Grovt uriktig påstand om justismord i sovevoldtektssaker

I min lange og omfattende erfaring med voldtektssaker gjennom to tiår har jeg utallige ganger vært i retten med sovevoldtekter, skriver Trine Rjukan. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Voldtekt er et for alvorlig samfunnsproblem til at Mette Yvonne Larsens uriktige beskrivelse skal stå uimotsagt.

Advokat Mette Yvonne Larsen har i en artikkel i Aftenposten kalt sovevoldtekter for «vår tids justismord». I altfor lang tid har hun fått råde grunnen alene, og hennes narrativ om hva som skjer i norske rettssaler ved behandlingen av sovevoldtektssakene, er nærmest blitt stående som en sannhet i den offentlige debatten.

Voldtekt er et for alvorlig samfunnsproblem til at Larsens uriktige beskrivelse skal stå uimotsagt.

Strengt beviskrav

Det viktige bakteppet for dette temaet er at de aller fleste voldtekter som begås, forblir en del av mørketallene, og at antall henleggelser for anmeldte voldtekter over flere år nå har ligget på over 80 prosent.

Hvilke grunnlag baserer Larsen denne påstanden om justismord på? Hvilket belegg har hun for å hevde at domstolen har lagt listen for å dømme for lavt, og at unge menn er ofre for justismord i sovevoldtektssaker?

I min lange og omfattende erfaring med voldtektssaker gjennom to tiår har jeg utallige ganger vært i retten med sovevoldtekter. Jeg har aldri sittet igjen med opplevelsen av at det er stilt for lave beviskrav til domfellelse. Jeg har derimot i enkelte saker, hvor det er blitt frifinnelse, reagert på at det er lagt til grunn et for strengt beviskrav.

Systemet fungerer da imidlertid etter sin intensjon, hvor mantraet i strafferetten er at det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt. Min erfaring og oppfatning av hva som skjer i norske domstoler i sovevoldtektssaker, er altså helt motsatt av Larsens.

Maler fanden på veggen

Larsen har i en årrekke bistått tiltalte i voldtektssaker, og nettopp derfor tillater jeg meg å stille spørsmål ved om hun evner å vurdere bevisene objektivt, saklig og nøkternt. Kan påstanden om at det begås justismord rett og slett være tuftet på feil premisser?

Kan hun i årenes løp som forsvarer for sine voldtektsdømte klienter ha mistet evnen til å vurdere bevisene objektivt og heller ha innarbeidet en vane med å se alt fra overgripernes ståsted?

Jeg mener Larsen maler fanden på veggen når hun hevder at norske fengsler nærmest fylles opp av unge menn som er uriktig dømt for sovevoldtekter. Hennes påstander om hvor lemfeldiglemfeldigBetydning: skånsom, mild, overfladisk. Kilde: ordbøkene.no og skjødesløst domstolen forholder seg til beviskravet i disse saken, må etter min vurdering må dette ses på som et uttrykk for Larsens egen subjektive bevisoppfatning, som skjemmes av hennes tilbøyelighet til å ta overgriperens perspektiv.

Det er nemlig ikke slik, som Larsen har uttalt i intervjuer, at sovevoldtektssakene ofte dreier seg om tilfeller av «kjip sex, noe man ikke ville vært med på i edru tilstand», og at kvinnen anmelder fordi hun angrer og har «fylleangst».

Dette synspunktet er et gufs fra fortiden, og jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken om at det som ligger til grunn for Larsens justismordteori, er holdningen om at kvinner må skylde på seg selv når de har drukket så mye alkohol at de ikke kan motsette seg den seksuelle omgangen.

Det virker som om Larsen mener at domfellelser i sovevoldtektssaker dreier seg om unge menn som kun har vært uheldige med hvem de hadde sex med natten før.

Unge kvinner blir stemplet som løgnere

I et intervju med A-magasinet i fjor høst uttalte hun at hun ville ha gitt følgende råd til en tenåringssønn: «Aldri ligg med en jente du ikke kjenner. Aldri ha one-night-stand i beruset tilstand. Som mann etter en seksuell hendelse der begge har vært beruset, er du satt sjakkmat hvis du blir anklaget for voldtekt».

Det er vanskelig å tolke dette utsagnet som noe annet enn at Larsen anser enhver kvinne som en potensiell løgner som raskt kan finne på å anmelde menn falskt for voldtekt, og at kvinner generelt ikke har noen betenkeligheter med å begå en straffbar handling som kan gi bot eller fengsel i inntil tre år.

Hennes uttalelser er direkte samfunnsskadelige fordi de innebærer at tusener av unge kvinner blir stemplet som løgnere når de i virkeligheten er blitt utsatt for voldtekt. Voldtekt er en grov integritetskrenkelse som for de aller fleste medfører langvarige psykiske skader. I mitt møte med ofrene for voldtekt ser jeg gang på gang hvor ødeleggende det er for dem, og hvor sterkt traumatiserte de ofte er i lang tid etterpå.

I løpet av et år har jeg rådgivende samtaler med svært mange unge kvinner som er blitt utsatt for voldtekt, og som etter nøye overveielser bestemmer seg for ikke å anmelde. De ønsker ikke å starte en prosess som de forventer bare vil munne ut i henleggelse og ingenting.

De velger å la være å melde ifra fordi det innebærer et løp hvor de må sette livet på vent i to, kanskje tre år hvis det blir rettssak. I tillegg føler fortsatt mange at det er et stigma å ha blitt utsatt for voldtekt. Det de alle beskriver som sin største frykt, er likevel redselen for ikke å bli trodd av politi og rettssystem.

En alarmerende situasjon

Heldigvis er det, til tross for alle motargumentene, noen få som velger å anmelde overgrepet og som ønsker å si ifra om at de er blitt utsatt for en dyp krenkelse. Deres anmeldelser bidrar til at det ikke er helt straffritt å voldta i Norge.

Det er en kjensgjerning at den bevismessige situasjonen i voldtektssaker ofte er komplisert og krevende. Larsen har gjentatte ganger uttalt i mediene at mannen sjelden blir trodd når det er ord mot ord. Dette er også helt feil.

Den høye henleggelsesprosenten taler sitt tydelige språk. Faktum er at vi har en alarmerende situasjon hvor bare én av ti anmeldte voldtekter ender med domfellelse. Da er det å snakke mot bedre vitende å påstå at mannen som oftest ikke blir trodd.

Larsen har uttalt at det er «en kampsak» for henne å bekjempe det hun oppfatter som justismord begått overfor de mange unge mennene i sovevoldtektssakene. Slik jeg ser det, baserer Larsens retorikk seg på et vrengebilde av virkeligheten.

Det som i stedet burde vekke kamplysten og en sterk uro hos oss alle, inkludert Larsen, er det store sviket som begås hver dag mot alle dem som utsettes for voldtekt, og som ikke gis det rettsvern de har krav på.