Han har jobbet for 11 finansministre – nå har han noe på hjertet om årets store suksessbok

Tidligere finansråd Tore Eriksen har lest vinterens boksensasjon «Landet som ble for rikt». Med nesten 40 år erfaring som embetsmann tar han et kraftig oppgjør med boken.

Mangeårig finansråd Tore Eriksen har lest vinterens boksensasjon. Foto: Stein J. Bjørge

Tore Eriksen (77) har vært toppbyråkrat i Finansdepartementet i flere tiår. Knapt noen har sittet så tett på utformingen av den økonomiske politikken i Norge så lenge.

Også han har lest vinterens boksensasjon «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte.

Bokens innhold og voldsomme gjennomslag gjør at han i dette intervjuet bryter tausheten tidligere toppembetsmenn pålegger seg.

– I Finansdepartementet og andre steder der politikk blir til, må man være pinlig nøyaktig med fakta og beskrivelsen av saksforhold. Man må hele tiden spørre seg om den historien man forteller er troverdig. Ellers blir rådene ikke lyttet til.

– Lever Holtes bok opp til disse kravene?

– Nei, det synes jeg ikke. Boken er velskrevet og treffer tidsånden, men den virker selektiv i bruk av tall og fortegner store deler av den økonomiske historien, sier Eriksen.

Aftenposten har bedt Holte om en kommentar til dette. Han har ikke svart.

Politikerne teller

Bokens har fått kritikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), forskere og andre økonomer. Holte har tatt til motmæle.

Eriksen synes kritikken er på sin plass. Men med sin bakgrunn har han noe å tilføye.

– Jeg synes Holte nedvurderer politikernes rolle, til dels på en lite snill måte. Mitt bilde er at vi har gode og hederlige politikere, sier han.

Faglige råd og politikk virker sammen.

– Uten flinke politikere hjelper det lite om embetsverket kommer med aldri å gode råd. Politikerne må omsette rådene til politikk som bærer overfor Stortinget og det norske folk. Dette er ikke mindre krevende enn å komme med gode faglige råd.

– Er du så positiv til politikerne fordi du har jobbet så tett med dem hele yrkeslivet?

– De arbeider for det de tror på.

Eriksen reagerer også på Holtes inndeling i helter og skurker blant politikere og byråkrater.

– Det er klart enkeltpersoner er viktig, men bak statsrådene står det et lag med hjelpere i departementene.

Tidligere toppembetsmann Tore Eriksen bryter tausheten etter å ha lest vinterens boksensasjon. Foto: Stein J. Bjørge

Synden kommer

I Holtes bok kommer synden inn i norsk økonomi fra 2013. Den tar form av et Oljefond som er blitt svært stort. Alle pengene i fondet gjør at politikerne sløser, er Holtes budskap.

– Politikerne er blitt mer slepphendte i takt med at fondet er blitt så stort, sier Eriksen.

– Men vi har med noen unntak ligget lavere en handlingsregelen, som nå har 3 prosent uttak fra Oljefondet som årlig norm.

– Hvor har pengene på statsbudsjettene havnet?

– Vi har jo bygd mye veier de siste årene, vi har subsidiert elbiler for å nå klimamålene og det har særlig vært sterk vekst i alderspensjoner og andre overføringer.

Holte vil gi mer av statens penger direkte til folk.

– Det er jo allerede slik ved at en stor del av offentlige utgifter er overføring av penger til personer og næringsliv, for eksempel i form av pensjoner og subsidier, sier Eriksen.

– Men kan du med hånden på hjertet si at all bruk av oljepenger har vært fornuftig?

– Nei, det kan jeg selvfølgelig ikke. Det har forekommet sløsing, og det forekommer fortsatt.

Suksessbok: Det samlede opplaget til Martin Bech Holtes bok er oppe i 53.000. Foto: Sigurd Bjørnestad / Aftenposten

Store kutt i utgiftene

Forfatter Holte vil kutte skattene og offentlige utgifter i størrelsesorden 300–400 milliarder kroner. Statsbudsjettets utgifter er rundt 2000 milliarder kroner i år.

Eriksen har vært med på mange skatteopplegg i sin karriere.

– Det er helt urealistisk å forespeile noen så store skattekutt og så store kutt i offentlige utgifter. Jeg tror rett og slett det norske folk ikke ønsker dette. Jeg har heller ikke sett budsjettforslag fra noen partier med kutt i nærheten av denne størrelsen, sier han.

Holtes skattekutt skal skje samtidig med at alderspensjonistene blir stadig flere. De skal ha sin pensjon.

– I tillegg vil det bli økende behov for hender og penger innen eldreomsorg. Vi i skal også satse vesentlig mer på forsvaret. Regnestykket går ikke opp med Holtes svært store skattekutt i tillegg, sier Eriksen.

Utgiftene fester seg

Under pandemien 2022 gikk offentlige utgifter og bruken av oljepenger kraftig opp.

– Vi har ikke klart å redusere pengebruken etter pandemien. De høye utgiftene har bitt seg fast, sier Eriksen.

Holte beskriver en offentlig sektor som eser ut på grunn av alle oljepengene. Eriksen minner om at offentlig sektors andel av samlet sysselsetting har vært konstant i flere tiår.

– Offentlig forbruk har også ligget stabilt som andel av det vi samlet bruker av varer og tjenester i økonomien. Så det er feil at det har vært fullstendig frislipp i offentlig sektor, sier han.

Holte skiver mye om sløsing og svak effektivitet i offentlig sektor.

Eriksen er opptatt av at tilgangen på arbeidskraft vil vokse lang mindre i årene fremover enn vi har vært vant til. Befolkningens sammensetning vil endre seg.

– Vi ser dette allerede i form av skolenedleggelser og kommunenes bruk av dyre vikarbyråer i helse og omsorg.

– Konkurransen om arbeidskraften vil bli enda sterkere. Det må også staten og kommunene forholde seg til, og det er nokså sikkert at den veksten vi har sett i offentlig sektor ikke kan fortsette, sier han.

I helse og omsorg jobber mange kvinner.

– Jeg er forundret over at Holte ikke skriver noe om kvinnenes inntog i det lønnede arbeidsmarkedet i 1970- og 1980-årene. Dét forandret Norge!