Hadde ikke kjangs til å stoppe

1 month ago 19

Det er den siste lørdagen i august. Været i Bergen er ikke så verst. Regnet har holdt seg borte hele dagen, og temperaturen er behagelig. Tidlig på kvelden strømmer folk til sentrum.

Anja og samboeren tar Bybanens linje 1. Studentene er tilbake, og nå skal mange av dem på byen. Det lukter parfyme, alkohol og fest. Stemningen er munter.

Banen er på vei mot Danmarksplass.

Anja står helt foran i bybanevognen da det skjer. I ettertid er det plingingen hun husker best.

– Jeg ser en kvinne i sideruten, sier Anja.

– Hun står og vifter med armene.

Vognen bremser og bremser. Det plinger og plinger.

– Når banen stopper, så skjønner vi alle at nå er det en person under banen.

Inne i vognen er den unge, forventningsfulle feststemningen borte.

– Alle går egentlig rett i sjokk. Det er mange som gråter, forteller Anja.

Så går dørene opp.

Flere ulykker

Etter 14 år med bybane, har bergenserne tilsynelatende ikke helt vent seg til transportmiddelet. De siste par årene har antallet ulykker økt.

Så langt i år er tre mennesker døde etter sammenstøt med Bybanen.

Totalt har banen truffet en person fem ganger i 2024. Det er flere enn i hele 2022 og 2023 til sammen.

Økningen skaper bekymring.

Bybanen er unik i norsk sammenheng. Den er tyngre enn en trikk og har høyere makshastighet.

Men den er ikke et tog heller. Banen er ikke sikret med gjerder.

Konsekvensene kan være store hvis folk forviller seg inn i sporet.

Data TV 2 har hentet inn viser at de fleste ulykkene skjer når banen nærmer seg sentrum.

Er Bybanen farlig?

Tok pulsen på ankelen

Vi er tilbake på Danmarksplass den fine augustkvelden. Banen står stille etter sammenstøtet.

Det er ikke bare vognene som er fulle av folk. På stoppestedet noen meter foran vognen, står det også mange mennesker.

Anja ser at flere av dem snur seg vekk. De har nettopp sett en kvinne bevege seg ut i sporet foran banen.

En annen kvinne oppfattet faren og viftet med armene, men for sent. Kvinnen ble truffet og trukket inn under vognen.

Anja arbeider i helsevesenet. Hun forstår at hun må gå ut for å se om det er noe hun kan gjøre.

– Jeg ser kvinnesko, og så ser jeg beina til en kvinne, sier Anja.

– Hun ligger med hele seg på tvers under Bybanen.

Anja går ned på huk. Hun tar pulsen på ankelen til kvinnen, men kjenner ingenting.

Hun vet det ikke sikkert, men for Anja er ganske åpenbart at kvinnen har mistet livet. Hun er i alle fall ikke bevisst.

På en måte er det en lettelse. «Tenk å bli liggende fast slik, og være bevisst. Det ville vært verre», tenker hun.

Samtidig skulle hun ønske at hun kunne gjøre mer.

– Vi kan ikke løfte bybanen. Vi får ikke jekket den opp. Vi må bare vente, forteller Anja.

Rundt henne kommer stadig flere passasjerer ut av banen.

Mange av dem tar opp telefonen og ringer til sine nærmeste. De føler behov for å prate med noen, observerer Anja.

Så får hun øye på vognføreren.

Propper i ørene

Kjersti Katrine Svendsen er politiets påtaleansvarlige for de alvorlige bybaneulykkene i Bergen. Hun sier det har vært mye de siste månedene.

– Folk må passe seg, sier hun.

Politiadvokaten understreker at hun ikke kan snakke om enkeltsaker.

Men hun har jobbet med så mange saker, at hun kan dele noe: Fortvilelsen hun kjenner på, når hun ser på opptak fra overvåkingskamera.

Når hun ser folk spasere rett ut i faresonen, uten å være klar over hva som kommer.

– Det er forferdelig å se når folk ikke er oppmerksomme, når de forviller seg inn i sporet.

TV 2s tall viser at det er en overvekt av unge under 30 år blant dem som har vært involvert i ulykker der Bybanen kjører på et menneske.

Svendsen bekrefter at minst én av dem som er blitt truffet, hadde propper i ørene.

Hvorvidt lyden faktisk var påskrudd, kan være vanskelig for politiet å få bekreftet. Men for Svendsen er hovedpoenget at man må følge ekstra godt med, hvis man bruker mobil og øreplugger ved Bybanen.

– Det kan være farlig å ha nesen nede i mobilen eller bare være helt ute av fokus.

Selv om ulykkene den siste tiden er en påminnelse om at Bybanen kan være farlig, er Svendsen opptatt av at den er enkel å unngå.

– Det er jo bare å følge skinnegangen, så vet man hvor den kommer, sier hun.

– Folk må være bevisst. Man går jo ikke bare ut på motorveien og tenker at det går bra.

Krevende for vognfører

På Danmarksplass venter Anja på nødetatene.

Vognføreren har gått inn igjen i førerhuset. Der står han helt stille.

– Han er helt knust, sier Anja.

– Det er nok det som har gjort mest inntrykk på meg.

For bybanesjåføren hadde ikke en sjanse. Et bybanetog veier opp til 90 tonn, og det tar lang tid å stanse. Når noe kommer i veien, er det ikke så mye annet å gjøre enn å bremse og håpe på det beste.

Sjåføren iverksatte umiddelbart nød- og redningsprosedyre og varslet nødetatene.

Han gjorde alt riktig.

Men nå ser Anja at han er sterkt preget. Flere av passasjerene forsøker å trøste.

– Ja, jeg har tenkt mye på ham, sier Anja.

Sparkesykler og støydempende hodetelefoner

– I Tide har vi gode prosedyrer for oppfølging av medarbeidere som er involvert i alvorlige hendelser, sier Harald Hella.

Han er regionsjef for Bybanen i Tide.

Han forklarer at sjåfører blir fulgt opp allerede på ulykkesstedet og i tiden etterpå. Både nærmeste leder og vernetjenesten kobles på.

Til sammen jobber 146 personer som vognførere. Å kjøre på noen er deres verste frykt.

Og de opplever trafikken som mer krevende enn før.

– Det skyldes blant annet økt bruk av elektriske sparkesykler. Det er videre flere som bruker støydempende hodetelefoner eller går med blikket festet på telefonen, sier Hella.

Han legger til at vognførerne er dyktige i jobben sin og godt trente i å lese trafikkbildet.

– Det gjør at de ofte avverger potensielt farlige situasjoner.

Han har en innstendig oppfordring:

– Følg med på trafikken, se og lytt, og ikke ta unødvendige sjanser.