– Gærne foreldre, ja! Jeg merker dem

– Foreldre er de viktigste støttespillerne. Styrken er frivilligheten. Svakheten er kompetansen, sier fotballtoppen Jan-Roar Saltvik.

Nora Kjelvik og Jan-Roar Saltvik i debatt på litteraturhuset, Sellanraa. Foto: THERESE ALICE SANNE

Gærne foreldre har de alle møtt, de som satt i panelet da Adresseavisen inviterte til debatt om barne- og ungdomsidretten tirsdag kveld.

– Hvor tidlig skal man satse, spurte møteleder og journalist i Adresseavisen, Anne-Marit Dahl?

– Kan man ta vare på alle og samtidig få frem vinnerne? Er ambisiøse foreldre og trenere et problem?

Svarene på det siste spørsmålet trengte seg frem gjennom hele debatten.

Debatten om barne- og ungdomsidretten samlet rundt 50 publikummere som engasjerte seg sterkt med spørsmål, meninger og påstander. Foto: THERESE ALICE SANNE

Sterke følelser kan drepe gleden

– Gærne foreldre, ja! Jeg merker dem, sa Nora Hjort Kjelvik, fotballtrener for et sammenslått jenter 17-lag.

– Jeg blir bekymret for idrettsgleden! I en fotballfritidsordning jeg jobbet i kom det en far som mente at datterens treningstilbud ikke var godt nok. Hun var to dager i uka i min gruppe, ellers på Rosenborgs fotballfritidstilbud, i tillegg til klubbfotball. Uken etter klagen slutter jenta på fotball. Fordi det er ikke morsomt lenger.

Nora Kjelvik er fotballtrener og trenerveileder. Foto: THERESE ALICE SANNE

I jobben sin er Kjelvik opptatt å kommunisere tydelig hva premissene er, for eksempel når de danner første- og andrelag.

– Fordi foreldre mener noe om alt fra spilletid til treningsopplegg. Jeg har fått milevis med meldinger etter at foreldre har møtt opp på øktene, fortalte hun.

Bjørn Tore Grøtte og Frode Moen representerte hver sin leir, men bidro til en nyansert debatt de er enige om at ikke er løst. – Gjør vi oss avhengige av «feil» voksne, spurte Grøtte i en passasje om verdier. Foto: THERESE ALICE SANNE

– Problemet er at når du kommer ut i sesongen så gjelder ikke de kriteriene lenger, sa Bjørn Tore Grøtte, kanalsjef i NRK radio.

Foreldre med egne regler

Han har skrevet boka «Puck off» basert på sine erfaringer som hockeypappa.

– Det har vært turer til Sverige på kamphelg at flere av gutta har sittet på bussen hjem uten å ha blitt svett under hjelmen. Uten å ha vært på isen i kamp, altså! De foreldrene legger ned like mye engasjement for barna sine og klubben. Og de betaler akkurat like mye for reise og hotell.

I boka si beskriver han en annen episode, som er tatt fra virkeligheten, hvor hockeylaget bestemmer at de ikke skal følge norske regler, fordi de er i Sverige. En far på laget innvender at de har strenge regler i nabolandet og.

– Men konklusjonen er at de ikke gjelder for oss, et norsk lag, derfor lager de sine egne regler.

– Hvor klokt det er å spesialisere idrettstalenter i ung alder? Hvem går det, eventuelt, på bekostning av? Og kan man tenke at flest mulig, lengst mulig er best for alles muligheter i idretten, spurte Anne-Marit Dahl. Bjørn Tore Grøtte (t.h.). Foto: THERESE ALICE SANNE

Følelsesstyrt idrettsledelse

For hvilke regler gjelder egentlig for barneidretten? Og ungdomsidretten? Og når kan man starte prosessen med å «toppe» eller «selektere»?

Det kom det ingen klare svar på, men at det ikke er lovløst var alle enige om.

Regler for barneidretten ble først innført i 1987. Disse er klubbene pålagt å følge. Og på stemningen i rommet, både fra panel og fra de omtrent 50 engasjerte publikummerne var det tydelig at disse føyes i alle retninger.

– Fordi idrett handler om sterke følelser, sa Olympiatoppens Frode Moen.

Han fikk nyansert sitt syn på tidlig satsing opp mot karrieremuligheter i toppidretten etter en heftig debatt i Adresseavisens spalter etter OL i sommer.

– Og så er det slik i barne- og ungdomsidretten at det er foreldre som er trenere. Og «mitt barn» fremkaller ikke nødvendigvis de samme følelser som andres. Derfor kan det bli irrasjonelt.

– Og alle mener godt og tror at de har rett, akkurat som meg, smatt Bjørn Tore Grøtte inn.

Jan-Roar Saltvik (NFF) retter pekefingeren mot både eget system og foreldre Foto: THERESE ALICE SANNE

– Barneidretten under sterkt press

– Foreldre er de viktigste støttespillerne. Styrken er frivilligheten. Svakheten er kompetansen, sier fotballtoppen Jan-Roar Saltvik, daglig leder i Trøndelag Fotballkrets (NFF).

Han mener at barneidrettsmodellen står under sterkt press.

– Større enn noen gang!

Han beskrev hvordan seleksjon skjer tidligere nå enn før i fotballen.

– Det jaktes talenter helt ned i 15-års alder, fordi de vi har ikke er gode nok. Og så slår det inn mekanismer i klubbfotballen. At unger ikke får spilletid opplevde vi på Storsjøcupen i sommer. Hva skjer med gjengen på 13–14 år når noen ikke får delta?

Han mener og at presset på trenere er mye større nå.

– Forventningsfulle foreldre står bak dette!

– Det er 20–30 fotballforeldre som i tillegg setter press på hverandre i et lag, sier NFFs Jan-Roar Saltvik. Fra venstre: Bjørn Tore Grøtte, Frode Moen, Nora Kjelvik, Jan-Roar Saltvik, og Birger Løfaldli. Foto: THERESE ALICE SANNE

På Sellanraa satt mange fra fotball, håndball, turn, ishockey og friidrett. Mange av dem trenere, representanter fra klubber og forbund. Det de trolig har til felles er at de også er foreldre.

Noe flere i panelet og er. I tillegg til Nora Hjort Kjelvik og Bjørn Tore Grøtte, Frode Moen, og Jan-Roar Saltvik var Adresseavisens sportskommentator Birger Løfaldli til stede. De fikk bryne seg på hverandre – og et svært sammensatt tema.