Forfølgelsen av russiske regimekritikere fortsetter nådeløst etter Aleksej Navalnys død

16. februar markerer ettårsdagen for Aleksej Navalnyjs død. Foto: Pavel Golovkin, AP/NTB

Undertrykkelsen i Russland er i kontinuerlig utvikling.

Det kom som et sjokk på mange da russiske myndigheter i fjor meldte at Aleksej Navalnyj var død i en straffekoloni i Sibir. Totalt var han dømt til nesten 30 års fengsel.

Den kilometerlange raden med sørgende russere som valfartet til graven til den tidligere opposisjonslederen og korrupsjonsjegeren, viste tydelig den brede støtten Navalnyj hadde. Hans evne til å mobilisere selv fra fengselet var imponerende.

Derfor ønsket russiske myndigheter å kvitte seg med ham. Og de forfølger fortsatt støttespillerne hans.

Stemplet som ekstremistisk

16. februar 2024, samme dag som Navalnyj døde, ble minst 106 personer varetektsfengslet ifølge den uavhengige russiske menneskerettighetsorganisasjonen OVD Info.

Ytterligere 108 ble arrestert i eller før begravelsen hans. Over 400 mennesker opplevde forfølgelse under eller etter ulike minnemarkeringer. OVD Info har dokumentert at 86 personer er blitt straffeforfulgt for å være involvert i arbeidet med eller ha donert midler til Navalnyjs anti-korrupsjonsfond, eller for å ha uttrykt støtte til opposisjonslederen.

Våren 2021, etter at opposisjonspolitikeren var vendt tilbake til Russland, stemplet russiske myndigheter Navalnyjs anti-korrupsjonsfond som «ekstremistisk».

I januar i år ble tre av Navalnyjs advokater dømt til mellom tre og et halvt og fem og et halvt års fengsel for å ha deltatt i en «ekstremistisk organisasjon». Dette viser tydelig at det ikke finnes noen rettssikkerhet i Russland.

Dommen er et skammelig forsøk på å kneble dem som våget å forsvare Navalnyj og gjøre stemmen hans hørt, selv bak høye murer.

Knebler regimekritikere

Aftenposten hadde i slutten av januar i år en sak om den russiske strafferettsadvokaten Ivan Pavlov, som russiske myndigheter begynte å forfølge allerede i 2021. Nå forfølger de også andre forsvarere.

Navalnys advokater ble arrestert og siktet i oktober 2023, to måneder før Navalnyj ble overført til straffekolonien i Sibir. Med tre av advokatene bak murene og to andre utenlands som ikke kunne komme tilbake, var opposisjonslederen mindre beskyttet den siste tiden.

Det var heller ingen uavhengige observatører igjen i kommisjonen som overvåker lukkede institusjoner og varsler om inhumane forhold. Forfølgelsen av advokatene føyer seg inn i et bredere mønster, der russiske myndigheter de siste årene har misbrukt den vage «antiekstremisme»-lovgivningen for å kneble regimekritikere, slik menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International dokumenterte i fjor.

En dødsdom

Som i Navalnyjs sak finnes det også andre eksempler på at myndighetene bruker ekstremismeanklager til å forlenge straffen til dem som allerede sitter inne. I november 2024 ble den russiske lokalpolitikeren Aleksej Gorinov dømt til tre års fengsel etter en uttalelse som sympatiserte med Ukraina.

Straffen kom i tillegg til de syv årene han allerede er dømt til etter å ha uttalt på et bydelsutvalgsmøte i Moskva at barn dør i krigen i Ukraina.

Gorinov sonet de første årene i det samme fengselet som Navalnyj satt i før han ble transportert til Sibir. Navalnyj beskrev forholdene der som umenneskelige, og ba flere ganger om at den 62 år gamle lokalpolitikeren skulle løslates da forholdene kunne ta livet av ham.

Forholdene i straffekolonien der Navalnyj satt i langvarig isolasjon, var i seg selv en dødsdom. Det er det også for andre som er fratatt friheten sin i Russland. Siden 2024 er minst ti personer døde enten i varetekt eller som følge av forholdene i varetekt.

Statlig press driver aktivismen under jorden

Undertrykkelsen i Russland er i kontinuerlig utvikling. I løpet av de siste årene har vi sett at statlig press har drevet aktivismen under jorden. Motstanden har skiftet form fra deltagelse i offentlige demonstrasjoner til mer individuell innsats. Folk arbeider frivillig eller gir økonomisk støtte til menneskerettighetsorganisasjoner, skriver brev til politiske fanger og etablerer støttegrupper for dem.

I tillegg sprer folk fortsatt informasjon om hvordan myndighetene straffeforfølger dem som er imot Russlands fullskalakrig, eller som åpent kritiserer utviklingen i Russland.

Denne endringen i aktivisme har ført til et skifte i hvem det undertrykkende statsapparatet går etter. De har gått fra å forfølge folk for deres politiske handlinger til å gå målrettet etter folk basert på status.

Dette har ført til en omfattende forfølgelse av ulike grupper: Den massive deportasjonen av utenlandske statsborgere fra Russland, forfølgelsen av folk som står på listen over såkalte «utenlandske agenter», en økning i antall razziaer mot LHBTQ+-barer, og rettsforfølgelse av personer som har vist ulike uttrykk for solidaritet med LHBTQ+-grupper.

Det skjer etter at myndighetene i november 2023 erklærte den såkalte internasjonale skeive bevegelsen som «ekstremistisk».

Må stilles til ansvar

Amnesty International mener at det er viktigere enn noen gang å støtte dem som forsvarer forfulgte personer eller dokumenterer menneskerettsbrudd i Russland. Dette er avgjørende for å hindre at flere dør og mishandles bak murene.

Samtidig er støtte til uavhengige medier viktig for å sikre at folk har tilgang på informasjon om den reelle situasjonen. Norge må fortsette å kreve at de ansvarlige for Navalnyjs død blir stilt til ansvar, og at russiske myndigheter løslater advokatene hans og alle som sitter inne urettmessig for sine fredelige ytringer.

Ett år etter drapet på Navalnyj gjelder fortsatt OVD-Infos uttalelse:

«Dette er ikke bare et politisk attentat. Det er et angrep på håpet. Det er i vår makt å forhindre at (...) forsøket på å ta livet av håpet, som Navalnyj var så opptatt av, finner sted, og å stoppe andre politiske forfølgelser og drap som for tiden finner sted.»

Personer fra den uavhengige russiske organisasjonen OVD Info har bidratt til denne kronikken. På grunn av fare for egen sikkerhet kan de ikke undertegne med navn.