1 month ago
20
Mandag begynner rettssaken der de to demonstrantene fra Stopp Oljeletinga risikerer ubetinget fengsel og et erstatningskrav på 2.434.340 kroner.
– Jeg er engstelig, rett og slett, sier Fridtjof Klareng Dale (34).
Torsdag 2. november i fjor sto han og danske Esther Hjerrlid (23) i spissen for demonstrasjonen der Klima- og miljødepartementet ble sprayet ned med oransje maling fra brannslukningsapparater.
DEPARTEMENTET: Med maling i brannslukningsapparater gikk Fridtjof og Esther løs på Klima- og miljødepartementet. Foto: Stopp Oljeletinga / Instagram
– Fjerningen av malingen på den fasaden viste seg å bli ganske komplisert, fordi det er porøs granitt. Dette skjedde på vinterstid, som også førte til at det ble en massiv jobb, sier politiadvokat Håkon Sjøvold.
Fortsatt er ikke all malingen borte fra departementet i Kongens gate. Det betyr at regningen, som foreløpig er på over 2,4 millioner kroner, kan bli enda høyere.
Til nå er det gjennomført flere runder med vasking, der deponering av malingsavfallet og innleie av stillas har bidratt til den høye summen.
– Man har også måttet betale leie til kommunen for å få stengt gata under vaskingen, sier politiadvokat Sjøvold.
– Vanskelig å forstå
Dersom påtalemyndigheten får det som de vil, blir Esther og Fridtjof personlig ansvarlig for å betale en erstatning på over 2,4 millioner kroner.
De to miljøaktivistene risikerer også ubetinget fengselsstraff for grovt skadeverk.
– Hva tenker du om den summen?
– Det er jo det som er så heftig. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg en så heftig sum. Når man bruker vannmaling, som er vannet ut så det skal være lett å vaske vekk, så er det ganske heftig, sier Fridtjof Klareng Dale til TV 2.
– Departementet har brukt ganske store summer på å få malingen deponert på en klimavennlig måte. Det er vel bra?
– Det er jo fint, det.
– Et av poengene deres er vel at regjeringen skal bruke mer penger på klima- og miljøtiltak?
– Det er en søkt sammenligning i mitt hode. Det er ikke nødvendigvis et mål for oss at de skal bruke mer penger, men heller at politikken skal være god. Det er fint at man har valgt å ta miljøhensyn når man har vasket, men det blir en helt annen skala og i mitt hode ikke sammenlignbart.
Danske Esther Hjerrlid (23) er enig. Hun sier at hun er sjokkert over den høye regningen.
Da Stopp Oljeletinga sprayet maling på Energidepartement kostet det 18.000 kroner å rydde opp. Å vaske opp etter en lignende aksjon på Monolitten i Frognerparken fikk en prislapp på 20.000 kroner.
Angrer ikke
Klareng Dale forteller at han sliter med å forstå hvordan regningen kan ha blitt så høy.
– Det er kanskje verdensrekord i å bruke utgifter på å vaske maling. Vi har brukt vannmaling og har erfaring fra mange andre aksjoner. Vi ser jo at ingen andre vaskejobber har vært i nærheten av dette, sier han.
– Men du erkjenner at dette er skadeverk?
– Vi vet jo at når det kastes maling, så er det en risiko for at malingen setter spor. Men risikoen er etter min mening veldig liten. Vi trodde det kunne være en risiko for at det kom til å koste så mye som 20.000 kroner, kanskje opp mot 40.000 kroner maksimalt.
– Hvordan vil dere håndtere denne gjelden, og har organisasjonen midler til å betale for dere?
– Nei, per nå så har vi ingenting. Så dette blir jo et livsprosjekt hvis ikke vi får donasjoner. Det vil ta hele livet å betale den boten.
– Angrer du?
– Nei, sier Klareng Dale.
– Fungerer denne typen aksjoner?
– Ja, er det korte svaret. Det er ingen som mener på noen som helst måte at det er én aksjon alene som skal få til endringene gi trenger å se, men til sammenligning så er det større sjanse for å tape en fotballkamp hvis du spiller med ti mot elleve mann, sier han.
– Er dette den beste måten å aksjonere på?
– Premisset i det spørsmålet fordrer at det kun er én måte å handle på. Du trenger flere spillere. På et fotballag så spiller backen på sin måte, men du trenger likevel spissen for å gjøre laget komplett. Spørsmålet er ikke om det er den beste måten, men om man ønsker flere på banen eller ikke.
– Men dere kunne jo vært en ekstra spiller på en annen front?
– Det er vi allerede. Flere av oss er klimaforskere og har ti år med erfaring der. Selv har jeg vært leder for et lokallag i politikken, og så jobber jeg som lærer, sier han.
Esther stormet Ullevaal
Da Erling Braut Haaland og resten av landslaget møtte Georgia til EM-kvalifisering på Ullevaal stadion 12. september i fjor, bestemte Esther Hjerrlid seg for å storme banen sammen med to andre aktivister.
Mens publikum buet og Haaland ristet på hodet, ble hun dratt over sidelinjen av politi og sikkerhetsvakter.
Nå er hun tiltalt for dette også.
– Nå skal jeg stå opp mot systemet på en måte, sier hun og legger til:
– Jeg ser nesten frem til det og gleder meg liksom til å si at dette i bunn og grunn handler om de respekterer og anerkjenner problemet eller ikke. Formoder de å gjøre noe med klimakrisen? spør hun retorisk på telefon fra København.
– Dette var en protest, men grunnen til at vi gjør det er for å gi domstolen en mulighet til å diskutere det og kanskje ta en vurdering av hvem som sitter med et kjempestort ansvar i hendene, sier hun.
Politiadvokat Håkon Sjøvold mener det finnes bedre måter å ytre seg på enn skadeverk og banestorming.
– Vi har observert over tid i Oslo at aksjonister har brukt skadeverk som en del av ytringsformen sin. Dette er ikke en ønsket utvikling. Det skal være ytringsfrihet, men dette genererer jo potensielt store utgifter, sier politiadvokaten.
Oslo tingrett har satt av to dager til saken, som begynner mandag 7. oktober.
English (US)