17 hours ago
3
– Jeg har jobbet med dette feltet i 30 år, og jeg har aldri opplevd en så sterk interesse for en studie før, som det jeg gjør nå.
Det sier seniorforsker Lene Thorsen ved Oslo Universitetssykehus til TV 2.
Studien hun sikter har spredt seg som ild i tørt gress i norske og utenlandske medier denne sommeren. Den har også blitt en stor «snakkis» i forskningsmiljøet verden over.
– Det er ikke rart. Dette er en helt eksepsjonell studie, sier Thorsen.
Aldri før
Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine i begynnelsen av juni.
Forskerne rekrutterte nesten 900 pasienter med tarmkreft, som deretter ble delt i to grupper.
Mens den ene gruppen fulgte et strukturert treningsopplegg, fikk den andre kun en brosjyre med råd for en sunn livsstil.
Målet var å finne ut av hvilken effekt trening kunne ha for pasientgruppen.
Resultatene er slående:
- De som fulgte treningsprogrammet hadde 28 prosent lavere risiko for tilbakefall eller utvikling av ny kreft etter fem år.
- De hadde også 37 prosent lavere risiko for å dø etter åtte år.
Resultatene ble lagt frem på en av verdens største kreftkonferanser, Chicago at the American Society of Clinical Oncology (ASCO) – til stående applaus.
Aldri før i medisinsk historie har det blitt funnet så tydelige bevis for at trening er bedre for å forhindre tilbakefall og død av kreft enn mange av medisinene som foreskrives, mener en toneangivende kreftforsker.
– Trening er bedre enn et legemiddel, sa doktor Julie Gralow, som er medisinsk direktør i ASCO til The Guardian.
Hun mener studien representerer et betydelig skifte i kreftbehandlingen.
Fakta om studien:
- Studien inkluderte 889 tarmkreftpasienter mellom 2009 og 2023.
- Pasienter kom fra USA, Storbritannia, Australia, Frankrike, Canada og Israel
- Halvparten fulgte et strukturert treningsprogram, mens den andre halvparten fikk en brosjyre med råd for sunn livsstil.
- Treningsprogrammet ble startet opp etter pasientene hadde fullført kreftbehandling og varte i tre år.
- Treningsgruppen hadde som mål å være aktive i 45-60 minutter, tre eller fire ganger i uken.
- Deltakerne kunne velge selv om de ønsket å gå tur, padle kajakk eller gå på ski.
- De hadde månedlige møter med personlig trener for veiledning og oppfølging de første tre årene. Opplegget varte i fem år.
Hovedresultatene er:
- 28 prosent lavere risiko for tilbakevendende eller ny kreft for treningsgruppen etter fem år.
- 37 prosent lavere risiko for å dø for treningsgruppen etter åtte år.
– Et paradoks
Nylig skrev klinikkleder Sigbjørn Smeland for Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus og daglig leder Helle Aanesen i stiftelsen Aktiv mot kreft en kronikk om studien hos TV 2.
I lys av funnene mener de trening må bli en viktigere del av behandlingen til kreftpasienter i Norge. Derfor reagerer de også på at fysisk aktivitet «glimrer med sitt fravær» da kreftstrategien ble presentert.
– Helseministeren har ikke nevnt persontilpasset trening i den nye strategien. Det er et paradoks, sier Aanesen.
Hun utfordrer derfor Jan Christian Vestre (Ap) og mener han nå har en mulighet til å rette på dette.
– Alt ligger til rette for at Norge faktisk kan være «best i klassen» på dette området – bare politikerne våre får øynene opp for denne viktige medisinen og innfører persontilpasset trening som del av behandlingsforløpet.
Den oppfatningen deler Thorsen.
– Når vi nå har fått en studie som viser så god effekt av trening på tilbakefall og død, bør resultatene få betydning for pasienter i Norge.
– Jeg håper politikerne ser potensialet og vil ha mer fokus på dette fremover.
På krefttoppen
Norge er blant landene med høyest forekomst av tarmkreft i verden.
I 2024 fikk 4995 personer diagnosen i Norge, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.
TV 2 har spurt Vestre om hvorfor trening ikke er en integrert del av norsk kreftbehandling og om hvilken betydning han mener funnene bør få for Norge.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) svarer på vegne av ministeren.
– Vi deler oppfatningen om at trening er en viktig del av både det forebyggende og av selve kreftbehandlingen, sier han.
Samtidig er statssekretæren opptatt av å understreke at trening er anbefalt i Kreftstrategien.
Der står det at «pasienter med kreft bør få tilbud om tilrettelagt og tilpasset fysisk aktivitet/trening i pasientforløpet som en del av behandlingen.»
– Så det er definitivt et mål for regjeringen med mer tilpasset fysisk aktivitet for kreftpasienter, sier Bekeng.
I dag finnes det Pusterom, som er treningssentre som er tilrettelagt for kreftpasienter, ved 24 sykehus rundt i Norge. Likevel er det mange pasienter som ikke får tilbud om trening under og etter behandling.
– Bør vurdere oppdateringer
Selv om studien har undersøkt effekten trening har for pasienter med tarmkreft, mener forskerne at det er håp om at effekten kan gjelde for andre kreftformer.
TV 2 skrev i vår om hvordan brystkreftoverlevere opplevde enorm effekt av trening, da de deltok i en studie ved Norge idrettshøgskole.
Da sa Vestre at han så på funnene som «en marsjordre».
Beking viser til at handlingsprogrammene for kreft er faglige retningslinjer for behandling, som skal sikre at pasientene får et likeverdig tilbud i hele landet.
Han åpner for at det kan være behov for justeringer.
– Vi bør vurdere om det trengs oppdateringer her i lys av ny kunnskap, sier han.
– Vil skje mye framover
Ifølge Thorsen er det viktig å begynne å tenke på hvordan trening kan innføres som en del av behandlingen for tarmkreftpasienter.
– Per i dag er det noen utfordringer knyttet til hvordan vi skal gi treningsveiledning til alle som trenger det. For å nå ut til flere må vi tenke nytt, som ulike digitale løsninger, gjerne i gruppe, blir viktig for å veilede folk der de bor.
Hun gir stiftelsen Aktiv mot kreft, som etablerte Pusterommene, mye av æren for at trening har blitt en viktigere del av kreftbehandlingen i Norge i dag.
– Fortsatt gjøres det ikke nok på dette feltet, men her håper og tror jeg at det vil skje mye fremover.
English (US) ·