– Hadde ikke gjort det mot min verste fiende

– Det er den tristeste dagen i mitt liv.

Dagen var på senhøsten 2019. Etter flere tusen timer med hardt arbeid skal Brynjar Berg og sønnen trekke opp blåskjellene de har stelt med i flere måneder. 

– En meter ned i dypet var alt dødt. 50 millioner døde skjell.

– Akutt forgiftning

Etter en lang karriere som dykker i både Forsvaret og Nordsjøen, er Berg godt kjent med livet i norskekysten. 

Hvordan kunne skjellene bare dø på denne måten?

Blåskjellene sendes til obduksjon.

– De hadde verken parasitter eller sykdom. Men skjellenes fordøyelsessystem var ødelagt. Årsaken kunne være stress, giftige alger eller akutt forgiftning, sier Berg.

Her starter Berg den fem år lange kampen om å komme til bunns i hva det er i Lysefjorden som kunne stresset eller forgiftet skjellene.

– Det er et under at jeg fremdeles ikke har fått hjerteinfarkt, sier han.

Saksøker lakseoppdrettere

Denne uken starter en fire dager lang erstatningssak mot to lakseoppdrettere i samme fjord som blåskjellene til Berg. 

Selskapet til dykkeren, Lysefjorden Skjell og Kråkeboller, saksøker Rogaland Fjordbruk og Ewos for 50 millioner kroner.

Berg er ikke i tvil om at det er giftstoffer fra oppdrettsanleggene som dreper skjellene – og kråkebollene – hans.

Både Ewos og Fjordbruk mener Berg ikke har bevis for dette, og at målinger viser gjennomgående lave verdier og lite forurensing.

– Etter Ewos syn er det mer sannsynlig at eventuell skade skyldes dårlige vekstforhold i Lysefjorden eller andre forhold som saksøkte selv svarer for, skriver Ewos sine advokater i sitt sluttinnlegg som er sendt til domstolen. 

TV 2 har vært i kontakt med Ewos, som sier de ikke mener det er grunnlag for kravet som er reist. 

– Ewos ønsker utover det ikke å kommentere på pågående rettssaker, sier advokat Elise Sivertsen. 

Også Fjordbruk bestrider erstatningskravet i sin helhet. De ønsker ikke å kommentere saken mens hovedforhandlingen pågår.

Fant døende selunge

Men det er ikke bare blåskjell som «uforklarlig» har dødd de siste årene.

I fjorden Berg setter ut avlinger med blåskjell og kråkeboller – men som med jevne mellomrom dør – har Havforskningsinstituttet funnet et helt nytt giftstoff i både skjell, krill og fisk.

Giftstoffet som ble funnet, heter tralopyril og brukes til å impregnere noten i oppdrettsmerder for å unngå at alger og skjell gror fast.

I høst skylte døde krill opp langs norske strender flere steder i landet. Også i Lysefjorden i Rogaland. Midt blant millioner av døde krill fant Berg en døende selunge.

Han mistenker at selen hadde magen full av død krill og at den derfor hadde fått i seg det nye giftstoffet.

Laget for å skade

– Det er jo brukt for å hindre organismer å vokse på overflatene som er blitt impregnert, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

– Så det er egentlig laget for å skade? 

– Ja da, så det er jo sånn det skal virke.

Havforskningsinstituttet mener oppdrettsnæringen ikke har vurdert risikoen ved stoffet godt nok. 

Han forklarer også at stoffet befinner seg i den såkalte PFAS-kategorien.   

Norge har sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland utarbeidet et forslag om å forby dette på grunn av skaden det påfører mennesker og miljø.

Grøsvik understreker likevel at det foreløpig er snakk om lave nivåer som er målt av stoffet. Det trengs mer kunnskap, mener han.   

I dag er det ingen som vet hvor giftig dette stoffet er.

– Vi planlegger mer forsøk i løpet av neste år for å få bedre kunnskap om konsekvenser for organismer som kan være følsomme for dette i kystsonen.

Byttet gift med gift

Advokatene til Berg vil i rettssaken vise til rapporter fra både Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Havforskningsinstituttet, og havforsker Grøsvik står på vitnelisten.

Advokatene mener massedød av blåskjellene kan tidfestes til oppstart av et lakseoppdrett i 2019.

For skjellene som døde da inneholdt nemlig kobber. Frem til 2020 var kobber det de aller fleste lakseoppdrettere brukte som impregnering.

Nå har et nytt stoff tatt over: nemlig tralopyril.

RO NED: Seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, Bjørn Einar Grøsvik, mener oppdrettsnæringen har gått for fort frem. Foto: Jenny Eidesvik / TV 2

– Hva sier det egentlig at man bare har byttet ut et giftstoff med et annet?

– Det sier at denne næringen er veldig dynamisk, og kanskje det går litt fort i sånne prosesser uten å ha tid til å gjøre god risikovurdering, sier Grøsvik.

– Stoffet ble sett på som et grønnere og mer miljøvennlig alternativ til kobber, sier Berg.

Og tralopyril er godkjent – så lenge det ikke skader miljøet. Problemet er: Det ble aldri satt en grenseverdi på hvor mye av stoffet som er skadelig.

Krever stopp

Berg er ikke i tvil om at lakseoppdretternes impregnering er en av de største miljøutfordringene for norske fjorder. 

– Og det skjer helt i det stille. Når du impregnerer bunnen av båten din, tar du båten på land når du spyler den. Lakseoppdretterne spyler nota i sjøen. Avfallet går rett på fjorden, sier Berg.

– Det må bli en slutt på å impregnere not med gift. Det som gjøres i norske fjorder nå, hadde jeg ikke gjort mot min verste fiende.