Flotte unge menn

Unge menn er flotte. Rett og slett. De er respektfulle, lyttende, omtenksomme, og de forsøker å finne plassen sin i verden. Vi må la dem gjøre det uten å forhåndsdømme dem.

Det er ikke deres skyld at oldemødrene deres var hjemmeværende, ikke fikk lov til å studere på universitetene eller ikke ble sett på som like intelligente som mennene. De var ikke født.

Det er ikke deres skyld at bestemødrene deres tjente mindre enn menn, selv om de jobbet i samme jobb, eller at det var overvekt av menn på universitetene på den tiden. De var ikke født.

Det er ikke deres skyld at mødrene deres opplevde at menn kløp dem i rumpa, eller at ble redusert til kroppen og utseendet sitt. De var fortsatt ikke født.

Det er ikke deres skyld at medisinsk forskning er skjevt fordelt. Det er ikke de som er forskere eller de som gir penger til forskning.

Det er ikke deres skyld at de fleste lederne og styremedlemmene er menn. Det er ikke de som er ledere eller styremedlemmer, og heller ikke de som velger ledere eller styremedlemmer.

En gang sa en av sønnene mine at gutter er mindre smarte enn jenter. Han sa det tilforlatelig, før han la til at gutter i alle fall er fysisk sterkere. Jeg trodde først det var tull, men det var ikke det.

Min fine, gode sønn trodde faktisk at jenter er smartere enn han. Jeg kjappet meg å svare at gutter selvfølgelig ikke er mindre smarte. Jeg sa at det er likt.

Poenget mitt er ikke om menn eller kvinner er smartere eller hvordan man definerer intelligens. Saken er at gutter kan tro at de ikke er like smarte. Det er et problem.

En annen gang spurte en av sønnene mine om menn kan være ledere. Min fine, gode sønn var faktisk ikke sikker på om det var mulig.

Han har bare gått på skoler med kvinnelige rektorer, og på det tidspunktet var også statsministeren en kvinne. Det er de lederne han hadde sett.

Jeg mener selvølgelig ikke at kvinner ikke kan være rektorer eller statsministere eller at menn burde være det. Poenget er at gutter kan tro at de ikke kan være det. Det er et problem.

Jeg drar kanskje småting ut av kontekst. Barn sier mye rart. Likevel er jeg ganske sikker på gutter i min manns generasjon aldri ville kommet på å stille foreldrene sine disse spørsmålene. For ikke å snakke om generasjonen over dem igjen.

For et par år siden så vi flere av de tidligere James Bond-filmene. Da sa den ene av sønnene mine at han skjønte mer av likestilling. For i de filmene ble kvinnene behandlet som hjernedøde sauer.

Vi som er voksne, er vant med at det var sånn før, selv om mange av oss ikke var født da de første Bond-filmene kom. Vi fikk det inn via morsmelka. Men de unge mennene har fått det tredd nedover hodet.

De hører kjefting om at kvinner får mindre lønn enn menn. Men de har knapt fått lønn.

De hører kjefting om at kvinner ikke skal gjøre alt husarbeidet. Men de har ikke noe hus.

Og de hører at de er bortskjemte, at de har masse goder bare fordi de er menn. Men de har ikke sett mange av dem.

For eksempel var den ene sønnen min interessert i programmering på barneskolen. Skolen sendte alle jentene på trinnet til en kodesamling for jenter i Oslo, mens guttene aldri fikk noe lignende tilbud.

Om det var motsatt, ville det blitt ramaskrik.

Så hvor er ramaskrikene for guttene? Hvem kjemper for at de også får ta plass? Ikke mer plass enn jentene, men heller ikke mindre.

De må få lov til å finne plassen sin uten at folk allerede er mot dem.

Uten at folk ser på dem som de allerede er brautende, mannssjåvinistiske duster som sniker seg unna så mye skatt de kan, mens de klyper sekretæren sin i rumpa.

Og også uten at folk tror de er hjernedøde sauer, som bare spytter ut igjen det de hører på TikTok.