Han betaler prisen

Alexander Steen Olsen vant for første gang i verdenscupen. Det ble en triumfdag for det norske laget. Foto: Marco Trovati, AP / NTB

Lucas Braathen er stolt over eget valg. Men dette kommer han til å savne.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Lucas Braathen brakte brasilianske rytmer til Sölden, men på pallen var det rødt, hvitt og blått.

Nummer én: Alexander Steen Olsen. Nummer to: Henrik Kristoffersen. Nummer tre: Atle Lie McGrath.

Og på fjerdeplass: den norske utbryteren Lucas Braathen.

Sesongåpningen hadde det meste. Manuset kunne ikke vært skrevet bedre. Bak dramatikken ligger tre historier.

1. Den norske kulturen

Alpint er en svær idrett. Det er langt fra gitt at Norge skal kjempe i toppen.

Men norsk alpint har vært en vedvarende suksesshistorie siden begynnelsen av 90-tallet.

Den kulturen som er skapt, bør bli til en lærebok. Her er det mye å hente både for andre idretter, næringslivet og alle prestasjonsmiljøer.

Før en stjerne slukner, skinner en ny.

• Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus ble til Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud.
• Så kom Henrik Kristoffersen og Aleksander Aamodt Kilde, før Lucas Braathen og Atle Lie McGrath slo gjennom.
• Nå er enda en nordmann i ferd med å etablere seg i verdenstoppen.

Alexander Steen Olsen har virket svært spennende en god stund. Søndag vant han sitt første verdenscuprenn. 23-åringen sto imot presset – og forsvarte ledelsen fra 1. omgang.

Etterpå pekte McGrath (24) på noe viktig. Han fortalte hvordan han og lagkameraten presser hverandre til det ytterste på trening.

Den ene dagen kan Steen Olsen være et par hundredeler foran. Den neste er det motsatt.

2. Braathens comeback

Dette var kulturen Lucas Braathen forlot. Og det er den han kommer til å savne.

Da McGrath suste inn til ledelse, løp Braathen bort til kameraten. De omfavnet hverandre.

Lucas Braathen løp mot Atle Lie McGrath. Foto: Alessandro Trovati, AP / NTB

Men de er ikke lenger lagkamerater. De fulgte hverandre i oppveksten, men har valgt hver sin vei.

Det kommer ikke til å bli det samme. De vil fortsatt møtes rundt omkring i verden, men det er som konkurrenter.

Soloprosjektet med Brasils farger og Red Bull på hjelmen gir kommersielle muligheter. Det gir Braathen også den friheten han ønsker. Men han betaler en pris, og den blir tydelig på dager som denne.

For Braathen føltes dagen likevel også som en seier. Han fikk startnummer 41. Et sent nummer er en enorm ulempe fordi forholdene blir vanskelige. Men han kjørte seg langt opp – og pallen glapp så vidt.

Etter den prestasjonen er det ingen tvil om at han igjen er blant verdens beste. Det vil komme dager i vinter der han står øverst på pallen.

For McGrath var denne dagen fortellingen om en helt spesiell kultur. Braathen vektla en annen historie.

– I dag er et prakteksempel på hva som kan være effekten av å gå sin egen vei, sa han til VG.

Da han kom i mål, danset han. Publikum elsket showet.

Lucas Braathen danset. Foto: Marco Trovati, AP / NTB

3. Fellesskap mot stjernene

Henrik Kristoffersen har selv utfordret det norske systemet. Han har tilbrakt flere sesonger på utsiden av laget. Søndag omfavnet han kulturen.

Han nøret opp under «oss mot Lucas Braathen».

Denne kampen vil prege hele sesongen. For ikke bare kjører Braathen solo, også legenden Marcel Hirscher gjør comeback med Red Bull på hjelmen.

Braathen og Hirscher har et helt spesielt talent og vilje, og de har store selskaper i ryggen.

Men de mangler det norske samholdet. Kulturen i alpinlandslaget går aldri av moten.