Frykter vedtak vil ødelegge elva og bedriften: – Kan bety kroken på døra

– Det som lenge har vært varig vern, er i ferd med å bli borte. Det er en skummel dreining mot at elver som per nå er verdifulle for natur og næring, har en usikker framtid.

Det sier Stein Erik Gaustad i selskapet Go Rafting Sjoa.

Både han og Live Steihaug Aasheim driver raftingselskaper med utgangspunkt i elva Sjoa i Gudbrandsdalen.

– Jeg tror kraftstasjonene kommer til å sprette opp rundt omkring. Det er en del ettertraktede elver som er fine for kraftproduksjon, deriblant Sjoa, sier Live Steihaug Aasheim, daglig leder i Sjoa Rafting.

– I verste fall kan det bety kroken på døra for hele raftingnæringa i Sjoa.

Behandles tirsdag

Klokken 15.00 skal Stortinget behandle en stortingsmelding som tar for seg arbeid med flom og skred i Norge.

Én formulering ved stortingsmeldingen har fått flere til å steile.

Blant dem flere naturvernere, som frykter det vil gi kraftselskap «blankofullmakt» til å gjøre inngrep i vernede vassdrag.

Flertallet i energi- og miljøkomiteen mener dagens regelverk er for restriktivt, og bør revideres.

«Der samfunnsnytten er betydelig, bør det i enkelte tilfeller kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede vassdrag, gitt at miljøkonsekvensene er akseptable», heter det i innstillingen.

– Bakgrunnen er jo positiv, Stortinget vil gjøre dette for å forebygge flom og skred?

– Dette er en blankofullmakt. Det er en veldig skummel formulering i dette vedtaket, som stiller nesten null krav. Og det stiller ikke absolutte krav til dem med flomvern heller, så lenge man ser samfunnsnytte. Det åpner for å bygge kraftutbygging selv om det ikke er avgjørende samfunnssikkerhet, sier Ole Midthun, leder av Naturvernforbundet Innlandet.

Kritisk til formulering

Silje Paulsen er styremedlem i Voss naturvernlag, og har lenge engasjert seg for vassdragsvernet.

Hun er ikke negativ til kraftutbygging, flomdempende tiltak eller stortingsmeldingen i seg selv.

Det hun er kritisk til, er formuleringen som hun mener svekker vernet av vassdragene betydelig.

– Det står ikke spesifisert hva samfunnsnytte betyr, det står ikke spesifisert hvilke miljøkonsekvenser en vil vektlegge. Så det er en ekstremt ullen formulering som de har puttet inn i en viktig stortingsmelding.

– Opphever ikke vassdragsvernet

Ingvild Kjerkol (Ap), leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier at regulerbar kraft er viktig av flere årsaker. Både for å regulere flom og hindre flomskader, som er bakgrunnen for denne meldingen, men også for å unngå store prishopp på strøm.

– Regulerbar kraft blir viktigere og viktigere de neste årene. Derfor er dette vedtaket et kinderegg. Det vil ikke være snakk om mange prosjekter. Men noen få prosjekter kan både gjøre at vi unngår at flom gjør stor skade på naturen. Og det kan gjøre at vi unngår dager med ekstreme priser, som vi fikk i desember 2024.

Kjerkol avviser at det med dette vedtaket blir «fritt frem» for kraftutbygging i vernede vassdrag.

– Stortingets vedtak opphever ikke vassdragsvernet. Det som er nytt er at konsesjonsmyndighetene kan ta til behandling søknader utover 1 MW, og at dette ikke trenger å forelegges Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Vannressursloven setter strenge begrensninger på hvilke tiltak som kan tillates i vernede vassdrag.

– Disse bestemmelsene gjelder fortsatt, og Stortingets vedtak må tolkes og praktiseres i lys av disse. Formuleringen i vannressursloven § 35. nr. 5 setter den strengeste rammen: «nye anlegg kan bare tillates der verneverdiene ikke taler imot». Den gjelder fortsatt.

Bård Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre, avviser også at dette opphever vernet av vassdrag.

– Dette er ingen lovendring. Stortinget justerer det de selv har bestemt rundt dette, som gir noen muligheter i særskilte tilfeller for å oppgradere vannkrafta slik at vi får mer kraft i de timene vi virkelig trenger det.

Intern strid i Ap

I tillegg til Naturvernforbundet, er det også politikere internt i Arbeiderpartiet som ber sine partifeller om å snu «i tide».

– Jeg håper stortingsgruppen min tar en fot i bakken og lytter til protestene fra oss internt i partiet, sier Reidar Staalesen, som representerer Arbeiderpartiet i bystyret i Bergen.

Han viser til partiet sitt eget landsmøtevedtak om at vassdragsvernet kun kan vike i «helt særlige tilfeller» og kun i «sammenheng med flomforebygging».

Se flere appeller til Ap-politikere i sveipen under:

Forsøket på å balansere vekst og vern har også tidligere ført til gnisninger innad i Arbeiderpartiet.

Det norske vassdragsvernet tok fasong under Einar Gerhardsen, og har vært noe i nærheten av et «hellig» prinsipp etter at slagene om Altelva, Gaula, Vettisfossen og Mardøla formet en hel generasjon naturvernere.

Andre har innvendt at en altfor konservativ tilnærming til vassdragsvernet er til hinder for gode og samfunnsnyttige formål, som flomsikring, effektoppgradering og økt kraftproduksjon.

Og at disse hensynene må telle enda mer når været blir villere og våtere.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) trakk frem alle tre motiv da han snakket med NRK mandag formiddag:

– Vi skal ta godt vare på vassdragene som ikke er bygget ut, men nå kommer det mye vann som renner i ulike retninger. Denne meldingen viser at det kan komme kraft ut av flomsikringen, og den muligheten bør vi gripe.

Tilbake ved elva Sjoa i Gudbrandsdalen er raftingselskapene redd for hva vedtaket kan resultere i.

– Det er snakk om mange arbeidsplasser som lever direkte av rafting og elvesport. Det har enorme ringvirkninger i Heidal og i hele regionene som vi står i nå, sier Stein Erik Gaustad.