Organisasjonen Fiskebåt er skuffet og overrasket over at forskerne vil stoppe fisket. Det dreier seg om store penger. I år fisker den store, havgående flåten lodde for omkring 700 millioner.
– Vi i flåten har registrert store mengder lodde over flere år, sier styreleder Christian Strand Halstensen.
Han mener forskerne har undervurdert bestanden.
Kystfiskernes organisasjon sier det stikk motsatte: De støtter loddestoppen fullt ut.
– Den bør være mat til annen fisk, så den bør spares i større grad, sier Tom Vegar Kiil, styreleder i Norges Kystfiskarlag.
Motor i økosystemet
Lodda blir vanligvis ikke stort lengre enn 15 centimeter, men den vesle fisken spiller en hovedrolle i de nordlige havområdene.
Den er mat for hval, sjøfugl og en rekke viktige fiskeslag – ikke minst torsken.
Lodda lever bare noen få år, og dør rett etter gyting. Derfor går bestanden opp og ned som en jojo.
Akkurat nå er den faretruende lav, ifølge havforskerne. De har samlet data på et tokt som dekket store deler av Barentshavet.
– Årets målinger viser at overlevelsen har vært svært dårlig for lodde, sier havforsker Georg Skaret til Havforskningsinstituttets egen nettside.
Forskerne har gjort systematiske målinger av loddebestanden i Barentshavet siden 1972.
I løpet av disse årene har bestanden tre ganger hatt en total kollaps. Det betyr den har vært svært lav i minst fire år på rad.
Havforskerne vil unngå skrekk-reprise ved å sette kvoten til null.
– Tar for store sjanser
Tom Vegar Kiil i Kystfiskarlaget mener norske myndigheter opp gjennom årene har tatt for stor risiko med lodda.
– Vi har sett konsekvensene hver gang vi har åpnet for loddefiske: Det har gått et par – tre år, og så har det vært bom stopp igjen, sier Kiil.
Statistikken fra Fiskeridirektoratet viser for eksempel at det ble tatt 198.000 tonn i 2018. Så var det to år på null.
– Det er åpenbart at fisket som gjøres på lodde, påvirker bestanden negativt, og mye mer negativt enn man kanskje skulle tro, sier Kiil.
Kiil taler kystfiskernes sak i en situasjon der kvotene er kraftig redusert, og permitteringer i fiskeindustrien truer lokalsamfunn.
Vil høste av toppene
Fiskebåt-sjefen er enig i at loddebestanden bør være stor og robust. Christian Strand Halstensen synes likevel at flåten får fiske for lite.
Han hadde forventet en liten nedgang neste år, men ikke dramatisk.
Halstensen oppfatter det som om havforskerne har bråsnudd i saken. Fram til nå har det vært lyse utsikter, sier han.
– Jeg tror de famler litt, forskerne òg. Det vi opplever på fiskefeltene i Barentshavet, har ikke stemt med forskernes vurderinger de siste årene. Heller ikke denne gangen stemmer det, synes vi, sier Halstensen.
– Når vi skal fiske andre arter, så er det mye lodde i veien.
– Det er sånn med disse kortlivede bestandene: Du kan få store, veldig hurtige oppblomstringer. Så rett og slett forsvinner de nesten av seg selv, sier Halstensen.
Han vil ha en forvaltning som sørger for at man kan ta ut verdien når bestanden er høy.
– La dem gyte
– Det kan jo være greit å la bestandstoppen få gyte også, kontrer Kiil fra kystfiskernes organisasjon.
– Det er én ting vi har dokumentert: At vi evner å fiske havet tomt. Vi gjorde det med silda for noen tiår siden, sier Kiil.
– Da var det fisket til det omtrent ikke var en eneste sild igjen. Og det gikk mange, mange år før man igjen hadde en høstbar bestand av sild.
Publisert 18.10.2024, kl. 20.00