier at Wagners aktiviteter ikke var så avhengig av Prigozjin som mange trodde.
– Å få dette under direkte GRU-kontroll har nok bydd på flere utfordringer, eksempelvis i Mali, sier Røseth.
Etterretningseksperten mener at Averjanov ser ut til å stort sett ha videreført mye av aktiviteten.
– Wagner var på mange måter et verktøy for å fremme Prigozjins interesser. Nå er det gjenværende mer et rendyrket instrument for den russiske stat, fortsetter han.
– Og det finjusteres under Averjanov til å potensielt være en stor sikkerhetstrussel i tiden fremover, sier Røseth til TV 2.
Andrej Averjanov har i flere år ledet en eliteenhet som knyttes til giftdrap og sabotasje.
Blant operasjonene som Averjanovs agenter anklages for, er nervegiftangrepet mot den tidligere dobbeltagenten Sergej Skripal i Salisbury.
Vestlige tjenester har også knyttet GRU-enheten til et kuppforsøk i 2016. Formålet var å hindre Montenegro i å bli medlem av Nato.
En russisk diplomat som tjenestegjorde i Montenegro under kuppforsøket, fikk senere nei av Norge til å jobbe ved Russlands ambassade i Oslo.
PST mente at diplomatens tidligere virksomhet ikke ville være forenlig med en rolle og status som diplomat i Norge, og satte foten ned.
Mystiske energivåpen
60 Minutes, Der Spiegel og The Insider har knyttet Averjanovs sønn til en GRU-operasjon rettet mot amerikansk personell og diplomater over hele verden.
Enhet 29155 skal ha brukt energivåpen til å nøytralisere ansatte i etterretningstjenestene, militæret, FBI og utenrikstjenesten.
I 2019 omtalte et russisk militærtidsskrift utviklingen av slike våpen, og at man hadde klart å lage våpen i betydelig mindre størrelse.
En tidligere GRU-spion har knyttet det såkalte «Havanna-syndromet» til et russisk våpenprogram.
Syndromet har fått navn etter at de uforklarlige angrepene først ble rapportert på Cuba i 2016.
Rundt 1500 hendelser var i 2023 rapportert inn fra 96 land, opplyste kontoret til USAs nasjonale etterretningsdirektør (ODNI), ifølge ABC News.
Over 330 amerikanere kan motta militærmedisinsk behandling for «Havanna-syndromet», viser en oversikt fra den amerikanske riksrevisjonen.
English (US)