1 month ago
25
«I det øyeblikket aner jeg ikke hvor store problemer jeg er i ferd med å skape for meg selv».
Det tenker Pavel Talankin om det han satte i gang for tre år siden.
Ett feilgrep – en telefonsamtale eller et snev av mistanke – kunne føre til arrestasjon og opptil 20 års fengsel.
– Tenk deg dette: en fyr i Russland, som jobber med et stort prosjekt med utlendinger, blir tatt for å si «Putin er en drittsekk.» Det hadde fått alvorlige konsekvenser for meg, sier han til TV 2.
Det forteller Talankin i en videosamtale med TV 2 fra landet han har flyktet til.
For tre år siden hadde han et helt vanlig liv.
Han jobbet som aktivitetsansvarlig på Karabash skole og hadde ansvar for å filme skolens aktiviteter.
Propaganda-kappløp
Men krigen endret alt. Han opplevde det om at skolen ble forvandlet til et propagandasenter.
– Vi ble tvunget til å være med på ulike aktiviteter. Vi måtte for eksempel heise flagget hver morgen, samt å synge og høre på nasjonalsangen. I tillegg ble alle drillet på hva de skulle gjøre i tilfelle et atomangrep, forteller Talankin til TV 2.
«Når skal vi egentlig undervise?»
Talankin sier at atmosfæren på barneskolen endret seg betydelig etter krigen.
– Det var som et kappløp mellom skolene i landet om hvem som for eksempel inviterte flest russiske soldater eller politikere for å framsnakke krigen, sier han.
Til TV 2 forteller Talankin at lærerne uttrykte at de ble lei av fokuset på krig i stedet for læring.
– En dag spurte en lærer på skolen: «Når skal vi egentlig undervise? Alt vi gjør er å marsjere og synge.» Svaret var enkelt: «Hvis vi ikke gjør det, er vi alle i trøbbel». Alle var utslitte, sier Talankin.
Oppdrag om å filme
Så en dag får Talankin et nytt oppdrag: å filme propaganda.
Han begynner å filme, men bestemmer seg for ikke å slette opptakene.
– En kveld, etter å ha filmet nok en propagandalekse, spurte jeg meg selv: «Har jeg moralsk rett til å slette disse opptakene?». Og jeg bestemte meg for nei. Dette diktaturet, med alle dets løgner og absurditeter, vil ikke vare evig. En dag vil folk trenge å vite hvordan det hele skjedde, forteller Talankin til TV 2.
Deretter tar Talankin kontakt med amerikaneren David Borenstein, som er en dokumentarfilmregissør med base i København.
Talankin forteller om oppdraget han har fått. Så blir de enige om å lage en dokumentarfilm.
I mer enn to år snakker de ukentlig over krypterte telefonsamtaler mens Talankin gjør opptak på skolen.
– Arbeidet med prosjektet var farlig. For å være trygg satt jeg stille i båten og unngikk alt som kunne minne om kritikk. Hvis noen oppdaget hva jeg holdt på med, hadde det fått store følger, sier han.
– Angrer ikke
Ingen visste om Talankins prosjekt, ikke engang familien hans.
– Jeg var helt sikker på at jeg gjorde det riktige. Hvis jeg skulle bli sendt tilbake nå, ville jeg gjort akkurat det samme. Jeg angrer ikke ett sekund, sier han til TV 2.
I juni 2024 flyktet Talankin fra Russland og tok med seg syv harddisker med opptak.
– Det var veldig vanskelig, for jeg visste at jeg aldri ville komme tilbake, sier han.
Blir en dokumentarfilm
Opptakene blir en dokumentarfilm: «Mr. Nobody Against Putin ».
Filmen viser hvordan Wagner-soldater besøker skolen for å fortelle om bomber, deres erfaringer fra kamp og krigen i Ukraina.
Samtidig gir filmen et innblikk i lærernes hverdag.
– Det er avgjørende å eliminere kritiske holdninger for å forhindre politisk splittelse i landet vårt, sier en lærer.
Læreren mottar en pris som tildeles de lærerne som er mest likt av sine elever.
– Omtrent 90 prosent av filmen er opptak gjort på forespørsel fra kunnskapsdepartementet. Så det er faktisk ikke så mye av en hemmelighet, men de visste ikke at opptakene skulle bli en film.
– Hvilke etiske vurderinger ble tatt med tanke på barna og familiene som var uvitende om hvor opptakene ville ende opp?
– Det meste av opptakene er allerede publisert på Kunnskapsdepartementets kontoer på sosiale medier. Så materialet er allerede offentlig. For det andre, hvis man skulle spurt foreldre om tillatelse, ville det utgjort en mye større trussel for alle som er med på opptakene.
– I tillegg er det nesten umulig å få slik tillatelse i et autoritært regime som Russland. For det fjerde, verden bør vite hva som skjer i Russland, så historien ikke gjentar seg. Vi har også tenkt mye på hvilket opptak skal brukes eller ikke. Til slutt vil jeg si at foreldrene signerer en avtale om tillatelse på skolestart om fotografering.
Dokumentarfilmen hadde premiere 25. januar på Sundance Film Festival. Pavel Talankin håper den når ut til mange.
– For meg er denne filmen en måte å vise verden hva som skjer i Russland, så jeg ville avdekke Putins propaganda til verden. Kanskje en dag vil det hjelpe russerne å se tilbake, innse sine feil og forhindre at dette skjer igjen, sier 33-åringen.
English (US)