Halvparten av studieplassene står tomme: – Det er tøft å være lærer

– Det er faktisk veldig gøy å være lærer. Det er nok tøft, men det er de fleste yrker uansett.

Det sier Silje Heløe Kjær-Olsen, tillitsvalgt og lærerstudent på femte året på UiT – Norges arktiske universitet, til NRK.

De siste årene har antall studenter som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning falt kraftig. Derfor besluttet UiT, i håp om å tiltrekke seg flere studenter, å fjerne opptakskravene til lærerstudiet.

Resultatet? 212 av 445 studieplasser står ledige, hvorav ett av studiene kan skilte med ni av ti studieplasser står tomme.

– Vi er nødt til å gjøre noe med statusen til det å være lærer, sier hun.

• Flere lærere har forlatt yrket, og flere kan være på vei ut. Læreren Asgil har 4,2 minutter til hver elev i uka.

Ni av ti plasser ledige

Verst sto det til på lektor i realfag (master), hvor hele 22 av 25, altså 88 prosent av plassene, sto tomme ved studiestart, ifølge Utdanningsnytt.

Selv om lektorutdanningen bare har tre studenter i år, skal tilbudet opprettholdes.

– Foreløpig har vi ingen planer om å ta bort noen utdanningstilbud. Dette er et utdanningstilbud som er veldig viktig for skolene i regionen, og er lærere samfunnet trenger, sier Jens Breivik, assisterende instituttleder på UiTs lærerutdanning.

Lavest ledighet er det på masterstudiet for å bli grunnskolelærer, hvor 36 prosent av plassene sto tomme i høst.

– Vi har de samme utfordringene her i Tromsø som det vi har nasjonalt. Og vi ser at det har forverret seg etter pandemien, sier studieprogramleder for grunnskolelærerutdanningen i Tromsø, Kari-Anne Sæther.

I likhet med lektorstudiet i realfag, sliter også lektorstudiet i språk og samfunnsfag med å tiltrekke seg studenter. Ved studiestart i høst sto 61 prosent av studieplassene fortsatt tomme, etter at bare 39 studenter begynte på utdanningen.

– Vi ønsker flere studenter her på Campus Tromsø også. Jo flere studenter vi har, jo mer muligheter for fagvalg.

Sæther håper at desentraliserte og nettbaserte studietilbud, samt dialog med studentene selv kan hjelpe.

Hun forteller at universitet nå skal i gang med et eget arbeid for å se på grunnskolelærerutdanningen.

• Vil legge til rette for at flere tar desentralisert lærerutdanning. Det ga Bjørn (50) en ny sjanse.

Fremtidens utdanning

Det er allerede satt i gang flere tiltak for å øke søkertallene – blant annet er de tidligere opptakskravene fjernet. Dette har gjort at lærerstudiet nå stiller krav om generell studiekompetanse.

Tillitsvalgte Silje Helø Kjær-Olsen forteller at dette har gitt en liten oppgang for universitetet.

– Men vi må sette i gang skikkelig nå, og jeg tror faktisk vi er nødt til å få midler til å gjøre det. Ting koster penger, sier hun.

Når man nå skal se på andre måter å organisere grunnskolelærerutdanningen på, ønsker universitetet å gå foran i dette arbeidet.

– Vi har allerede begynt å se på hvordan vi skal lage fremtidens grunnskolelærerutdanning i Tromsø, sier Jens Breivik, assisterende instituttleder på UiTs lærerutdanning.

– Hva gjør det med studiemiljøet at studiet ikke er så populært lenger?

– Vi ønsker oss flere studenter, og flere studenter gir et bedre studiemiljø, mener han.

Alle må dra lasset

Selv mener han fasilitetene og underviserne ved studiet er gode.

– Og studentene som er her er veldig bra studenter.

Noe av årsaken til studentmangelen ved UiT, tror Breivik skyldes omdømmet til læreryrket.

– Det er og et internasjonalt fenomen. Mye av forklaringen er omdømmet og lærerhverdagen.

Han mener det er viktig at utfordringene og problemene kommer frem, slik at man ta tak i dem.

– Hvem sitt ansvar er det å snu den trenden, og skape et bedre omdømme?

– Det må vi gjøre i lag. Vi som utdanner lærere, skolemyndighetene og lærerne selv. Og media må hjelpe til, sier Breivik.