Valg i Tyskland:
MAGDEBURG, TYSKLAND (TV 2): Bakteppet er dramatisk når tyskerne søndag går til valgurnene. Frykten gir ytre høyre vind i seilene.

Publisert 20.02.2025 19:34
Tyskland har blitt rystet av tre dødelige angrep begått av innvandrere eller asylsøkere de siste to månedene.
Det har gjort innvandring og sikkerhet til hovedtemaer i valgkampen - og gir ytre høyre partiet Alternativ for Tyskland (AfD) vind i seilene før valget som holdes søndag.
Partiet har en oppslutning på rundt 21 prosent på meningsmålingene, og ligger an til å doble sin oppslutning i forhold til valget i 2021.
I byen Magdeburg er folk redde etter at seks mennesker ble drept og 300 skadet i angrepet mot julemarkedet 20. desember i fjor.
Fra kafeen sin har Julian König god utsikt til torget der det skjedde.
Hørte febrilsk banking
Han og de ansatte i kafeen var samlet til julefest i nye lokaler den kvelden.
– Plutselig hørte vi folk som banket på vinduet og ville inn. De hadde panikk, men det tok oss noen sekunder å fatte det, sier 38-åringen til TV 2.

Når de åpnet døra, strømmet det ti til 15 mennesker inn i kafeen.
– Så stengte vi døra og gjemte oss på bakrommet, forteller han.
Da de kom ut, trådte de ut i et fryktelig åsted.
Gjerningsmannen – en islamkritisk lege med bakgrunn fra Saudi-Arabia – hadde meid ned flere hundre mennesker.
– Det var sjokkerende. Det var så mange skadede, sier König.

I dag er det få synlige spor etter angrepet, men for innbyggerne har frykten satt seg.
På gata treffer TV 2 flere som mener byen har forandret seg etter angrepet.
– Folk er redde, og det er forståelig. Akkurat her vi står nå, ble folk drept, sier Dirk Garz.

Han selger egg på markedet i byen, og tror mange folk vil stemme på ytre høyre i dette valget.
– Jeg tror mange vil gå mot høyre. Det er åpenbart at de vil øke.
– Jeg har bestemt meg for å stemme helt annerledes enn jeg har gjort før, sier en mann som er ute og går med kona.
Han sier at valget for ham står mellom FPD og AfD.
Fakta om angrepene i Tyskland
München - 13 februar 2025: 28 skadet. Afghansk mann kjørte bil inn en fagforeningsdemonstrasjon.
Aschaffenburg - 22. januar 2025: To drept og tre skadet. Afghansk asylsøker som hadde fått avslag på søknaden og skulle vært utvist stod bak. Angrep barnehagebarn på tur i parken. Mann som prøvde å hjelpe og et to år gammelt barn ble drept.
Magdeburg - 20. desember 2024: Seks drept og 299 skadet på julemarkedet. Gjerningsmannen var en anti-islam-aktivist fra Saudi-Arabia.
Solingen - 23. august 2024: Tre drept og åtte skadet. Syrisk flyktning arrestert.
Ytre høyre-partiet AfD sier de vil stenge grensene og sende ulovlige innvandrere ut av landet.
Bare dager etter angrepet besøkte AfDs kanslerkandidat, Alice Weidel, Magdeburg:
«Jeg gjentar: Vi ønsker at noe skal endre seg i landet, og at vi skal endelig skal få leve i trygghet igjen» var budskapet til Weidel, som har Elon Musks fulle støtte i valgkampen.

Flere av folkene som hadde møtt frem ropte om «remigrasjon», et kontroversielt begrep som har blitt brukt av høyreekstreme, og går ut på å masseutvise utlendinger.
Høyreekstremister og nynazister arrangerte også en demonstrasjon i byen.
Daglig rasistisk motivert vold
I ukene etter angrepet var det en markant økning i rasistisk motivert vold i Magdeburg, forteller David Begrich til TV 2.
Han forsker på høyreekstremisme ved organisasjonen Miteinander e.V.
– Den siste måneden har det vært en økning i angrep mot innvandrere. Det har vært minst et rasistisk motivert angrep hver eneste dag, sier han.

Begrich forteller at situasjonen spredte frykt i innvandrermiljøene i byen. Mange holdt barna sine hjemme fra skolen, og noen var redde for å gå ut for å handle.
– De var redde for å gå ut i offentligheten, sier Begrich.
Forskeren sier situasjonen nå har bedret seg, men understreker at frykt er en mektig drivkraft i tysk politikk om dagen.
Dét er det AfD som vinner på, mener han.
– De er veldig flinke til å bygge et narrativ om innvandring som skremmer folk, og får folk til å tro at de har løsningen på det, sier Begrich.

– Man kan ikke drive politikk i Tyskland uten å spille på frykt, da vinner du ikke valg. Og AfD gjør det perfekt. De utnytter frykten på perfekt vis.
Regjeringskrise utløste valg
At valget holdes nå, er fordi den sittende regjeringen til Olaf Scholz gikk i oppløsning. Hans sosialdemokratiske parti SPD får bare rundt 15 prosent på de siste meningsmålingene.
Et godt stykke foran SPD ligger AfD, og størst er CDU og søsterpartiet CSU. Det mest spennende er hvem som blir med i en ny koalisjonsregjering som trolig blir ledet av CDU.

Selv om frykten etter angrepet fortsatt sitter i - kommer ikke kaféeier Julian König til å stemme AfD på søndag.
For han er mer redd ytre høyre enn et nytt angrep.
– Høyreekstremismen blir vanligere og vanligere i samfunnet. Det er galskap, sier han.
Fakta om tyske partier
CDU
* Den kristendemokratiske union (CDU) er et konservativt parti i Tyskland.
* Partiet er ikke representert i Bayern, men samarbeider med søsterpartiet CSU der. Partiene omtales ofte sammen som CDU/CSU eller som Kristendemokratene.
* CDU ble grunnlagt i 1945.
* Partileder er Friedrich Merz. Han er også partiets statsministerkandidat i valget i 2025. Merz tok over for Angela Merkel i 2022.
* CDU har i lang tid ledet på meningsmålingene før valget og ligger an til valgseier.
* Partileder Merz havnet i hardt vær i slutten av januar da han fikk gjennom et ikke-bindende vedtak i Forbundsdagen med støtte fra AfD. Partiene i Tyskland har lenge hatt som prinsipp å ikke samarbeide med ytre høyre.
SPD
* Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD) er et parti på sentrum-venstre-siden i tysk politikk.
* Både Tysklands president Frank-Walter Steinmeier og sittende statsminister Olaf Scholz tilhører SPD.
* Siden 2021 har SPD vært i koalisjonsregjering med De grønne og Fridemokratene (FDP). Sistnevnte trakk seg ut av regjering etter at partiets leder Christian Lindner fikk sparken som finansminister i november 2024.
* Partiet ble stiftet i 1875 og har historiske røtter tilbake til 1863.
* Partiledere er Saskia Esken og Lars Klingbeil. Partiets statsministerkandidat i valget i 2025 er Olaf Scholz.
AfD
* Alternativ for Tyskland (AfD) er et politisk parti på den ytre høyresiden i Tyskland.
* Partiet ble stiftet i 2013.
* Partiledere er Alice Weidel og Tino Chrupalla. Weidel er partiets statsministerkandidat i valget i 2025.
* AfD har siden 2021 vært overvåket av den tyske sikkerhetstjenesten BfV, som mistenker partiet for høyreekstremisme.
* AfD har gjort det bra på meningsmålingene den siste tiden, men det er ingen av de øvrige partiene som ønsker å samarbeide med dem. I slutten av januar allierte imidlertid konservative CDU/CSU seg med dem for å få støtte til et forslag om å begrense innvandringen.
* Partiet har fått flere støtteerklæringer fra milliardær og Donald Trump-samarbeidspartner Elon Musk i valgkampen. USAs visepresident J.D. Vance har bedt de andre tyske partiene slutte å isolere AfD.
Fridemokratene
* Fridemokratene (FDP) er et parti på sentrum-høyresiden i tysk politikk.
* Partiet ble grunnlagt i 1948.
* Partileder er Christian Lindner, som også er partiets statsministerkandidat.
* Fridemokratene har samarbeidet med både venstre- og høyresiden i tysk politikk. Siden 2021 har partiet vært i regjering med SPD og De grønne.
* Fridemokratene gikk ut av regjeringen i november 2024 etter at Lindner fikk sparken som finansminister av statsminister Olaf Scholz.
De grønne
* Bündnis 90/Die Grünen er et miljøparti på sentrum-venstresiden i tysk politikk. Omtales ofte som Grüne, eller De grønne på norsk.
* Partiet Die Grünen ble stiftet i Vest-Tyskland i 1980, mens Bündnis 90 ble grunnlagt i Øst-Tyskland på starten av 1990-tallet. De to partiene slo seg sammen i 1993.
* Partiledere er Felix Banaszak og Franziska Brantner. Partiets statsministerkandidat i valget i 2025 er Robert Habeck. Han er visestatsminister og nærings- og klimaminister i dagens regjering.
* De grønne gikk i regjering med SPD og Fridemokratene i 2021. Høsten 2024 gikk Fridemokratene ut av regjeringen.
BSW
Forbundet Sahra Wagenknecht – Fornuft og rettferdighet (BSW) er et parti på venstresiden i tysk politikk.
* Partiet ble stiftet i 2024, etter at Sahra Wagenknecht brøt ut av partiet Die Linke året før.
* Partiledere er Sahra Wagenknecht og Amira Mohamed Ali. Wagenknecht er partiets statsministerkandidat i valget i 2025.
* BSW er blitt beskrevet som blant annet venstrepopulistisk, prorussisk, euroskeptisk og som motstandere av det grønne skiftet.
* Partiet vil stoppe våpenhjelpen til Ukraina og er kritisk til innvandring.
Die Linke
* Die Linke er et sosialistisk parti i Tyskland. Navnet kan oversettes som «Venstre» eller «De venstreorienterte».
* Partiet ble grunnlagt i 2007 som en sammenføyning av partiet PDS og utbrytere fra SPD.
* Partiledere er Ines Schwerdtner og Jan van Aken. Statsministerkandidatene er van Aken og Heidi Reichinnek.
* I 2023 brøt det framtredende medlemmet Sarah Wagenknecht ut av partiet. Hun tok med seg ni av partiets 38 medlemmer i Forbundsdagen og startet partiet BSW.
Kilde: NTB / Store norske leksikon