1 month ago
19
Det er ingenting som tyder på at folk som kjøper brukte klær, kjøper mindre nytt, sier klesforsker.
Publisert 17.10.2024 11:34
– Når et badekar renner over, hjelper det mer å skru igjen kranen enn å finne nye måter å øse på.
Det sier Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
– I dette tilfellet står kranen på vidt gap.
Nordmenn er i verdenstoppen for bruk og kast, og kvitter seg årlig med rundt 110.000 tonn klær og tekstiler.
Mye skyldes et enormt overforbruk av klær. Men at klesskapene våre fylles til randen har sin pris:
– Klær er veldig billig. Billig fordi vi ikke betaler ordentlig for produksjonen eller for miljøbelastningen, sier Klepp.
– Om man tar med miljøbelastninger, omkostninger for arbeidere, dyrevelferd og andre bærekraftsutfordringer er det egentlig veldig dyrt å produsere klær. Men i dag betaler vi ikke for det.
– Hæ?!
Det er liten tvil om at folk flest har klesskapene fulle, og i snitt kaster hver nordmann 23 kilo med tekstiler – hvert eneste år.
Det kan se omtrent slik ut: To søppelsekker med en kåpe, tre regnjakker, ulltøy fra militærtjeneste, elleve gensere og en pose med tolv jeans.
– Hæ?! Så mye klær har jeg ikke engang hjemme, sier student Magnus Oshaug (22) og løfter på en av søppelsekkene.
– Det ser ut som et flyttelass. Det er tydeligvis mye folk som har for mye klær, sier Mathias Lyngstad (22).
– Åpenbart altfor mye. Jeg håper i det minste folk donerer det til gjenbruk, sier Erle Maloney Ehnebom (24).
Rett i restavfall
Men langt under halvparten av det nordmenn kvitter seg med, leveres til gjenbruk eller gjenvinning. Storparten går rett i restavfallet.
Og av de 30.000 tonnene som faktisk leveres til innsamlingsaktører, havner kun tre prosent i en gjenbruksbutikk i Norge.
Samtidig som nordmenn kaster klær på dør, fylles butikkene på ny.
Hvert år blir det nemlig importert 90.000 tonn helt nye klær til Norge. Det er – til sammenligning – vekten av et amerikansk hangarskip. Hvert eneste år.
– Det store problemet er at vi ikke klarer å konsumere eller bruke opp slike mengder med klær, sier Klepp.
Det gjelder ikke bare Norge. Klepp understreker at det ikke er nok folk i verden til å ta imot en slik klesoverflod.
– Det hjelper rett og slett veldig lite å levere klær til UFF eller Fretex, når det ikke er nok folk i andre enden som har behov for dem, sier hun.
Slett ikke miljøvennlig
De siste årene er det stadig blitt mer populært å handle brukt, og flere kjente influensere – som Jenny Skavlan – har misjonert for gjenbruk.
Paradoksalt har ikke trenden ført til at shopper mindre nye klær.
– De enorme miljøutfordringene som tekstilindustrien skaper, blir ikke påvirket av mengden gjenbruk, sier Klepp.
Klesforskeren forteller videre at det er ingen forskning som tyder på at folk som handler brukt, handler mindre nytt.
– Snarere tvert imot. Kjøper du en brukt kjole, kjøper du den fordi du så den, likte den eller fordi du fikk lyst på noe. Og fordi kjøpene våre sjeldent er noe vi faktisk trenger, erstatter det heller ikke et nytt plagg, sier hun.
Klepp har derfor sett seg lei på den politiske debatten om gjenbruk av klær.
– Skal du gjøre noe for miljøet, må man slutte å snakke om gjenbruk og begynne å snakke om hvordan vi skal få slutt på overproduksjonen.
English (US)