Mange av hindringene for en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas, skal være løst. Palestinere på Gazastripen forteller VG om et smertefullt håp.
Tirsdag morgen ble ni mennesker drept i et israelsk luftangrep der fordrevne palestinerne hadde søkt tilflukt i Deir al-Balah, midt på Gazastripen.
Ikke langt unna ligger kontorene til paraplyorganisasjonen Palestinian NGO Network.
Direktør Amjad Shawa forteller til VG at folk går rundt med en smertefull optimisme.
– Det er bekymring etter angrepet, blandet med håp om at en våpenhvile er nærme, sier han.
direktør, Palestinian NGO Network
Meldinger om at en våpenhvile er nært forestående, tikker stadig inn på mobilene til palestinerne i Gaza.
Både Israel, Hamas, og deres meklere i Qatar og Egypt, har gitt uttrykt for at forhandlingene er på oppløpssiden.
De siste dagene har Shawa og resten av Palestinian NGO Network jobbet på spreng for å forberede palestinske og internasjonale hjelpeorganisasjoner på en eventuell våpenhvile.
I dag tidlig kalte direktøren inn til et møte for å kartlegge hvem av de ansatte som blir, og hvem som drar, når freden kommer.
– De fleste sa at de kommer til å bli værende her i Deir al-Balah. Hjemmene deres ligger uansett i ruiner, og ingen av dem ønsker å forlate Gazastripen, sier Shawa.
Detaljene i avtalen usikre
USAs president Joe Biden sa mandag at avtalen vil sørge for løslatelse av de israelske gislene, stans i kampene, og humanitær hjelp til palestinerne. Avtalen er delt opp i flere faser.
Første del av våpenhvilen skal innebære løslatelse av 33, av til sammen 98 gisler.
Hvem som skal kontrollere Gazastripen og grenseovergangene, hvilken rolle Hamas skal ha etter krigen, og hva som skjer med palestinske fanger i israelske fengsler som sitter uten dom, er uvisst.
Les også: Tegn på våpenhvile i Gaza: - Trump er endringen
– Først må vi stanse drepingen
– Først må vi stanse drepingen. Så kan vi snakke om hvem som skal kontrollere hva, sier Shawa.
Han tenker mye på arbeidet som står foran dem når våpnene legges ned.
Store deler av Gazastripen er bombet og må bygges opp igjen, nye tilfluktssteder må opprettes, og sykehusene må settes i stand igjen.
– I området jeg er i, er det hundretusenvis av telt. Folk kommer til å reise hjem til ruinene av hjemmene sine, og sette opp telt der. Vi har en stor jobb foran oss, sier Shawa, og legger til:
– Jeg kan ikke si at vi er glade. Vi har så mye smerte inni oss, alle har mistet noen. Men dette har sådd et håp i hvert fall i meg. Vi teller sekunder i påvente av en våpenhvile.
Samler seg rundt TV-er
VGs lokale reporter i Gaza, Sami Abu Salem, sier at folk er svært opptatte av nyhetene om en mulig våpenhvile.
Tirsdag ettermiddag har mange samlet seg rundt kafeer som har strøm- og TV-dekning, for å få siste nytt.
Noen har håp «fordi Israel rett og slett ikke har så mye mer å ødelegge i Gaza», mens andre har håp fordi Trump så tydelig har sagt at han ønsker at krigen skal være over før han blir president den 20. januar.
Andre frykter at det blir verre når Donald Trump trer inn i Det hvite hus 20. januar, gitt hans uttalte dype støtte til Israel.
En 34 år gammel Gaza-innbygger, som ønsker å være anonym, sier til VG via tekstmeldinger tirsdag, at han virkelig håper at freden vil komme.
Han og familien har flere ganger blitt fordrevet fra hjemmet sitt under kampene. Han er også kritisk til Hamas som har kjempet mot israelske styrker inne i Gaza i over ett år.
– Vi håper okkupantene vil trekke seg ut, og at Hamas ikke vil forbli med makten. Vi ønsker Palestinske selvstyremyndigheter som vil støtte og være med å styre gjenoppbyggingen av Gaza, sier han .