23 hours ago
3
Helgens voldsbølge kan være blant de blodigste 72 timene i Syrias moderne historie, skriver AP.
Volden har utløst frykt for en endeløs rekke hevnaksjoner, og tusenvis av syrere legger nok en gang ut på flukt.
– Uforutsigbart
– Situasjonen er uforutsigbar. Vi håper at forholdene stabiliserer seg framover, sier nødhjelpskoordinator, Itta Helland-Hansen, i Leger uten grenser til TV 2.
Hun er for tiden i Idlib i Syria, og har vært vitne til hvordan det lokale helsevesenet må håndtere en strøm av pasienter med kompliserte skuddskader – med svært mangelfulle ressurser.
– Den voldsomste hendelsen var mellom 6. og 7. mars. Leger uten grensen fikk forespørsel om å levere akuttmedisinsk utstyr til fire sykehus, sier hun.
Kutter bistand
Helsevesenet i Syria er i utgangspunktet i krise, og trenger massiv drahjelp for komme opp og stå. Da er det kritisk at USAID legges ned og finansiering kuttes.
– Flere fasiliteter har noen ganger stengt over natta på grunn av kutt i bistanden. Ikke bare fra USA, men også fra europeiske stater, sier den norske nødhjelpskoordinatoren.
Helland-Hansen forteller om pasienter med skuddskader i mage, bryst, armer og bein. I tillegg til å levere utstyr, driver Leger uten grenser opplæring av staben.
Canada er i denne situasjonen det første landet som går ut og sier at de vil stille opp med midler.
Canadierne lover humanitær hjelp for 84 milliarder canadiske dollar, tilsvarende 621 milliarder norske kroner. Det jobbes også med å løfte sanksjonene på Syria.
– Det er svært gledelig, sier Helland-Hansen, som legger vekt på at behovet for hjelp er enormt.
Lovet likeverd og frihet
Syria fikk nylig en ny regjering etter at Bashar al-Assad ble styrtet sent i desember i fjor. Assad-familien hadde da styrt Syria i over 50 år.
Syrias nye midlertidige president, Ahmed al-Sharaa, oppretter nå et nasjonalt sikkerhetsråd som får i oppgave å koordinere sikkerheten i landet.
Opprettelsen skjer mens væpnede grupper har drept rundt 1400 sivile. De aller fleste alawitter – samme folkegruppe som den styrtede president Bashar al-Assad.
Hele familier drept
Voldsbølgen startet torsdag. Fra tidlig fredag til søndag kveld herjet angripere gjennom kystprovinsene samt de nærliggende provinsene Hama og Homs, der det bor mange alawitter.
Angriperne kan ha drept hundrevis av sivile, noen steder hele familier.
AP har snakket med en alawitt-familie som klarte å rømme minutter før væpnede menn drepte alawitter i boligblokken deres i byen Baniyas vest i Syria
– Hvis vi hadde blitt fem minutter lenger, ville hele min familie ha blitt drept, tror 67 år gamle Haydar.
Til sammen ble minst 1383 sivile drept i helgens angrep, mener Syrian Observatory for Human Rights. Tallene er ikke bekreftet av andre kilder.
FNs menneskerettskontor har hittil dokumentert drap på 111 sivile, men venter at det reelle dødstallet blir langt høyere.
– Mange av de dokumenterte tilfellene dreide seg om henrettelser. Det ser ut til at de ble utført på sekterisk grunnlag, sier talsperson Thameen al-Khetaan til Reuters.
Islamister og fremmedkrigere
Øyenvitner forteller at det var hardbarkede sunniislamister blant angriperne, også fremmedkrigere skal ha deltatt i angrepene.
Noen skal være tilknyttet Hayat Tahrir al-Sham, den oppløste opprørsgruppen som i desember tok over kontrollen etter diktator Bashar Assad. Det er fra denne gruppen medlemmer av Syrias midlertidig regjering kommer fra.
Mange av angriperne var imidlertid lokale sunnier, som åpenbart slapp løs hatet mot alawittene, som mange har klandret for å være lojale mot Assad.
Overlevende sier at noen av angriperne i Baniyas var syrere fra omkringliggende landsbyer.
Hevn-spiral
De var tydelig ute etter hevn etter en tidligere massakre i den nærliggende byen Beyda. I 2013 drepte paramilitære flere hundre sunnier i Beyda.
Dette var en av flere massakre under daværende president Assad, som slo hardt ned på alle forsøk på opprør eller protester.
Assad, som selv er alawitt, fylte sine sikkerhetsbyråer og paramilitære grupper med alawitter.
Alawittene sier på sin side at de også led under Assad styre, men mange anklager dem for deltakelse i det tidligere svært brutale regime.
– Syrere har opplevd så mange urettferdigheter. Mange ventet på sjansen til å få hevn, sier Haydar, som mener at så mye smerte burde ha ført til at mennesker tar avstand fra drap.
Lovet like rettigheter
Da volden startet, tok det tid før regjeringsstyrker kom på plass. Etter hvert ble det imidlertid gjenopprettet ro og orden.
Regjeringen har erklært at den vil nedsette en uavhengig komité for å etterforske angrepene, og det blir opprettet et nasjonalt sikkerhetsråd som ledes av presidenten.
Massakren har gjort stor skade på tilliten til den fungerende presidenten. Ahmed al-Sharaa har forsøkt å overbevise alle Syrias etniske minoriteter om at han ser på dem som likeverdige og at de vil bli inkludert i en ny fredelig framtid for Syria.
Vitneskildringene som nå strømmer på, gir et bilde av dype problemer i det syriske samfunnet.
Blodbadet skal ha startet etter rapporter torsdag 6. mars om et bakholdsangrep fra Assad-lojale styrker mot lokale sikkerhetsstyrker nær byen Latakia og andre steder langs kysten.
Ydmykes og drepes
Bilder og videoer har dukket opp på nettet – for det meste lagt ut av gjerningsmennene.
Bildene viser menn i militæruniformer som tvinger innbyggere ut i gatene. Noen blir slått med rifler og tvinges til å bjeffe som hunder.
Noen av videoene og bildene viser også menn som skyter sivile. Mange av de hundrevis av videoene som er lagt ut, er imidlertid ikke verifisert.
Ali Sheha, en 57 år gammel innbygger i samme nabolag som Haydar, forteller at fem av naboene hans ble skutt i gata, deriblant to barn.
Det fortelles at gjerningsmennene har tatt seg inn i bygninger og drept alawitter, men spart sunnimuslimer og kristne.
Haydar og familien hans unnslapp med hjelp fra en venn som er sunni. Vennen forhandlet i timevis med de væpnede mennene. Han fortalte blant annet at Haydar en gang hadde vært fengslet av Assads sikkerhetsstyrker.
Fakta om alawittene
* En gren av sjiaislam, men deres tro og praksiser skiller seg betydelig fra hovedstrømningen av sjiaislam. De anerkjennes derfor i liten grad av sjia- eller sunnimuslimer.
* Blant andre muslimer i Midtøsten blir alawier gjerne betraktet som liberale og sekulære. Alawiske kvinner ses oftest uten hijab og mange velger ikke å faste eller be.
* Betegnelsen alawitt stammer fra Ali, profeten Muhammeds fetter og svoger.
* Alawittene har ingen gudshus. Religionens innhold hemmeligholdes, kunnskap om lære og kult formidles til utvalgte troende gjennom innvielser.
* Mindre grupper av alawitter finnes i Libanon og Tyrkia. Den største gruppen bor i Syria, der alawittene utgjør 10–12 prosent av befolkningen på cirka 22 millioner.
* Alawittene fikk en framtredende plass i Syria da Hafez al-Assad, selv alawitt, kom til makten i 1970. Det har vært en kilde til spenning og konflikt i det syriske samfunnet.
Kilde: SNL, religionsleksikon, NTB
English (US)