Forventet KI-tsunami under USA-valget kom aldri

Det er nokså usannsynlig at Donald Trump og Kamala Harris faktisk kliner. De møttes jo for første gang under en TV-debatt i september, og kjemien mellom dem var langt fra romantisk.

I fjor advarte amerikanske forskere om en «tsunami» av falsk informasjon under valget i USA, særlig deepfakes – altså videoer som kan se veldig ekte ut. Men det er ikke akkurat det man ser mest av nå rett før valget.

– De bekymringene har ikke helt svart til forventningene. De fleste KI-manipulerte bildene og videoene om USA-valget ser ganske falske ut og befinner seg i grenselandet mellom satire og parodi.

Det sier forsker Niels Nagelhus Schia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Han leder en ekspertgruppe oppnevnt av regjeringen for å se på KI-erfaringer fra andre land i supervalgåret 2024, slik at Norge kan lære av dette før stortingsvalget neste år.

Fortsatt tradisjonelle metoder

Nagelhus Schia mener generativ KI så langt ikke har endret spillet når det gjelder valgprosesser.

– KI representerer ikke noe banebrytende nytt for USA-valget, mener han.

Også Christina Pletten, kommentator og tidligere USA-korrespondent i Aftenposten, mener at USA-valget i november kommer til å bli avgjort med tradisjonelle metoder.

– Årets valg handler om økonomi, innvandring og abort. Utfallet vil i stor grad avgjøres av om folk faktisk går og stemmer. Der har ikke KI så mye å si, sier hun.

Både vanlige folk og etablerte nettverk sprer manipulerte bilder og videoer. Verdens rikeste mann Elon Musk og presidentkandidaten Donald Trump har også kastet seg på det.

For eksempel publiserte Trump denne uka et KI-manipulert bilde av seg selv i fotballuniform.

– Dette bildet viser en muskuløs, dominant machomann som har kontroll. Selv om han gjør det på en spøkefull måte, er han med på å etablere et narrativ om seg selv, sier Pletten.

Spøk blandet med alvor

Pletten mener at Donald Trump slår to fluer i én smekk. Han viser ikke bare frem seg selv, men forsterker også usikkerheten hos noen mannlige velgere som er skeptiske til å ha en kvinne som president.

– Disse mennene er usikre på om Kamala Harris er dominerende nok, for eksempel i møte med utenlandske statsledere. Jeg tror han lykkes med å påvirke dem ved å fremstille seg selv som dominerende og sterk.

En annen måte Trump bruker generativ KI på, er å beskylde Kamala Harris for å bruke KI til å lure folk.

For eksempel påsto han at hun hadde fikset på et bilde for å få det til å se ut som om det var masse folk som møtte opp for å treffe henne på flyplassen i Michigan.

Faktasjekkere mente at bildet var redigert for å gjøre det lysere, men at folkemengden på det var ekte.

Til tross for at det meste av KI-innhold fremstår som en spøk, dukker det inni mellom opp forsøk på å lure publikum.

Tidligere i år sirkulerte det for eksempel et deepfake-lydklipp av Joe Biden der han oppfordrer velgerne til å spare på stemmen sin i primærvalgene og heller bruke den i presidentvalget.

– Dette er ikke noe nytt; vi har sett det før. Men generativ KI forsterker disse tendensene fordi det blir enklere for flere å lage mer sofistikerte forfalskninger og forvrengninger, sier Nagelhus Schia.

Er det så farlig, da?

Christina Pletten mener at generativ KI har blitt en del av virkeligheten for amerikanerne, og at det ikke lenger er viktig om bildene er ekte eller ikke.

– Det er en slags ikonografi man driver med i amerikansk politikk. Folk vet at bildene ikke er ekte, men de har likevel blitt en del av virkeligheten, sier hun.

Amerikanere bruker KI til å manipulere politiske bilder av ulike grunner.

– De gjør det for å være morsomme og skape engasjement og diskusjoner, men også for å fremme et politisk standpunkt eller skape forvirring, sier Nagelhus Schia.

Han mener at generativ KI i seg selv ikke snur USA-valget opp ned, men at det kan ha en liten finger med i spillet. Ifølge han er det mange trusler mot demokratiene nå, og generativ KI brukes sammen med disse andre truslene.

– Det er vanskelig å måle hvorvidt generativ KI påvirker valgresultatene, men den påvirker folks tillit til valgprosesser og politikk negativt, sier Nagelhus Schia.