7 hours ago
1
På sin asiaturné har Donald Trump blitt møtt av statsledere med helt ulike strategier når de snakker til ham.
Publisert 31.10.2025 10:15
Jonas Gahr Støre har trolig ikke hentet store horder av velgere med sin turistguide på fransk. Og sannsynligvis har få nordmenn latt seg imponere av Jens Stoltenbergs Nato-sjef-engelsk.
– Nordmenn krever at deres ledere ikke bare snakker god engelsk, de vil helst at de gjør det uten å høres veldig norske ut, sier professor i sosiolingvistikk ved universitetet i Hongkong, Daniel Weston, til TV 2.
Men i storpolitikken, hvor USAs president Donald Trump skal sjarmeres, kan detaljene være kritiske. På forhandlingsrommet blir også språket et spill.
Weston forklarer hvordan statsledere i Asia bruker språk som en del av dette spillet når de møter den mektige amerikanske presidenten, som den siste uken har turnert verdensdelen.
– Utenkelig
Blant sine tilhengere hylles «jernkvinnen» Sanae Takaichi for sitt språkgrep som ny statsminister i Japan. Hun snakker engelsk i taler, og tok imot Donald Trump på hans morsmål:
– Mister president, welcome back to Japan, klang det fra henne.
Fra Kinas president Xi Jinping og Sør-Koreas president Lee Jae-myung kom det ikke lignende engelske gloser.
– I Kina er det utenkelig for presidenten å bruke engelsk i internasjonale sammenhenger. Nasjonalistiske strømninger nærmest forbyr det, og engelsk sees som en del av en vestlig ledet verdensorden, forklarer Weston.
Han sier Takaichis strategi har både sine ulemper og fordeler.
På møte i Asean-gruppen av land for utvikling i Sørøst-Asia, snakket Takaichi i tre minutter på engelsk, før hun sa hun ville bytte over til japansk «for å spare tid».
– Ved å holde denne talen på krøkkete engelsk, fremstår hun «flytende» for flesteparten av sine tilhengere. De har ikke ferdighetene til å selv se at hun ikke egentlig er flytende, sier Japan-ekspert og professor Jeff Hall ved Kanda-universitet i Chiba utenfor Tokyo.
– Viser at Japan er annerledes
De som ikke hyller henne som flytende, påpeker at aksenten er tykk og at hun ser ut til å lese fra et manus.
– Hun ser bra ut i forhold til sin forgjenger statsminister Ishiba, som aldri leste sine taler på engelsk. Men statsministre som Shinzo Abe og Fumio Kishida har holdt taler på engelsk, med mye mer forståelig uttale, sier professor Hall.
Også sosiolingvist Weston sier hun tjener på å vise japanerne at hun evner å «holde dialog med det internasjonale samfunnet». Selv om språket hennes er stivt og uttalen litt rar, forstår man hva hun sier.
– Hun viser at Japan er annerledes enn andre store land i Øst-Asia, som Kina, hvis president verken er villig eller antageligvis ikke i stand til å snakke engelsk, sier språkforskeren om Kinas president Xi Jinping.
Samtidig risikerer hun også en del, forklarer Weston.
– Om hun ikke kan kommunisere effektivt på engelsk, risikerer hun å tape ansikt. Det ser ikke bra ut for en statsminister. Hun kan også bli kritisert for å snakke med japansk aksent, sier han.
Samtidig er sosiolingvisten klar på at et internasjonalt publikum ikke bryr seg stort om aksenter. Det samme gjelder om man snakker med norsk aksent, forsikrer han.
– Folk i andre land legger ikke merke til det, eller så bryr de seg ikke om det. Det som gjelder er hva som blir sagt, ikke aksenten man sier det med.
– En risiko med Trump
Daniel Weston forklarer at det i høflighetsfraser og småprat er nyttig å bruke engelsk for å skape en personlig tilknytning til Trump. Men i seriøse samtaler bak lukkede dører har lederne langt mer å tape.
– Trumps respekt for ledere kommer ikke fra deres språkferdigheter, men fra deres makt. Han verdsetter sterke nasjonalister som Xi Jinping og Vladimir Putin, som sjeldent snakker andre språk enn sitt eget, fortsetter Weston.
Dessuten synes ikke amerikanske velgere alltid at tospråklighet er positivt. Presidentkandidater har blitt kritisert for sine andrespråk: Mitt Romney for å snakke fransk, Marco Rubio for sin spansk og Jon Huntsman for sin kinesisk.
Både Hall og Weston forklarer at en profesjonell tolk hjelper lederne med å senke tempoet på diskusjonene, og gjøre språket ekstra respektfullt overfor Trump.
– Det er en risiko med Trump å snakke på engelsk. Japanerne så hva som skjedde med Zelenskyj da han snakket med Trump på engelsk, og ble mobbet og fornærmet i offentlighet, sier Japan-ekspert Jeffrey Hall.
Han sier lederne ønsker å vise Trump «den ytterste respekt, gi ham gaver, og behandle ham som om han er svært viktig».
– Jeg tviler på at Trump ønsker å skape nye problemer heller. Han vil løse handelskrigen med Kina, og muligens starte en ekte krig med Venezuela. Trump har masse problemer å løse utenfor Japan, mener professor Hall.
Golfdiplomati
Takaichi har også bodd i USA, og skrøt tidlig i karrieren på TV om tiden som praktikant ved den amerikanske Kongressen.
– Under lederskapskonkurransene i partiet sitt, nektet hun imidlertid å svare på spørsmål på engelsk. Det gjorde at enkelte har tvilt på hennes ferdigheter i språket, forklarer Japan-ekspert Jeffrey Hall.
Hun har ikke vært statsminister i mer enn en uke, men Takaichi og Trump har likevel møttes før. Da var hennes mentor Shinzo Abe statsminister.
Trump og Abe hadde et godt forhold. De snakket sammen på telefon minst førti ganger, møttes fysisk elleve ganger, og spilte golf sammen fem ganger.
Ved de to ledernes første møte i 2016, ga Abe en gullbelagt golfkølle til Trump. Abe ble skutt og drept i 2022. På møtet i Tokyo tirsdag, ga etterfølger Takaichi Abes gamle putter til Trump i gave.
I både samtaler med både Japan, Sør-Korea og Kina, har Trump-samtalene resultert i avtaler – etter middagsservering og lange samtaler med tolk bak lukkede dører.
Trump reiste torsdag tilbake til Washington.
English (US) ·