«Formuesskatt-valgkampen» får internasjonal oppmerksomhet

Den anerkjente britiske avisen The Guardian har denne helgen laget oppslag på det hete temaet formuesskatt.

Søndag kunne The Guardians lesere lese om den norske valgkampen. Det samme kunne lesere av medier som bruker nyhetsbyrået AP som leverandør. Foto: Skjermdump fra The Guardian og AP

Temaet har skapt både store og mange overskrifter her til lands gjennom hele valgkampen. Det har også blitt debattert på ulike partilederdebatter de siste ukene.

Nå har også The Guardian skrevet om teamet, som splitter venstre- og høyresiden i norsk politikk.

Partiene på venstresiden mener formuesskatten er viktig, mens partiene på høyresiden vil ha den helt eller delvis fjernet.

«Det er et spørsmål som har satt fyr på det norske stortingsvalget: Om man skal beholde, kutte eller avskaffe formuesskatten.»

Det skriver The Guardian søndag, dagen før nordmenn går til valgurnene. Også nyhetsbyrået AP har omtalt dette.

Hvorfor har formuesskatten fått så mye oppmerksomhet?

Det er ikke en veldig stor andel av nordmenn som betaler formuesskatt:

• I 2023 betalte rundt 14 prosent av befolkningen formuesskatt. Nesten halvparten av disse betalte mindre enn 10.000 kroner.
• Rett over 40.000 personer betaler årlig 100.000 eller mer i formuesskatt. Det er i overkant av 1 prosent av den skattebetalende befolkningen.

Likevel fører den tilsynelatende til stort engasjement.

– Konflikten om formuesskatten egner seg til å vekke sinne mot en klart definert motstander basert på påstått «griskhet».

Det sier psykolog og statsviter Tor Gaute Syrstad til Aftenposten. Han har tidligere i sin yrkeskarriere forsket på valg i Norge.

– For høyresiden er politikerne griske, for venstresiden er «de rike» griske. Slikt sinne virker mobiliserende i en valgkamp.

Syrstad fortsetter:

– Det er sånn sett ikke rart at begge sider ser seg tjent med at saken er høyt på agendaen.

– Nærmest instinktiv uvilje

Jarle Møen er professor og leder for Institutt for foretaksøkonomi ved NHH. Han har uttalt seg en rekke ganger om formuesskatten og satt i skatteutvalgetskatteutvalgetUtvalget som leverte NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem.

Møen mener at en godt utformet formuesskatt har sin rettmessige plass i det norske skattesystemet.

I starten av september ble han intervjuet av en spansk avis om formuesskatten. I august fortalte han til Forsker Forum at han hadde fått hatmeldinger, som følge av sine uttalelser om formuesskatten.

– Hvorfor splitter formuesskatten så voldsomt?

– Formuesskatten har vært del av det norske skattesystemet i mer enn hundre år. En viktig grunn til at den har blitt spesielt omstridt i de tre siste stortingsvalgene, er at det rundt 2010 ble innført regelendringer som gjorde at de rikeste må skatte av verdier som har kommet nærmere deres reelle formue. I 2009 ble den såkalte 80-prosentregelen80-prosentregelenRegelen innebar at formuesskatten ble satt ned dersom summen av formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt overstiger 80 prosent av skattyters alminnelige inntekt. tatt bort, og deretter ble reglene for verdsetting av næringseiendom forbedret, forklarer han.

– Det fjernet viktige tilpasningsmuligheter som gjorde at den effektive beskatningen av store formuer tidligere var svært moderat. De med store formuer har nå fått mye å tjene på å få formuesskatten på næringskapital helt bort. Det kan vi lese av i en lang rekke velfinansierte lobbykampanjer mot skatten.

Få betaler formuesskatt

– Hvorfor tror du denne skatten har blitt et så hett tema i årets valg, når så få nordmenn betaler denne skatten?

– Selv om relativt få nordmenn betaler skatten er det mange som har en nærmest instinktiv uvilje mot skatter som ikke knytter seg til en synlig inntektsstrøm. I Oslo er det også mange som bekymrer seg for formuesskatt på grunn av den eventyrlige verdiutviklingen de har hatt på sine boliger, sier Møen.

Dette mener partiene

• Arbeiderpartiet: Partiet vil beholde formuesskatten.
• Fremskrittspartiet: Partiet vil fjerne formuesskatten.
• Rødt: Partiet vil øke formuesskatten.
• Høyre: Partiet vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapitalarbeidende kapitalArbeidende kapital er betegnelsen på den delen av en privatpersons formue som er knyttet til investeringer og bedriftseierskap. Næringseiendom er for eksempel en vesentlig del av samlebetegnelsen arbeidende kapital. Det samme er lagre, utleieleiligheter, fjøs og fabrikklokaler..
• Sosialistisk Venstreparti: Partiet vil øke formuesskatten.
• Venstre: Partiet vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.
• Miljøpartiet De Grønne: Partiet vil beholde formuesskatten.
• Kristelig Folkeparti: Partiet vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.
• Senterpartiet: Partiet vil beholde formuesskatten.