Han kunne sone ut i samtaler med barna. På jobb følte lederen seg iblant som en flaskehals

41 prosent opplever mye stress på jobb.

Det viser årets State of the Global Workplace-rapport, en av verdens største studier om ansattes trivsel.

Hvem har ansvaret for å senke stressnivået i en bedrift – ledelsen eller de ansatte selv?

Industribedriften Hydro Energi satte spørsmålet på agendaen i fjor høst, etter at medarbeiderundersøkelser i årevis hadde vist det samme: stressnivået blant ansatte var skyhøyt.

Ledelsen inviterte 40 ansatte til å delta i pilotprosjektet «Life Balance Project».

Nå skal alle ansatte i Hydro Energi få samme tilbud.

Etter piloten svarte 9 av 10 at de lærte noe nytt om triggere for stress og avspenning. En av dem var Hans Aarre.

Hans Aarre og de andre deltakerne fikk pulsklokker som måler stressnivå, pulsvariasjon, søvn og kroppsbatteri. Foto: Øyvind Tveter

En coach hjalp dem med å teste pusteøvelser og isbading. De fikk pulsklokkerpulsklokkerMange moderne pulsklokker måler ikke bare puls, men også stressnivå, søvn, kroppsbatteri og HRV (Hjertevariabilitiet eller pulsvariasjon). og ble oppfordret til å dele tanker om hva som gir og tar energi.

Men hvor privat vil man være med kolleger?

Og kan sjefen be deg ta «gode valg» på fritiden for å fungere optimalt på jobb?

– Jeg ble en flaskehals

Hans Aarre gikk inn i prosjektet med ønske om endring i eget liv.

– I perioder opplevde jeg stort arbeidspress som førte til mye stress. Jeg ble mentalt veldig sliten. Så sliten at jeg risikerte å gå på en smell, forteller han.

På jobb sjonglerer avdelingslederen mellom prosjekter, personalansvar og møter.

Høsten 2021 opplevde han at møtene ble flere. Iblant hadde han flere store prosjekter samtidig.

Gradvis følte han seg mer og mer bakpå. Så ble tålmodigheten kortere.

Om en ansatt trengte hans hjelp, kunne han svare: «Dette må dere bare fikse!» før han løp videre til neste møte.

Senere sa en kollega: «Nå er du ikke tilstrekkelig til stede for teamet ditt».

– Som leder skal jeg hjelpe teamet mitt til å være effektive. Når jeg til tider var for opptatt, ble jeg i stedet en flaskehals.

Hans Aarre er avdelingsleder for forretningsutvikling i Hydro Energi. Foto: Øyvind Tveter

Etter ti timer søvn kunne han fortsatt føle seg utslitt. På jobb begynte han å sone ut i møter.

– Merket du dette på hjemmebane også?

– Det var nok mer de på hjemmebane som var slitne av at jeg aldri hørte etter.

«Nå følger du ikke med, pappa», kunne barna si, mens de fortalte om noe gøy som hadde skjedd på skolen.

Aarre fikk en vekker da pulsklokken han fikk under pilotprosjektet viste hva som stresset ham.

– Stress er smittsomt

Organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen kjenner igjen Aarres opplevelser. Han jobber med lederutvikling i Execu.

– Langvarig stress er smittsomt, sier han og forklarer:

– Man orker kanskje ikke å imøtegå folks følelser, kan bli kortfattet og oppfarende, få dårlig søvn og konsentrasjon.

– Er det nok fokus på hvordan ledere har det?

– Ofte er de mye overlatt til seg selv. Det er bra at medarbeidere får mest oppmerksomhet, men det trengs nok flere tilbud for ledere.

Han roser Hydro Energi for å tilby ansatte mer enn «strekk og bøy» i lunsjen. Men han tror ikke det er for alle.

– Arbeidsgiver bør ha et bredt tilbud, som også treffer dem som ikke synes pulsklokke er kult. Hvis ikke kan det oppleves som forskjellsbehandling.

Endringene som virket

På dager med svært mange møter, viste pulsklokken at Aarre hadde stresset hele dagen. Han merket det ikke selv. Men etter slike dager følte han seg som en vaskefille.

Å løpe før jobb ga motsatt effekt. Da varte kroppsbatteriet lenger gjennom arbeidsdagen, ifølge klokken.

Hans Aarre sier han har mer overskudd til familien nå. Her møter han kona Helen Eidsaa i døren etter løpetur. Foto: Øyvind Tveter

Nå sørger han for å ha noen blanke rom i møtekalenderen hver uke. Da forbereder han møter, planlegger og reflekterer.

– I ti år fokuserte jeg veldig på å prestere. Nå har jeg fått tid til å tenke kreativt igjen.

Studier viser at pulsklokker måler pulsen relativt nøyaktig i hvile og ved lettere aktivitet. Ved høy puls er den mer unøyaktig.

Aarre stoler ikke blindt på klokken og tenker ikke at den har endret livet hans.

Men den har hjulpet ham å forstå fordelene ved en balansert livsstil.

Sender ikke mail om kvelden

Aarre husker den elektriske stemningen da han og kollegaene isbadet i vinter. Og da de gjorde pusteøvelser sammen på jobb.

Prosjektet viser at Hydro tar stress som problem på alvor, tenker han.

For å snakke med kolleger om mental helse, mener han brøt ned barrierer:

– Man vil jo gjerne fremstå som vårt beste jeg på jobb. Men i samtalene var folk veldig åpne. Det føltes ikke privat å innrømme at jeg stresset. Eller at jeg kan ha en dårlig dag etter lite søvn. For det gjelder jo for alle.

Selv er han blitt bevisst på å ikke sende sine ansatte e-post på kveldstid.

– For jeg vet hvordan det er å sitte i den andre enden.

– Vanskelig å ta fri

Hans Aarre illustrerer «flinkis-kulturen» Hydro Energi har hatt i mange år, forteller HR-leder Nina Thue.

– Tendensen har vært at alle skal være på hele døgnet, og at det oppleves vanskelig å ta fri, forteller hun.

– Du kommer på jobb med det du tar med hjemmefra, og motsatt. Hvor mye kan vi be folk om å endre sine liv på fritiden? Det er et etisk dilemma, sier hun.

– Hvor tenker du grensen går?

– Det er opp til hver enkelt å teste ut tiltak i eget liv. Vi ber ingen om å dele data fra pulsklokken med oss.

– Hvem har ansvaret for å få ned stressnivået blant ansatte?

– Hovedsakelig arbeidsgiver. Det er også vårt ansvar å hjelpe ansatte til å finne måter å redusere stress på.

– Min teori er at hvis alle ansatte tilstreber en bedre livsbalanse, vil det kollektivt bidra til å redusere stress.