Full krangel om laksepris-råd: – Jeg savner saklig argumentasjon

Lakseskatten er i ferd med å innføres, og nå gjenstår de viktigste detaljene om hvordan skattegrunnlaget skal settes.

Staten har valgt et Prisråd for havbruk til å gjøre jobben. Prisrådet er et uavhengig organ oppnevnt av Finansdepartementet. De skal sette en laksepris som oppdretterne må skatte av.

Før jul kommer den aller første prisingen fra rådet. Først da vet oppdretterne hvor høy lakseskatten blir.

Med det nye systemet mener lakseselskapene at staten påfører dem ekstraarbeid og viser manglende tillit. Særlig har skjemaene for å fylle ut prisene skapt irritasjon.

For at staten skal få et skattegrunnlag, krever de informasjon fra bedriftene om prising av laksen. Etter innsamling av priser beregner Prisrådet nivået på skatten.

Fra begge sider kommer beskyldninger om dårlig dialog.

– Trykket har vært stort fra bransjen. Og lakseselskapenes organisasjoner har vært lite villige til å samarbeide og ha en dialog, sier Ola Oldernes, som leder Prisrådet for havbruk.

Revisoren har bakgrunn fra blant annet Skatteetaten.

Men leder Robert Eriksson i Sjømatbedriftene, smeller tilbake:

– Vi har aldri har fått noen henvendelser fra Prisrådet om at de vil snakke med oss, sier han til NRK.

Sjømat Norge har tatt kontakt, til ingen nytte, ifølge skattesjef Martine Werring-Westly:

– Vi har gitt flere konkrete innspill, uten at Prisrådet fulgt opp, sier hun.

I sommer startet Prisrådet arbeidet med å fastsette korrekt markedspris for laks og ørret ved merdkanten. Det er normprisen de bestemmer, som brukes til å beregne lakseskatten.

Samtidig jobber oppdrettsgiganter som Lerøy og Mowi for å bli kvitt Prisrådet.

Prisrådet mener oppdretterne ikke forsøker å få til en løsningsorientert dialog.

– Jeg savner saklig og faglig argumentasjon fra kritikerne, sier Oldernes i Prisrådet.

Droppet å fylle ut prisskjemaene

I fire måneder unnlot oppdrettsgiganten Mowi å fylle ut skjemaene om data for salg av fisk, selv om det er pålagt i lovverket, ifølge et innsyn. Det førte til kritikk fra Fiskeridirektoratet for mangelfull rapportering og brudd på Skatteloven.

I et brev til Mowi skriver direktoratet:

«Vi forutsetter at Mowi framover forholde seg lojalt til rapporteringsplikten.»

I Mowi forsvarer ledelsen at de unnlot å fylle ut skjemaene.

– Vi har gjentatte ganger sagt at skjemaet for innsending av priser krever for mye arbeid. Vi valgte derfor å oversende dokumentasjonen i form av regneark hentet ut fra våre systemer. Det sier Ola Helge Hjetland, kommunikasjonsdirektør i Mowi til NRK.

Nå har Mowi funnet en løsning som letter arbeidet.

– Ved hjelp av en ansatt i Japan har vi robotisert inntasting av dataene, forteller Hjetland.

Men selv om Mowi har løst tidsbruken med at en robot utfører det manuelle arbeidet, jobber de fremdeles for å bli kvitt Prisrådet.

Fem minutter å fylle ut et skjema

I startfasen tok det fem minutter å fylle ut hvert skjema om prisen på laks, ifølge flere i bransjen. Og det var opptil tusenvis av skjemaer å sende inn for hvert selskap.

Oppdretterne vil i stedet ha et system basert på tillit, og ønsker selv å sette verdien av laks når den tas over merdkanten. Det vil gi dem større innflytelse over den endelige skatteregningen.

– Vi mener staten viser oss manglende tillit når det er et Prisråd og ikke selskapene som skal rapportere prisen, sier Henning Beltestad, konsernsjef i Lerøy til NRK.

Som en av mange i laksenæringen, er konsernsjef Beltestad irritert over at selskapet må bruke mye tid på å fylle ut skjemaer.

– Har dere gitt opp å få til endringer?

– Vi prøver jo. Vi trenger ikke å ha et prisråd som skal kontrollere oss.

– Men blir det ikke riktigere pris nå et uavhengig organ setter den, i stedet for at selskapene som har interesse av å sette prisen lav, gjør det?

– Men altså, det der går jo litt på tillit. Jeg må jo være ærlig og si, at jeg føler jo ikke at det har vært veldig stor tillit til oss de siste par årene, sier Beltestad.

– Prisrådet er i en oppstartsfase, og det er altfor tidlig å slå fast at det ikke fungerer. Dagens rapporteringsløsning er midlertidig, men den vil bli automatisert, skriver statssekretær Erlend Grimstad (Sp) til NRK.

Prisrådet: Nå tar det 50 sekunder

At klagene kommer før første prising er skjedd, synes Oldernes er litt rart.

– Vi tar selvkritikk på at skjemaene var tidkrevende å fylle ut i begynnelsen, da vi startet litt i blinde. Vi nærmer oss en heldigital løsning. Nå tar det i snitt under 50 sekunder å fylle ut hvert skjema. Og mye bedre skal det bli, lover Oldernes.

I Fiskeridirektoratet jobbes det på høygir for å forenkle rapporteringen ytterligere.

– Hva er alternativet hvis dere avvikles?
– Alternativet er at skattepliktige selv fastsetter prisene. Da er man med en gang over i det som heter internprising, og det er en komplisert affære å sjekke for Skatteetaten. Det er saker som tar fryktelig lang tid, og som er kostbare for begge parter, sier Oldernes.

– Hva synes du kom kritikken mot dere?
– Jeg syns den har vært veldig tynn.

Fra et skattefaglig ståsted er ordningen med Prisråd det klart mest rasjonelle, mener myndighetene. Begrunnelsen er:

• Prisrådet sikrer det riktigste og mest rettferdige resultatet over tid.
• Skatterisiko blir redusert. Både oppdretter og skatteetaten er bundet av prisene som settes.
• Prisrådet er uavhengig. De har som formål å gi det riktigste resultatet.
• Ordningen er lite byråkratisk og effektiv,