Hæren skal blir yngre!

Hæren skal vokse fra én til tre brigader frem mot 2036. Da vil gjennomsnittsalderen til våre soldater bli yngre. Hvilke utfordringer byr dette på og hvordan skal vi løse disse?

FORSVARET SKAL VOKSE: – Skal vi beholde de beste kvinner og menn må vi være en attraktiv arbeidsgiver, skriver hærsjefen Lars Lervik, her med statsminister Støre på øvelsen Cold Response i 2022. Foto: Martha Holmes / VG

torsdag 19. september kl. 12:06

<-LARS LERVIK

generalmajor, sjef Hæren

I Hæren er vi stolte av at vi sammen med resten av Forsvaret forsvarer vår frihet og vårt demokrati – hjemme og ute, hver dag, hele året.

Vi er stolte av innsatsen til våre soldater i den daglige tjenesten, på vakt på grensa og de kongelige residenser, samt under oppdragsløsning i utlandet.

For å møte sikkerhetssituasjonen vi nå står i sier den nye langtidsplanen for Forsvaret at Hæren i praksis skal tredobles.

Hovedutfordringen som ligger foran oss på personell og kompetanseområdet er todelt. Vi må ta vare på personellet vi har, og vi må rekruttere flere.

Les også: Tid for handling i Forsvaret

For å lykkes med veksten er vi avhengig av å beholde flest mulig av de vi har.

Dette erfarne personellet vil danne ryggraden i fremtidens hær. Deres erfaring og faglige kunnskap vil være avgjørende når Hæren blir yngre og vi skal bygge nye avdelinger.

Skal vi beholde de beste kvinner og menn må vi samtidig være en attraktiv arbeidsgiver.

Forsvarsstaben jobber derfor med nye tiltak for å både beholde ansatte og rekruttere flere militære så vel som sivile.

Sluttrapporten fra forsvarssektorens lønns- og insentivprosjekt gir en rekke anbefalinger knyttet til lønn og virkemidler, samt andre tiltak som behov for økt grad av fleksibilitet og forutsigbarhet.

Anbefalingene i rapporten opplever jeg som et godt utgangspunkt. Og jeg er spent, positiv og utålmodig på hvordan vi som organisasjon nå tar anbefalingene i rapporten fra «godt sagt til godt gjort».

For å beholde de vi har, og ikke minst for å rekruttere, skal vi systematisk bygge soldater og avdelinger som lærer og vokser.

Dette skal vi gjøre med satsning på lederutdanning, livslang læring og systemtrening.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Foto: Helge Mikalsen / VG

Den grunnleggende utdanningen for de som skal lede fremst har vært det viktigste satsningsområdet for oss i Hæren de siste årene.

Vi er på riktig vei. Hæren må gi landets beste lederutdanning fordi det er lite som er vanskeligere enn å lede kvinner og menn i strid. Det er også viktig for at vi skal ha en sikker og forsvarlig daglig tjeneste.

Det viktigste grepet vi i Hæren har gjort er å satse på Hærens lagførerskole. Her gjennomfører elevene ett års utdanning, med styrking av ledelse, kultur, profesjon, og våpenvise fagutdanninger.

Dette følges opp av et år praksis der våre unge ledere under veiledning leder en avdeling med rundt 10 soldater.

Denne utdanningen er populær, i år hadde vi 1598 søkere til 330 plasser.

Les også: Tidligere forsvarssjef slår alarm om personellkrise i Forsvaret

Den grunnleggende lederutdanningen er viktig, men langt fra nok for å sikre kompetente og tilfredse medarbeidere gjennom et yrkesliv.

Derfor har vi lansert et initiativ under merkelappen «livslang læring». Den enkelte skal få tilført den militære kompetansen de trenger i ulike funksjoner gjennom karrieren, samt kunne kombinere jobb og utdanning i Forsvaret med sivil utdanning.

Dette skal gi verktøyene som kreves for å balansere oppdrag og risiko, samtidig som de opplever å være del av en organisasjon der læring og utvikling er i høysetet.

I tillegg til fokuset på individuell utvikling av individet, må vi fortsette å sikre at våre soldater kan løse sine oppdrag som del av en avdeling.

Det er som avdelinger vi løser våre oppdrag og derfor skal vi prioritere at våre avdelinger får ressursene til å trene seg selv og sammen med resten av Forsvaret.

Øvelser som Nordic Response 2024 og andre store NATO-øvelser er viktige bidrag til nettopp dette. Disse øvelsene gjør også at vi får trent med våre allierte på hvordan vi sammen skal forsvare vår frihet.

Gjennom å trene sammen lærer vi av hverandre, utvikler felles prosedyrer og ikke minst bygger tillit – tillit som er helt avgjørende i en skarp situasjon.

Foto: Helge Mikalsen / VG

Hvordan får vi alle på plass frem mot 2036? Selv om jeg ikke bokstavelig løser Sudoku hver dag, er dette et egnet bilde på det vi skal få til når vi sammen med resten av Forsvaret og totalforsvaret styrker vår evne og vilje til å forsvare Norge fremover.

Tallene skal passe på langs og på tvers. Det handler om folk, utstyr, infrastruktur som sammen gir beredskap og operativ evne, akkurat som ethvert siffer trenger sin plass for at sudokuen skal gå opp.

Og – folket er viktigst av alt, alltid.