2 weeks ago
20
Saken oppsummert
- Forfatter Aage G. Sivertsen mener statsminister Jonas Gahr Støres bestefar og ovnsfabrikken Jøtul burde vært etterforsket for landssvik etter krigen.
- Jøtul leverte vedovner til den tyske krigsmaskinen, og Støres bestefar var sentral i det Tyske handelskammeret under krigen.
- Jøtul opplevde stor vekst og overskudd under krigen, og 25 prosent av produksjonen gikk til tyskerne.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Forfatter og historiker Aage G. Sivertsen, som har skrevet en rekke bøker om nordmenn under 2. Verdenskrig, mener statsministerens bestefar og ovnsfabrikken Jøtul burde vært etterforsket for landssvik etter krigen.
Jøtul leverte vedovner til den tyske krigsmaskinen, og Støres bestefar var sentral i det Tyske handelskammeret under krigen.
Sivertsen mener dette harmonerer dårlig med at Jonas Gahr Støre har hevdet at hans morfar Johannes Gahr var antinazist under krigen.
Tett samarbeid
– Johannes Gahr samarbeidet veldig tett med tyskerne, slik som veldig, veldig mange andre gjorde. Det er vanskelig å dømme ham for det, men hvis man går inn i materien, så ser man at Johannes Gahr faktisk strekker strikken litt for langt, sier forfatteren.
Jonas Gahr Støre har i sin bok «I bevegelse» omtalt sin morfar Johannes og familiebedriften Jøtul. I forbindelse med boklanseringen i 2014 uttalte Gahr Støre at morfaren var intenst antinazist og mottok St. Olavs orden i 1953. Til VG sa han blant annet:
– Jøtul ble ved sin lest, la ikke om produksjonen til krigsmateriell og stod imot tysk overtakelse av bedriften. Det aner meg at det må ha kostet mye.
Forfatter Sivertsen mener å ha funnet dokumentasjon på at dette ikke er en dekkende beskrivelse av Gahr og Jøtuls rolle under krigen.
Burde etterforskes
Han viser til egne studier av korrespondanse og dokumentasjon på Jøtuls og Gahrs samarbeid med tyskerne, og konkluderer med at direktør Gahr og Jøtul burde vært etterforsket for landssvik, og muligens stilt for retten.
Slik gikk det ikke. Allerede 15. mai 1945, en uke etter at tyskerne kapitulerte, sender Jøtul et brev til landssvikpolitiet hvor de redegjør for sin aktivitet for okkupasjonsmakten.
Seks uker senere blir saken henlagt.
Aage G. Sivertsen tror dette har sammenheng med Johannes Gahrs posisjon og omdømme.
– Slapp unna
– Johannes Gahr var et forretningsgeni. Han var dyktig og vel ansett. Jeg tror henleggelsen har sammenheng med den lojaliteten som lå mellom Gahr og rettssystemet. Kanskje både Storting, regjering, domstoler og presse satt i samme båt. Jeg er redd det er grunnen til at han slapp unna, sier Sivertsen.
Forfatteren understreker at Jøtul på ingen måte var alene om å levere varer og tjene gode penger på tyskerne under krigen.
Johannes Gahr opplyste etter krigen at de også fikk forespørsler om å lage våpendeler for Wehrmacht, noe Jøtul avslo.
Lagde feltkjøkken
– Men de fikk forespørsel om å lage feltkjøkken, og det leverte de i 1942. Jøtul var overhodet ikke spesialister på feltkjøkken. Etter landssvikloven skal man ikke hjelpe okkupasjonsmakten på en utilbørlig måte, for eksempel ved gå utover den produksjonen man allerede er spesialist på, sier Sivertsen.
Jøtul-ovnene var svært populære, og statsministerens bestefar opplyste etter krigen at tyskernes kjøp utgjorde omkring 25 prosent av produksjonen.
Det er likevel et faktum at Jøtul i løpet av krigsårene opplevde formidabel vekst og store overskudd. Ved krigens slutt var selskapet kvitt all gjeld, som hadde bragt selskapet på konkursens rand to ganger tidligere.
Støre: – Gahr var anti-NS
TV 2 har forelagt kritikken Sivertsen fremmer mot Johannes Gahr til hans barnebarn, statsminister Jonas Gahr Støre.
– Norske myndigheter som vurderte om bedrifter eller borgere var erstatningspliktige etter krigen, konkluderte med at Jøtul ikke var det, svarer Støre i en epost.
Han gjentar også budskapet han ga til VG i 2014.
– Johannes Gahr var anti-NS, en del av hjemmefronten og sto imot tysk overtakelse av Jøtul, skriver Støre.
Ingen versting
Sivertsen vedgår at å selge vedovner og feltkjøkken til fienden ikke er like kritikkverdig som å produsere våpen, som enkelte andre firmaer leverte til tyskerne i krigsårene.
– Dette startet allerede i april-mai i 1940. Og å lage feltkjøkken og Jøtulovner, kontra det å lage våpen, så kan du jo si at det siste var hakket verre. Men de som leverte våpen ble jo ikke straffet, de heller, sier Sivertsen.
Boka «Landssvikerne» er et slags oppgjør med oppgjøret etter krigen. Jøtul bare ett av mange eksempler på nordmenns og norske virksomheters samarbeid med tyskerne.
Noen ble straffet hardt, mens mange enkeltpersoner og store bedrifter, som Jøtul, slapp helt fri.
God fortjeneste
Hva Jøtul tjente på tyskerne under krigen er vanskelig å vite eksakt. Selv opplyste selskapet at omsetningen i krigsårene utgjorde drøyt 19 millioner kroner.
Dette tilsvarer over en halv milliard kroner i dagens pengeverdi.
Omkring 25 prosent av denne omsetningen skal ha kommet etter handel med tyskerne.
– Virksomheten under krigen la nok et grunnlag for det som senere ble arven til vår statsminister, Jonas Gahr Støre, sier Aage Sivertsen til TV 2.
English (US) ·