Frykter ekstremt skadepotensial: – En fare folk ikke forstår

1 month ago 41

Våtere vintre skaper nye og større utfordringer. Mens ekspertene kan mye om snøskred, er det én type skred man vet svært lite om.

Publisert 14.02.2025 09:30

– Det kan utløses i nærmest flatt terreng og har stort skadepotenisal, sier Trond Jøran Nilsen.

I mai 2023 var Nilsen på jobb for Finnmark fylkeskommune.

Han er ingeniørgeolog, og arbeider med veisikkerhet lengst nord i landet vårt.

– Jeg var på befaring med en kollega og kjørte forbi parkeringsplassen i Leirbotn. Da husker jeg at jeg la merke til vann renne over isen, sier Nilsen.

Han fikk en dårlig følelse, men de kjørte videre for å utføre en annen jobb annen jobb på fylkesveien.

Til å være mai var det mye snø i terrenget, men nå krøp målestokken høyt opp på plussiden.

Da de nærmet seg parkeringsplassen ved Leirbotn igjen, skjønte Nilsen at noe var galt.

Foran dem var det kø. Veien var sperret på grunn av et sørpeskred.

– Skredet startet langt inne på fjellet og så kom det nedover med elva. På ferden hadde det tatt med seg store mengder is og snø, sier Nilsen.

På parkeringsplassen nede ved veien sto flere biler. Her parkerer hyttefolket i området.

– To av bilene ble tatt av massene og feid 300 meter av gårde, sier Nilsen.

– Det var bare flaks at ikke mennesker ble tatt. Det kunne godt vært familier og hyttefolk i de massene, fortsetter han.

Forventer mer

I 2021 endte det imidlertid fatalt.

Mesta-ansatt Tom-Gøran Moretti (38) var ute på jobb for å undersøke skredfaren, da bilen hans ble tatt av et sørpeskred på riksvei 80 mellom Bodø og Fauske.

Han omkom som følge av skadene.

– Skadepotensialet er ekstremt stort. Treffer det bilen din, er det veldig lite sannsynlig at du overlever, sier Christopher Damboise.

Damboise er postdoktor ved Universitet i Tromsø, og er en av få eksperter som i dag forsker på såkalte sørpeskred.

– Dette er en av farene vi forventer øker i omfang som følge av klimaendringene, sier Damboise.

Mens man i dag har svært god kunnskap om snøskred og mekanismene bak dem, er det lite kunnskap om sørpeskred.

– Snøskred trenger cirka 30 graders bakkehelning for å utløses. Sørpeskred kan gå i terreng som er helt ned i fem graders helning. Det gjør det aktuelt for store deler av landet, sier Damboise.

Det de vet, er at faren blir stor når det kommer mye regn på snølaget. Enkelte steder fylles det opp med vann under snøen, før det plutselig kan gi slipp på massene.

– Det blir til en miks mellom flom og skred, med en tetthet langt større enn vanlige snøskred. Det tar med seg det meste i terrenget, sier Damboise.

Forskeren understreker at om man forstår mer om hvordan de løsner, kan man også si noe om når og hvor sørpeskredene utløses.

– Aldri opplevd tidligere

Damboise deler sørpeskredene inn i to kategorier: Der det har gått sørpeskred før og man vet de kommer, og der man ikke har opplevd det før, men som har forhold som ligger til rette for det.

– Jeg har flere ganger snakket med folk som er sjokkerte over at det plutselig har gått skred. De har aldri opplevd det tidligere. Det kan gå lang tid imellom, men faren er der likevel, sier Damboise.

Per i dag har man ikke et godt verktøysett for å overvåke farene. Det forsøker Damboise å gjøre noe med.

– Vegvesenet vet hva og når de kan forvente vanlige skred, men det er langt vanskeligere å spå dette, sier Damboise.

Han mener det er viktig at det blir mer oppmerksomhet rundt sørpeskred fremover.

– Vi arbeider med å kartlegge faresonene, men det er vanskelig. Det finnes lite data. Dette er nok en fare som folk ikke helt forstår i dag, sier han.