FNs klimasjef: – La oss droppe skuespillet

– Så la oss droppe skuespillet og komme i gang med det virkelige arbeidet, sier FNs klimasjef Simon Stiell.

Landene står langt fra hverandre og mange er misfornøyde med den trege framgangen.

– Dette har vært den verste første uken av en COP på de 15 årene jeg har deltatt på dette toppmøtet.

Det sa direktør Mohamed Adow i klima-tenketanken Power Shift Africa i helgen, som viser til at klimafinansieringsmålet foreløpig er helt i det blå.

Penger

Det viktigste forhandlingsspørsmålet på COP29 er å lande et nytt globalt klimafinansieringsmål.

Det handler om hvor mye penger rike land skal betale fattige land, for å få fart på overgangen fra kull og olje til fornybar energi.

Pengene skal også brukes til å takle havnivåstigning og generelt tilpasse seg en ny hverdag med mer ekstremvær og hete, skapt av klimaendringene.

Ulike regioner har forskjellige behov for å håndtere klimaendringer.

For eksempel trenger mange land i Afrika og Asia økonomisk støtte til klimatilpasning, mens Latin-Amerika har stort behov for teknologi for bærekraftig utvikling.

Øystater, som Vanuatu og Filippinene, står overfor spesifikke utfordringer som naturkatastrofer og et hav som stiger.

Den norske klima- og miljøministeren Tore O. Sandvik (Ap) er plass i Baku.

Sandvik understreker at økonomiske utfordringer for vestlige land som skal betale mest, gjør forhandlingene vanskelige.

Ifølge ham er de største hindringene for en avtale et realistisk finansieringsmål, og at store utslippsland som Kina, Brasil og Saudi-Arabia må bidra for å nå målet.

Mennesker

– De sårbare landene lider av klimakriser som vi ikke har forårsaket.

Det sier klimaaktivisten Marinel Sumook Ubaldo, fra Filippinene.

Bare den siste måneden har det vært seks tyfoner på øynasjonen som ligger i det vestlige Stillehavet.

Helgens tyfon tok minst åtte liv.

Da Ubaldo var 16 år ble hun rammet av to supertyfoner, som kom rett etter hverandre. Supertyfonen Haiyan i 2013 tok mange tusen liv og ødela hele samfunn.

Nå er Ubaldo på COP29 og ber de rike landene om å betale, slik at sårbare samfunn kan tilpasse seg klimaendringene og kutte utslipp.

– Vi kan redde livene til våre kjære og våre barn, sier Ubaldo.

Uenighet

Til nå er landene langt fra enige om hvem som skal betale og hvor mye det skal legges i potten.

I 2015 ble det satt et mål om at rike land skulle betale 100 milliarder dollar, frem til 2025. Nå skal et nytt beløp bestemmes.

Forslaget spriker fra rundt 11.000 milliarder norske kroner til 14.000 milliarder.

– Klarer ikke politisk ledelse å bidra til å løse flokene rundt det nye finansieringsmålet, vil det være vanskelig, om ikke umulig, å få land til å snakke om andre viktige temaer, som for eksempel utslippskutt.

Det sier seniorrådgiver i internasjonal klimapolitikk i WWF Verdens naturfond, Inga Fritzen Buan.

Tid

FNs klimasekretær Simon Stiell sier forhandlingene er nødt til å gå fortere.

– Det som står på spill her i Baku er intet mindre enn evnen til å halvere utslippene i løpet av dette tiåret og beskytte liv og levebrød mot økende klimakonsekvenser, sier han.

Denne uka er klima- og miljøministrene på plass for å delta i forhandlingene.

Den norske klimaministeren er enig i at forhandlingene bør gå raskere.

– Verden trenger at vi får ned utslippene raskt. Målet er realistisk og rettferdig klimapolitikk.

Han forteller NRK at forhandlingene om klimafinansieringsmålet er krevende, men at stemningen mellom landene er god.

Ifølge Sandvik er noen land fortvilet og sinte, mens andre har håp og jobber hardt for en avgjørelse.

Mukhtar Babayev er president for COP29. I dag la også han vekt på at det må gå raskere.

– Folk har fortalt meg at de er bekymret for status for forhandlingene. La meg være tydelig. Jeg er også bekymret for at partiene ikke beveger seg mot hverandre raskt nok. Det er på tide for dem å bevege seg raskere.