Han og familien vil forsvare Israel med bønn og ikke våpen

– Det er ikke fordi blodet mitt er mer verdt. Jeg tjener landet mitt med spirituell beskyttelse, sier Yitzy Acherman (35) til NRK.

De jødiske fundamentalistene i Israel blir stadig flere og utfordrer landets høyeste domstol ved å nekte militærtjeneste.

Sjubarnsfar kaller det den rette vei.

Han er kledd i hvit skjorte og sorte bukser. Under har han et bønnesjal med hvite snorer som dingler langs buksebeina. På hodet en kippa.

– Bibelens ord

Nå sitter han på enden av et bord som er dekket til sabbat og banker pekefingeren på bibelen foran seg.

Som andre ultraortodokse mener han at bønn og læren om religiøse tekster er like viktig for Israels eksistens som å beskytte landet med våpen.

– Det er bibelens ord. Hvis du ikke gjør det, kaster jeg deg ut. Om det så er ved å sende Hamas eller på en annen måte , sier Acherman til NRK.

– Så du ser Hamas-angrepet som en hevn fra Gud for at Israel ikke lever etter bibelen?

– Hevn er et sterkt ord. Gud hevner seg ikke. Han viser oss vei på samme måte som jeg tar mitt barns hånd vekk hvis hun strekker seg mot en varm kokeplate, sier 35-åringen.

Airconditionanlegget durer over hodet hans.

Gradestokken viser over 30 grader, og den får bare brukes under sabbaten hvis den er slått på før den ukentlige høytiden begynner.

Det er en av de strenge reglene Haredi-jødene lever etter. De kan heller ikke kjøre bil eller bruke steke mat under sabaten.

Acherman sier han gjør alt for å beskytte barna fra påvirkning utenfra.

– Vi lever i en lukket boble. De får bare lytte til to radiostasjoner, som begge spiller religiøs musikk, og vi blokkerer internett og TV. Vi har sett hvordan det går når de kikker litt ut. Da forsvinner de, forteller han.

Men nå krever domstolen at de ultraortodokse sender sine sønner til hæren, og det har skapt oppstandelse.

– Vi frykter for å miste vår religiøse identitet. Disse unge mennene er ikke modne nok til å stå imot påvirkningen i den sekulære hæren, frykter Acherman.

Store protester

Helt siden Israel ble grunnlagt for 76 år siden har de dypt religiøse haredi-jødene sluppet militærtjenesten for å kunne studere hellige skrifter på fulltid.

Men i juni annullerte Høyesterett unntaksbestemmelsen.

De første 900 ble innkalt allerede i juli, og hæren er i disse dager ferd med å sende ut 3000 innkallinger til.

Det har ført til en bitter strid som truer med å velte regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu.

Ultraortodokse menn har flere ganger tatt til gatene på oppfordring fra sine egne rabbinere og det religiøse Shas-partiet, som er en del av Benjamin Netanyahus regjeringskoalisjon. Partiet truer med å bryte ut av regjeringen i protest mot avgjørelsen.

– Ingen av oss vil bli en del av den israelske hæren. Vi går heller i fengsel, sa en av demonstrantene til nyhetsbyrået AP denne uka.

Så langt har bare rundt 70 møtt opp for å tjenestegjøre i det israelske forsvaret (IDF), ifølge hæren.

Men de har både loven og den folkelige opinion mot seg.

Andre israelere har lenge forarget seg over å bære byrden for en voksende gruppe ultraortodokse, som nå utgjør over 13 prosent av befolkningen.

Og sinnet over særbehandlingen har vokst under krigen.

NRK møter Shira Bernhaker på gata i Jerusalem i det hun skal kjøre sin 19 år gamle sønn tilbake til militærleiren.

Hun forteller at både broren hans og faren er inn og ut av Gaza.

Søsterens sønner derimot er ikke sendt ut i krigen fordi de er ultraortodokse.

– Det er tungt. Hvis du bor her har du et ansvar, men det er samtidig vanskelig å si noe til en som lever et så annerledes liv, mener hun.

Men Yitzy Acherman mener hæren ser ned på religion og er spesielt farlig for religiøse menn.

– Det er ikke noe du kan endre på med noen nye regler, sier han, og viser til hærens løfter om å opprette egne enheter for haredi-jøder.

Han har selv en sønn på 14 år som om få år blir innkalt til militærtjeneste.

– Da håper jeg han gjør som meg. Og nekter, sier han.