1 month ago
26
Kunnskapsminister åpner for å kutte skoleår i grunnskolen. Lærerne er skeptiske, og opposisjonen mener regjeringen begynner i feil ende.
Publisert 05.10.2024 19:49
Det var Aftenposten som lørdag kunne melde at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) nå vil sette ned et utvalg vurdere om norske grunnskoleelever går på skolen i ni år i stedet for ti.
– Dagens elever går to år lengre enn det min generasjon gjorde, uten at vi ser at det har hatt en positiv effekt på resultatene. Derfor må vi se om vi kan ta noen grep for å få opp kvaliteten, sier Nordtun til TV 2.
Hun ønsker ikke å utsette skolestart, men er mer åpen for å kutte året i slutten av grunnskolen.
– Det å få folk raskere ut i arbeid er også viktig for arbeidslivet i en tid der vi blir stadig færre som skal forsørge flere.
Kuttes antall skoleår i grunnskolen fra toppen hadde betydd at mange russ hadde vært under myndighetsalderen.
– Det hadde kanskje begrenset litt av russefeiringen, og vi jobber allerede ved flere fronter ved å begrense den feiringen som har kommet helt ut av kontroll, sier Nordtun.
Men det hadde også betydd at 14-åringer skulle bestemt seg for hvilken studieretning de skulle gå på.
– Det er argumenter for at det er for tidlig, så kanskje er det ikke antall år man skal se på, men antall timer, sier kunnskapsministeren.
Utvalget vil likevel vurdere spørsmålet fritt uten føringer fra statsråden.
– Krevende
Leder av Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er kritisk til å kutte et skoleår i slutten av grunnskolen.
– Jeg er veldig skeptisk til det forslaget. Og jeg er usikker på om et mindre skoleår løser de utfordringene som vi har, sier Røsvoll.
Han setter pris på at statsråden tenker nytt, men er redd konsekvensen av å kutte skoleår, bare betyr at de resterende skoleårene blir intensive.
– Og ni mer komprimerte skoleår vil selvfølgelig være krevende og ha store utfordringer, sier forbundslederen.
Nordtun ønsker innspillet velkommen.
– Men jeg tror vi alle i den tiden som kommer har et felles ansvar for å se på hvordan vi skal løse det at vi er flere som skal forsørge flere, og hvordan vi i den situasjonen skal sørge for at elevene lærer mest mulig.
– Står i brann
Forslaget møtes med et tja fra Høyre.
– Vi er ikke imot å få mer kunnskap, men skeptisk til å konkludere på forhånd, sier utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Margret Hagerup, som benytter anledning til å minne om at Høyre åpnet for samme idé for over 20 år siden.
Heller ikke Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsperson, Himanshu Gulati, er totalt avvisende til Nordtuns forslag.
– Vi vil ikke lukke døren for nye tanker, men norsk skole brenner. Da må fokuset først være på å slukke brannen, sier Gulati.
Brannen Gulati viser til er nedgang i både resultater og trivsel i norsk skole.
Ifølge Frp-politikeren består den slukkingen i å reorganisere innholdet i skolen, og partiet mener mer nivådelt skole er veien å gå.
Vil se på skoledagen
Utdanningspolitisk talsperson i SV, Grete Wold, støtter Nordtun i å snu alle steiner for å få et høyere læringsutbytte i skolen.
– Det vi ser nå er at det har blitt mer skole uten at trivselen eller resultatene har blitt så mye bedre av den grunn, sier Wold.
Hun er åpen for å kutte et skoleår hvis man samtidig sørger for at læringsutbytte ikke blir dårligere, og forsikrer at de 11 milliardene regjeringen anslår å spare, faktisk brukes på å styrke kvaliteten i skolen.
Hun håper også at et slikt utvalg kan se helhetlig både på skoleløpet, men også på skoledagen.
– Kanskje kan det være en tanke å legge opp en skoledag der SFO-tiden også blir en del av skoledagen. En kan se for seg en skoledag med mer ordinær undervisning i starten, mer bevegelse og praktiske fag midt på dagen, og så mer vanlig skole i slutten, sier Wold.
English (US)