Google avslører nordmenns krigsfrykt

Kan det bli krig i Norge?

Hvem kan mobiliseres i Norge?

Hva gjør jeg hvis flyalarmen går?

Hva må man ha i hus ved krig?

Dette er bare noe av det nordmenn lurer på om dagen. 

Stort fokus på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og  usikkerheten rundt forholdet til USA, avspeiler seg nemlig i nordmenns Google-søk. 

Hva om strømmen går?

Torsdag var søketrendene et av temaene som ble diskutert i Nyhetskompaniet på TV 2, og gjestene kjente seg igjen i bekymringene.

NYHETSKOMPANIET: Komiker Rigmor Galtung, stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård og tankesmien Civitas Mathilde Fasting. Foto: Håvard Sjursen / TV 2

Komiker Rigmor Galtung velger en «stikke fingrene i ørene»-strategi. 

– Jeg har begynt å kjenne på redselen om at krig og ufred kommer nærmere og nærmere, sier hun. 

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) forteller at han selv har tydd til Google. 

– Jeg har søkt på litt tekniske ting, for eksempel «hva skjer med fjernvarmeanlegget mitt hvis strømmen går?» 

– Naturlig reaksjon

Seniorforsker Øyvind Svendsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er ikke overrasket over det som kommer frem av nordmenns Google-søk.

– Det skjer veldig mye i internasjonal politikk som har med sikkerheten vår å gjøre, så da er det naturlig at det kommer en reaksjon, sier han.

FORSKER: Øyvind Svendsen, seniorforsker ved NUPI. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

Det er ikke første gang siden Russland invaderte Ukraina, at Google-søkene påvirkes på denne måten, påpeker han.

Blant annet har man sett bølger av atomfrykt, når faren for atomkrig kommer frem i den offentlige debatten. 

– Da begynner folk å lese seg opp på hva konsekvensene av en atomkrig egentlig er. Det er ganske skummelt, men helt naturlig når det eskalerer i mediebildet og ting skjer, sier Svendsen.

Også i dag er nordmenn atom-nysgjerrige, viser søketrendene. Blant det som googles er «Hvordan beskytte seg mot atombombe», «hvem skal ta jod» og «kan man overleve en atombombe». 

– Bekymret, men ikke redd

Den mest konsistente søketrenden har over lengre tid vært «Kan det bli krig i Norge / Kan Russland angripe Norge» og «Hvor stor sannsynlighet er det for at det blir krig i Norge».

– Svaret fra norske myndigheter er at det er grunn til å være bekymret, men ikke redd, sier Øyvind Svendsen, og fortsetter:

– Og hvis vi ser på Etterretningstjenestens rapporter, så sier de at Russland fortsatt er en stor sikkerhetspolitisk trussel mot Norge, og at forholdet forverres, men at Russland ikke har militær kapasitet til å angripe Norge akkurat nå, fordi de bruker det de har på krigen i Ukraina.

NUPI-forskeren forteller at det er forskjell fra Norges trusselvurdering til noe av det man ser ellers i Europa.

– Nylig sa den danske etterretningstjenesten at med mindre amerikansk interesse for europeisk sikkerhet og uten nødvendig opprustning, så vil Russland være klare til storskala krig i Europa innen fem år, sier han.

Forskjeller i Europa

Dansk etterretning (FE) mener at Russland innen seks måneder vil kunne utkjempe en «lokal» krig, altså mot et land som grenser mot Russland, og innen to år vil «utgjøre en troverdig trussel» mot enkelte eller flere Nato-land.

Vurderingen forutsetter ifølge danskene at USA ikke involverer seg og at Nato ikke ruster opp i samme tempo som amerikanerne. I tillegg påpeker FE at Russland ikke vil kunne både opprettholde krigen i Ukraina og starte krig med ett eller flere Nato-land.

– Så har du landene i Baltikum og Polen, sier Øyvind Svensen, og fortsetter: 

– De er overbevist om at Russland vil benytte en mulig fredssituasjon i Ukraina til å ruste opp så de kan gå videre og føre krig mot de landene.

NUPI-forskeren påpeker at norsk etterretningstjeneste ikke vil legge seg på samme linje som våre europeiske naboer.

I forbindelse med den danske trusselvurderingen, sa viseadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, til TV 2 at norsk etterretningstjeneste har valgt å ikke gi konkrete tidsestimater i sin trusselvurdering. 

– Utviklingen i Russland vil avhenge av en rekke faktorer, for eksempel økonomi, sa han tidligere i februar.

Les mer om hva den norske etterretningssjefen sier om den danske trusselvurderingen her. 

Beroliger googlende nordmenn

Samtidig som norske myndigheter holder en noe mer nøktern linje enn flere andre europeiske land, ser man eksempler på russiske hybridaksjoner.

I den norske trusselvurderingen, som ble presentert tidligere i februar, viser Stensønes til at det ble registrert 40 planlagte og gjennomførte russiske sabotasjeaksjoner i Europa i 2024. 

– Hybride trusler har hatt konsekvenser i Norge allerede, og ikke minst for landene i Baltkum og våre naboer i Sverige og Finland. Det er absolutt noe å være på vakt for, sier NUPI-forsker Øyvind Svendsen.

Fredag melder det svenske forsvaret om et nytt kabelbrudd i Østersjøen. Det er foreløpig ikke klart hvordan skaden har skjedd, men svensk politi bekrefter at det etterforskes som sabotasje.

Samtidig ønsker Øyvind Svendsen å berolige nordmenn som googler.

– Dette er ikke nytt. Jeg tror de fleste som googler, ikke googler fordi det ryker en kabel i Østersjøen. De googler fordi de frykter konvensjonell krig, sier han, og fortsetter:

– Det er derfor jeg sier dette, og gjengir norsk etterretningstjenestes syn på at faren for konvensjonell krig som gjør at du må inn i Forsvaret, ikke er så høy – hvert fall på mellomlang sikt.

Nyhetskompaniet

TV 2 Play