1 month ago
48
Fersk ISW-rapport:
En dårlig fredsavtale mellom Russland og Ukraina kan gi president Vladimir Putin blod på tann. – Hele Europa er bekymret, sier ekspert.
Publisert 13.02.2025 00:12
Verden holder nå pusten i påvente av Trump-lovnader om en kommende fredsavtale mellom Russland og Ukraina.
Den amerikanske presidenten Donald Trump har tidligere lovet å få slutt på krigen innen 24 timer, men over én måned senere pågår krigen for fullt.
Onsdag kveld kom nyheten om at Trump og Putin har hatt en lengre telefonsamtale, der de ble enige om å «umiddelbart» begynne forhandlinger for å avslutte krigen.
Men kan en ny fredsavtale faktisk føre til at Russlands president Vladimir Putin gir opp håpet om å erobre Ukraina?
En fersk rapport fra den USA-baserte tankesmia ISW advarer nå mot at en dårlig utarbeidet fredsavtale kan føre til at den russiske presidenten får blod på tann – og dermed planlegger nye og større angrep i fremtiden.
– USA vil ikke bare møte en sterkere Putin- eller Putinist-regime (eller verre), men et sterkere kampsmidd russisk militære, som har erfaring med å kjempe mot en Nato-støttet motstander, skriver ISW.
Tankesmia frykter også at Putins stadig tettere bånd til Kina, Iran og Nord-Korea gir Russland et bedre utgangspunkt til å vinne fremtidige kriger.
– La grunnlaget for invasjonen
Dette er ikke første gangen at en fredsavtale mellom Russland og Ukraina er på forhandlingsbordet, snarere tvert imot.
Etter Russlands forrige invasjon av Ukraina tilbake i 2014 ble det også undertegnet en fredsavtale, omtalt som Minsk II-avtalen, hvor partene blant annet forpliktet seg til en øyeblikkelig våpenhvile.
Denne fredsavtalen blir nå brukt som skrekkeksempel på hva fremtiden kan bringe, dersom Putin ikke blir fornøyd med forhandlingene.
«Noen fredsavtaler fører til fred, andre til mer krig», står det i rapporten fra The Institute for the Study of War (ISW).
Forfatteren bak analysen, Nataliya Bugayova, slakter Minskavtalen og hevder den bidro til å styrke president Vladimir Putins aggressive verdensbilde.
– Minsk II-avtalen hadde som mål å avslutte Russlands begrensede invasjon av Ukraina i 2015, men la i stedet grunnlaget for den fullskala russiske invasjonen i 2022, skriver hun.
Det finnes likevel flere detaljer i Minskavtalen som ikke nevnes i ISW-rapporten, men som kan bidra til å forklare Putins brutale snuoperasjon.
– Det som Putin ønsket seg
Minsk II-avtalen inneholdt flere punkter, blant annet våpenhvile, opprettelse av en buffersone, fangeutveksling, samt at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) skulle overvåke fronten i Ukraina.
I tillegg til kontroll over de russisk-kontrollerte områdene i Ukraina, Luhansk og Donetsk, så ville Putin ha kontroll over hovedstaden Kyiv.
– Det som Putin ønsket seg, var jo egentlig å ha en «Lukasjenko» sittende i Kyiv, som altså var tro mot det russiske styresettet. Det fikk han ikke, sier tidligere OSSE-observatør i Ukraina, Arne Bård Dalhaug, til TV 2.
Dalhaug er pensjonert generalløytnant i Forsvaret, har jobbet flere år i Nato og han var øverstkommanderende for OSSEs observatørkorps i Luhansk mellom 2016 og 2019.
Etter at Minsk II-avtalen ble signert i 2015, så har det pågått kontinuerlige forhandlinger mellom Russland, Ukraina og OSSE, om hvordan avtalen skulle implementeres og opprettholdes.
– Jeg var involvert i dette tre år sammenhengende, og hele tiden var utfordringen at Ukraina vendte seg mer og mer vestover. Russland fikk ikke det grepet om Ukrainas politikk som de hadde forestilt seg, sier Dalhaug.
En gang på slutten av året 2021 begynte forhandlingene å tilspisse seg, før det til slutt smalt i 2022, forteller han videre.
– Dårlig for Ukraina
Rapporten fra ISW hevder at Minsk II-avtalen bidro til å legge lokk på Putins fiaskoer, og skriver at Russland dermed ble «frikjent» for sine mange krigsforbrytelser.
Tankesmia påpeker også at fredsforhandlingene bidro til at Russland fikk god tid til å forberede seg på en enda større krig.
– Hovedgrunnen til at Putin etter hvert ga opp disse møtene og bestemte seg for å gjennomføre denne militæroperasjonen, var at de møtene ikke leverte det Putin hadde sett for seg, forklarer Dalhaug.
Krigseksperten tror derfor ikke at Putins opprinnelige plan var å bruke forhandlingene i Minskavtalen til å planlegge krigen mot Ukraina.
Dalhaug påpeker også at Russland på ingen måte var frikjent fra ansvaret for Ukraina-krigen i Minskavtalene, noe ISW-rapporten i stor grad hevder.
– Jeg vil umiddelbart si at det var en avtale som var dårlig for Ukraina. Men man må også huske på at både Minsk-I og Minsk-II kom i umiddelbar sammenheng med store ukrainske militære nederlag, forklarer han.
Krigseksperten deler likevel bekymringene rundt en fremtidig fredsavtale, dersom Trump skulle klare å få partene til forhandlingsbordet, og påpeker at han kun ser én løsning på problemet.
– En utfordring
Trump bør ta lærdom av Minsk II-avtalen, skriver ISW, og advarer mot at en «Minsk 3.0 kan skape et Russland som vil ha mer og kan gjøre mer».
«En ny avtale som frikjenner Russland vil føre til en større krig med høyere kostnader for USA», skriver Bugayova i rapporten.
– Frykter du at en ny og dårlig utarbeidet avtale kan føre til at Putin får litt blod på tann?
– Ja, det tenker jeg er en utfordring. For det er ingen tvil om at det er en viss risiko for at Ukraina kan bli mer eller mindre tvunget til å akseptere en dårlig avtale, svarer Dalhaug.
Hovedbekymringen til krigseksperten er at Putin da vil benytte seg av muligheten til å angripe på nytt ved en senere anledning.
– Jeg er bekymret for at det ikke blir godt nok, men det er Vesten også. Hele Europa er bekymret for det. Alle ser at det er en alvorlig ting, men problemet er hvordan man skal få det til, sier Dalhaug.
At Vesten og USA bidrar til å få på plass en avtale som forhindrer et nytt russisk angrep er derfor helt avgjørende, mener krigseksperten.
– Etter min mening er det bare en løsning på det, og da må de ha vestlige styrker på bakken i Ukraina. Det er det eneste som vil ha troverdighet i forhold til å forhindre at Russland gjør noe en gang til, sier han.
English (US)