Regjeringen kunngjorde søndag at Norge skal kjøpe nye fregatter fra Storbritannia. – Ikke det teknisk beste valget, mener ekspert.

Publisert 31.08.2025 14:00
Siden november 2024 har Norge vurdert fire kandidater til den historiske anskaffelsen: Frankrike, Tyskland, USA og Storbritannia.
Valget falt på de britiske Type 26-fregattene, som er utviklet spesielt for å oppdage og bekjempe ubåter. Men valget vekker skepsis hos flere fagmilitære eksperter.
– Ikke det teknisk beste valget
Tor Ivar Strømmen, er Orlogskaptein og forsker på sjømakts teori ved Sjøkrigsskolen, stiller spørsmål ved om britene virkelig tilbød det beste produktet.
– Det ble nok dem fordi vi har samarbeidet tett med dem i lang tid. Men teknisk sett er det ikke det beste valget, sier han.
Strømmen antyder at Norge i realiteten har kjøpt «hele pakken», et strategisk partnerskap og militært fellesskap, mer enn bare et fartøy.

– Britene er flinke til å prate for seg, sier han.
Eksperten mener de britiske fregattene er for spesialiserte og har store svakheter utenfor sitt hovedområde.
– Dette er anti-ubåt-fregatter med begrenset kapasitet innen andre former for krigføring.
– De har ikke et moderne luftvern. De kan verken forsvare seg selv, en flåtestyrke eller et land, sier han.
Ifølge Strømmen var det særlig én av de fire kandidatene som pekte seg ut som klart bedre:
– De franske fregattene er komplette, flerrolle-fartøy som kan løse hele oppgaveporteføljen, sier han.
– Storbritannia er en militær stormakt
Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at valget av Storbritannia som strategisk partner skjer mot et alvorlig sikkerhetspolitisk bakteppe, og trekker fram det nære samarbeidet mellom de to landene.
– Norge og Storbritannia er nære allierte, med felles interesser og svært tette bånd, sa statsminister Jonas Gahr Støre til pressen søndag.

Strømmen anerkjenner at britene er en tung militær aktør, og at det finnes klare fellesinteresser.
– Storbritannia er en militær stormakt med delte interesser med oss. Det er ikke et ulogisk valg, men det betyr ikke at det er det beste, sier han.
– Naturlig favoritt
Karsten Friis, seniorforsker ved Nupi peker på at valget av britiske fregatter først og fremst handler om det tette militære samarbeidet mellom Norge og Storbritannia.
– Det er ikke bare et spørsmål om hvilket skip som er best teknisk. Det handler om hvilket system fregattene skal operere i. Droner, satellitter, mindre fartøy, hele pakka, sier Friis.
Han mener Storbritannia var en naturlig favoritt, nettopp fordi landet tilbyr mer enn bare militært materiell.

– Britene har tilbudt trening og integrasjon med sine egne styrker allerede før Norge får levert sine fregatter. Det gjør at vi kan begynne å bygge kompetanse og samhandling tidlig.
Han viser også til at samarbeidet åpner for felles industriutvikling og potensielle gjenkjøpsavtaler.
– Statsministeren har sagt at britene skal kjøpe norske industriprodukter for samme verdi som fregattene vi kjøper. Det høres flott ut, men historisk sett har slike avtaler vært vanskelige å realisere fullt ut.
Likevel mener han at beslutningen virker godt faglig forankret.
– Dette har neppe vært et politisk styrt valg. Alle alternativene var fra nære allierte. Hadde man tilsidesatt et klart faglig råd, kunne det vært problematisk, men det er det lite som tyder på her.