1 day ago
8
Norske konspirasjonsteorier:
Konspirasjonsteorier florerer hyppigere enn før, men det er ikke nødvendigvis flere som tror på dem. Én type kan være særlig farlige.
Publisert 12.09.2025 18:43
Ifølge nettstedet forskning.no sirkulerer det flere konspirasjonsteorier i Norge som har blitt tilpasset lokale forhold og personer.
Teoriene spenner fra påstander om at norske ulver egentlig er franske, til at tidligere statsminister Erna Solberg samarbeidet med Bill Gates under pandemien.
Det kan virke som konspirasjonsteoriene er overalt, men blir vi egentlig mer konspiratoriske?
Sammenligner med sagn
Professor Asbjørn Dyrendal ved NTNU, som forsker på konspirasjonsteorier, forklarer at de fleste av disse teoriene har internasjonale røtter, men ofte tilpasses norske omstendigheter.
Noen veldig få som er nesten særnorske, men dukker gjerne også opp i Sverige, ifølge professoren.
– Vi må tenke på konspirasjonsteorier som fortellinger. Det er rykter, spekulasjoner og rykter som er prega av lokal kultur, sier Dyrendal.
Han sammenligner det med folkloristikk og moderne sagn. De skal virke troverdige, og som noe som hender eller nettopp har hendt i ditt område,
Han sier at de mer særnorske teoriene handler om ulv, hvor det hevdes at ulvene i Norge er satt ut i hemmelighet, enten av miljøvernere eller myndighetene.
I tillegg har vi i det Dyrendal kaller lokaliseringskonspirasjonsteorier, spekulasjoner tilknytta lokaliseringsdebatter.
– Det er heller ikke 100 prosent norsk, men det jeg har sett minst andre steder. Hvor skal ting settes opp, hvem eier tomter der, hvem har interesser som kan medføre at vi får en flyplass på Gardermoen, eller vi får bygd opp igjen en kirke etter en kirkebrann der, sier han.
Han kaller sjangeren «Hvem tjener på det»-fortellinger, og sier den er forståelig.
– Groteske forbrytelser
En annen, mer kjent norsk konspirasjonsteori dreier seg om byggingen av Gardermoen flyplass.
Ifølge teorien ble Stortinget lurt av falske værmålinger som viste for mye tåke på det opprinnelig planlagte stedet, Hurum.
– Konspirasjonsteorier kan være veldig skadelige, men ikke alle er det, sier eksperten.
Folk som mindre demokratisk innstilte er mer tilbøyelig til å tro på konspirasjonsteorier, og det gjelder særlig de ytterste leddene av det politiske landskapet, ifølge professoren.
– Vi har konspirasjonsteorier som går på groteske forbrytelser som ulike samfunnsgrupper blir sett på som skyldige i, sier han og fortsetter:
– Og som da fordrer igjen, og det ligger gjerne i hvorfor de blir konstruert, handlinger som ofte er skalert til å matche hvor fæle forbrytelsene sies å være.
Dyrendal påpeker at konspirasjonsteorier kjennetegnes ved at de ofte strider mot kjent kunnskap, inneholder logiske feil, og påstår å avdekke ny og hemmelig informasjon.
De appellerer også til en følelse av å vite noe andre ikke vet, ifølge Dyrendal.
– Forsvinner fort
Dyrendal påpeker at grensen mellom politisk motstand og konspirasjonsteorier ikke alltid er klar. Han forklarer at det ofte er når spekulasjoner tar spranget til ukjente sammenhenger og aktører, at de blir til konspirasjonsteorier.
Hvorvidt der er flere som tror på konspirasjonsteorier nå enn før, sier Dyrendal er et vanskelig spørsmål å svare sikkert på.
– Den beste forskninga vi har tilsier at det blir flere konspirasjonsteorier, og de har hyppigere omløpshastighet. De sprer seg fortere, men de forsvinner igjen fort også, sier han og fortsetter:
– Det riktige svaret er vel at vi ikke vet helt, men vi har ikke noe grunnlag for å tro at det er flere som tror noe enn det det var før, sier han.
Professorens tall tyder på at det ikke er flere som tror på konspirasjonsteorier nå, enn det var for 20, 40, 60 eller 100 år siden.
I Norge er det hovedsakelig én del av den politiske aksen som er tilbøyelig til å tro på og spre konspirasjonsteorier.
– I det tallmaterialet vi hadde på den undersøkelsen, så er det ikke sånn at ytre venstre var mer tilbøyelig til å tro på konspirasjonsteorier. Snarere tvert imot. Det var lavere. Mens det var nokså sånn tydelig stigning jo lenger utover du kom på høyresida, sier han.
Tidligere Mills-ansatt i sentrum
En nyere teori som har fått oppmerksomhet, hevder at matprodusenten Mills har kontroll over Helsedirektoratet.
Teorien går ut på at Mills har sørget for at de norske kostholdsrådene anbefaler planteoljer fremfor mettet fett.
Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet og tidligere ansatt i Mills, avviser påstandene og forklarer at de norske fettanbefalingene er i tråd med råd fra de fleste andre land.
Forskning.no skriver at de har fått henvendelser som handler om nettopp Granlund.
De ser på det som mistenkelig både at Mills gjorde en studie om fett, og at studien ble publisert etter at hun begynte i Helsedirektoratet.
Granlund understreker overfor forskning.no at hennes bakgrunn fra både akademia og industrien er en styrke i hennes nåværende rolle.
Hun forklarer også at Helsedirektoratets kostholdsråd er basert på omfattende forskning utført av hundrevis av forskere, og ikke påvirket av enkeltpersoner eller selskaper.
Hun har også hørt spekulasjonene om Mills innflytelse på direktoratet gjennom henne.
– Jeg har fått noen henvendelser fra privatpersoner. Da svarer jeg ordentlig på spørsmål om habilitet og hvordan vi jobber, sier Granlund til forskning.no.
English (US) ·