FN-krisen: – Dramatisk for verden

6 hours ago 1

Donald Trumps harde kritikk av FN skapte reaksjoner, men kutt i USAs pengestøtte er den største trusselen.
Norge frykter et svekket FN vil skade norsk diplomati og internasjonalt samarbeid.
Både faste og frivillige bidrag fra USA har vært avgjørende for FN. FN står overfor sin største finansieringsutfordring noensinne.

FN markerte 80 år under Høynivåuken i New York nylig, men det var lite jubel å spore etter at Donald Trump holdt en tale som Norges stats- og utenriksminister reagerte kraftig på.

Trump beskrev FN som korrupt og udugelig, og beskyldte organisasjonen for å stå bak en invasjon av migranter inn til USA.

I tillegg mener Trump at FN bevisst forsøkte å sabotere ham ved at rulletrappen ikke fungerte på vei inn, og ved at skjermen han skulle lese talen sin fra gikk i svart.

– Det sies her er at begge deler tyder på å være feil fra hans eget team, sier Norges FN-ambassadør Merete Fjeld Brattested.

Les også: Gro og Jonas tilbake i FN: Advarer mot Trumps splittende utspill

– Hvordan blir stemningen i FN når Trump rakker ned på organisasjonens fredsinnsats, kaller klimakrisen for en svindel, og trekker USA ut av internasjonalt bistandsarbeid?

– Det er svært alvorlig. Vi har vært vant til til at USA og Norge har hatt samme syn på mange områder, nå har USA endret politikk og er på vei bort fra samarbeidet. Norge er avhengig av forpliktende internasjonalt samarbeid i FN. De aller fleste land er ikke stormakter som kan stake ut sin egen kurs, sier Brattested.

På ett punkt er den norske FN-ambassadøren enig med Trump:

– FN er blitt for omfangsrikt og skal gjennom en moderniserende reform. Men samtidig trenger verden den møteplassen FN er, noe også USAs nye FN-ambassadør har påpekt i et intervju. Vi er glade for at Trump avsluttet talen med å peke mot FNs store potensial.

Les også: Trumps tale i FN: – En katastrofe for Norge

Diplomati-forsker og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt Iver Neumann har sagt til VG at dersom FN svekkes på den måten Trump ofte har tatt til orde for, så vil det være en katastrofe for Norge.

Hans resonnement er at Norge får mye av sin diplomatiske påvirkningskraft gjennom internasjonalt samarbeid.

– Det er i norsk egeninteresse å opprettholde et sterkt og effektivt FN fordi vi er helt avhengig av forpliktende, internasjonalt samarbeid. Norge har en troverdig stemme som blir lyttet til i FN. Et flertall av medlemslandene stoler på oss og har forventninger til oss som en brobygger, sier Brattested.

Fryktet enda verre

Brattested understreker at hun er uenig i svært mye av det Trump sa om FN, men forteller at blant de som jobber fast i FN, var det også en smule lettelse å spore.

– Mange fryktet at det ville komme noe enda verre, nemlig at han ville si noe om et totalt kutt i USAs bidrag til finansieringen av FN, forklarer hun.

Og akkurat det styrte Trump unna.

Om det betyr at USA vil forplikte seg til å betale sin andel av FN-budsjettet er uvisst. Så langt har USA «gjeld» til FN på opp mot 1.5 milliarder dollar. Samtidig har USA lenge vært FNs klart største bidragsyter.

Trump har allerede gjennomført store kutt, og gitt signaler om det vil komme mer.

– Det er dramatisk for Norge og verden. Ingen andre land kan fylle den rollen USA har fylt.

Skal betale mest

Mange republikanere mener USA er forpliktet til å betale for mye til FNs driftsbudsjett. USA skal betale 22 prosent av totalen, mens Norge til sammenligning betaler 0.653 prosent.

– Når man skal reformere organisasjonen burde også den fordelingsnøkkelen reforhandles. USA og Kina har for store andeler. USA har aldri betalt like mye til driftsbudsjettet som de er forpliktet til, men alltid mer enn nok til å beholde sin stemmerett i FNs generalforsamling. Nå vet vi ikke hva som vil skje, forteller Brattested.

Fakta

De ulike FN-budsjettene

FNs budsjett er komplisert: Det består av et regulært driftsbudsjett, et eget budsjett for fredsbevarende operasjoner, i tillegg til en rekke ulike budsjetter, som dekkes av frivillige bidrag fra medlemslandene, som går til operativt arbeid som humanitært arbeid, nødhjelp og andre oppgaver.
På de to første postene er medlemslandene forpliktet til å betale en andel som regnes ut etter en brøk basert på størrelsen på økonomien og folketallet.
Disse budsjettpostene er gjenstand for mellomstatlige forhandlinger og vedtak i FN hvert år.
USA har ikke betalt sitt bidrag til driftsbudsjettet for inneværende år ennå. Når det gjelder fredsbevarende operasjoner, har Trump sagt at USA ikke vil betale for det lenger.
De to postene med såkalte pliktige bidrag utgjør bare omtrent ti prosent av de totale FN-midlene. De øvrige 90 prosentene, blant annet til nødhjelp og bistand, har kommet fra frivillige bidrag

FN har en ordning som betyr at alle driftsmidler må brukes inneværende budsjettår, eller sendes tilbake til medlemslandet, forklarer ministerråd Andreas Løvold.

Store land som USA og Kina (som er pålagt å betale ca. 20 prosent av driftsmidlene), har betalt sent på året og dermed fått en betydelig andel tilbakebetalt.

I år har Kina betalt sin andel til driftsbudsjettet allerede, men ikke USA. Men det er ikke bare pliktige bidrag som er utfordringen:

– Frivillige bidrag, til nødhjelp og bistand, utgjør 90 prosent av FN-midlene. USA tidligere vært den største bidragsyteren, forklarer Løvold.

Der ble det totalstopp da Trump la ned USAID i januar.

Også andre kutter

USAs dramatiske kutt kommer samtidig som andre vestlige land også kutter i bistandsmidler, med henvisning til bidragene som går til Ukraina. Storbritannia er et annet stort land som har kuttet svært mye i bistand.

– FN står midt i den største utfordringen rundt finansieringen av FNs arbeid siden organisasjonen ble dannet, sier Brattested.

Men den norske delegasjonen håper USA vil fortsette å bidra til internasjonal bistand og nødhjelp.

– USAID er i dag lagt inn under det amerikanske Utenriksdepartementet, og bistandsbudsjettet har vært gjenstand for dramatiske kutt. USAs tidligere rolle og betydelige bidrag kan ikke dekkes inn av andre land på kort sikt, det understreker alvoret i situasjonen, sier den norske FN-ambassadøren.

Read Entire Article