Han ble slått ned. Staten skulle ta regningen. Etter flere år mangler fortsatt titusener i erstatning.

Dommen fra tingretten var klar: Ørjan Sæle skulle ikke betale en krone for tannbehandlingen selv. Likevel har han brukt flere år på å få penger fra staten.

– Jeg er bare utslitt av hele prosessen, sier Ørjan Sæle (45).

De siste tre årene har han sittet timevis bak PC-skjermen i leiligheten. Han har lest norske lover, forskrifter og rundskriv. Han har sendt haugevis av e-poster og snakket i telefonen med flere titalls mennesker i minst seks statlige etater.

Utestående fra kontoen hans er flere titalls tusen kroner i erstatning. Penger han ble lovet at han ikke skulle betale selv.

– Dette er offentlige enheter som liksom skal hjelpe og veilede dem som har behov for det. Det eneste de gjør, er å skrive lange, kompliserte svar.

En dramatisk hendelse for over ti år siden er utgangspunktet for det hele.

Slått i ansiktet – mistet tre tenner

En oktoberkveld i 2013 hørte Sæle høylytt bråk utenfor leiligheten i Oslo. Fra balkongen så han en mann og en kvinne krangle i gaten nedenfor.

Hun skrek og gråt. Mannen presset kvinnen opp mot en bil. Sæle bestemte seg for å gå ut og forsøke å stanse krangelen.

Tannlegen som vitnet i rettssaken, sa at Sæles skade må følges opp resten av livet. Nervene i fortennene vil alltid være døde.

«Han må påregne langvarig og dels smertefull behandling», står det i dommen fra Oslo tingrett.

Mannen ble dømt til seks måneders fengsel. Og han måtte betale for Sæles foreløpige utgifter for tannbehandlingen i tillegg til oppreisning. Han ble også dømt til å betale alle fremtidige utgifter som kommer som følge av skaden.

Men det skulle vise seg å bli vanskelig å få penger refundert.

Avslag på voldsoffersøknaden

Syv år senere, i 2020, begynte det å verke i tennene. Sæle hadde fått en betennelse i roten på den ene fortannen. Han måtte operere ut tannen og bruke én-tanngebiss i ni måneder før titanimplantat ble satt inn.

Avstøpninger av Sæles tenner som er gjort i forbindelse med tannbehandlingen. Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Han hadde fått beskjed om å søke til Kontor for voldsoffererstatningKontor for voldsoffererstatningKontor for voldsoffererstatning behandler søknader og utbetaler erstatning til personer som har vært utsatt for volds- og seksuallovbrudd. for skaden. På den måten skulle han slippe å ha direkte kontakt med skadevolder.

I juli 2021 sendte han søknaden for å få utgiftene for den dyre tannbehandlingen refundert. I november kom avslaget.

Sæle fikk ikke dekket 55.335 kroner.

Siden den gang har han vært i kontakt med en rekke instanser. Han har brukt flere titalls timer på å finne ut av hva som skjedde.

Han er blitt fortalt helt forskjellige ting:

• Kontor for voldsoffererstatning, ErstatningsnemndaErstatningsnemndaKlageorgan for vedtak fra Kontor for voldsoffererstatning frem til 2023. og SivilrettsforvaltningenSivilrettsforvaltningenTok i 2023 over klagebehandlingen for Erstatningsnemnda. har vært uenige med Sæles tannlege, HelfoHelfoEtat under Helsedirektoratet som forvalter folketrygden og behandler søknader om refusjon av helseutgifter. og Helsedirektoratet om hvem Sæle skulle søkt å få dekket utgiftene hos først.
• Voldsofre har plikt til å forsøke å begrense summen før de søker voldsoffererstatning. Kontor for voldsoffererstatning mente Sæle burde søkt om penger fra Helfo før han søkte voldsoffererstatning – samtidig som Helfo sa det ikke var noen penger å få.

Slik ble Sæle sendt frem og tilbake mellom statlige instanser og klageorganer i tre år.

Først etter fire runder med staten fikk Sæle delvis medhold. Han fikk refundert utgifter for tannbehandlingen som fant sted i 2021.

Men fortsatt er det 29.233 kroner for tannbehandlingen i 2020 han ikke får dekket.

Hvorfor?

Sivilrettsforvaltningen mener Sæle skulle søkt til Helfo om disse pengene. Samtidig mener Helfo det ikke er noe å hente hos dem, fordi det er for lenge siden den tannbehandlingen fant sted. Den begynte allerede i 2013.

Igjen sitter Sæle med regningen. Han har også brukt 7000 kroner på advokathjelp i saken.

– Svarene inneholder så mange referanser til lover og tidligere avgjørelser at det umulig kan forventes at en vanlig dødelig skal klare å navigere seg gjennom alt dette, sier Sæle.

Ble utbrent

Sæle er blitt utmattet av det hele. Etter at han fikk avslag på klagen til Erstatningsnemnda, ble han sykmeldt i nesten et år.

Her på Manglerud i Oslo ble Ørjan Sæle slått i ansiktet i 2013. Han bor fortsatt i området. Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Legen sa Sæle var utbrent. Han mener selv at saken har vært svært belastende for ham. Det har forsterket traumene han fikk etter voldshendelsen.

– Periodene som har vært tyngst, har vært når jeg har fått avslag og har måttet sette i gang prosessen med å utarbeide en ny klage.

Det er han ikke alene om, ifølge Hanna Buer Haddeland, som har forsket på voldsoffererstatning.

Forsker: Kan få skadevirkning

– Det er problematisk at voldsutsatte ender opp med å bruke masse tid og energi på å søke om å få dekket utgifter som direkte knytter seg til voldshendelsen, sier Haddeland.

Situasjonen til Sæle viser hvor komplisert regelverket er, ifølge forskeren.

– Når reglene er såpass komplekse at ulike offentlige etater, som Helfo og voldsoffererstatningsmyndighetene i dette tilfellet, ikke er tydelige på hvor tapet skal dekkes, vil åpenbart den voldsutsatte også slite med å navigere i regelverket.

Prosessen kan derfor oppleves svært belastende, sier Haddeland. Det viser også intervjuer hun har gjort om ordningen med rammede etter 22. juli.

– Selve søknadsprosessen blir da en form for sekundær viktimisering, hvor prosessene som følger etter selve voldshendelsen, også får skadevirkning, sier hun.

Aftenposten har tatt kontakt med alle partene om denne artikkelen. Vi har kontrollert opplysningene som fremkommer i saken, i tillegg til å stille nye spørsmål. Ingen av partene innrømmer feil, og de står ved vurderingene de har gjort. Skadevolder er også orientert om artikkelen.