Flertallet av nordmenn positive til kjernekraft

Tallenes tale er klar:

Et flertall nordmenn, med hele 57 prosent svarer i en undersøkelse at de er positive til kjernekraft.

– Det er spørsmål som folk er opptatt av. Vi har hatt en økning i energiprisene som følge av Ukraina-krigen og da har det blitt aktualisert. Folk har blitt skremt av strømpriser de ikke har sett før.

Det sier politikk-professor Endre Tvinnereim ved UiB. Han er en av forskerne som står bak undersøkelsen. 

KJERNETID: Endre Tvinnereim er professor i politikk og forvaltning ved Universitet i Bergen. Han tror vi vil se endringer i nordmenns holdninger til kjernekraft i fremtiden. Foto: Rudi Jakobsen / TV 2

Kjernefysiker og kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS, Sunniva Rose, mener at den folkelige støtten bør få politikerne på banen. 

Menn mest positive

Undersøkelsen viser også at menn er mer positive til kjernekraft enn kvinner.

– Hvorfor er det sånn? 

– Det er akkurat som ventet. Menn aksepterer mer risiko når det gjelder teknologi, det ser vi også i annen forskningslitteratur, svarer Tvinnereim og viser til artikkelen med tittelen «the White-Male Effect in Risk Perception»

Ifølge Tvinnereim er dette et systematisk funn i flere lignende undersøkelser. 

NYTT I NORSK NATUR: Får flertallet av nordmenn som de vil, kan dette også bli å se i Norge. Her fra Tyskland. Foto: Daniel Peter / Scanpix

– Ingen tryggere energikilde

Kjernefysiker Sunniva Rose var heller ikke overrasket over forskjellen blant menn og kvinner. Samtidig mener hun at folks bilde av at kjernekraft er noe risikofylt, er feil.

Rose har lenge vært en forkjemper for at Norge skal produsere strøm ved hjelp av kjernekraft. Til nå har dette kun eksistert i forskningsøyemed her til lands, og ikke for å produsere strøm.

– Kjernekraft er den energikilden som er tryggest og mest klima-, natur- og miljøvennlig, og det er ikke noe jeg finner på. Det slår både EUs vitenskapspanel og FN fast, sier Rose. 

BOMBESIKKER: Kjernefysiker Sunniva Rose er opptatt av å formidle at kjernekraftverk som bygges i dag har voldsomme krav til sikkerhet. Foto: UiO

I tillegg viser hun til at kjernekraften krever lite areal og kan levere strøm uavhengig av værforholdene.

– Men ulykker kan jo skje? Vi har sett pågående kamper i Ukraina-krigen i nærheten av kjernekraftverk?

– Hvis alle dagens kraftverk hadde vært av moderne standard, vil det kun skje ett dødsfall på grunn av ulykker per 333 år. Det er ingen annen energikilde som er så trygg, fordi det er ekstreme krav til sikkerhet, hevder Rose og viser til et regnestykke fra EU.

Rose viser til krevende mål om null utslipp av klimagasser i fremtiden. Hun synes det er underlig at kjernekraft ikke er del av løsningen fra norsk hold. 

På verdensbasis øker utslippene av klimagasser fremdeles. 

Rose er glad for for den folkelige støtten til kjernekraft, og viser også til tidligere undersøkelser som viser at folk også er positive til utbygging.

Regjeringen: – Vi er i gang

Ingvild Kjerkol leder energi- og miljøkomiteen for Arbeiderpartiet på Stortinget. 

– Vi er i gang med å utrede kjernekraft. Det vil eventuelt være et nytt område for Norge, og det er viktig med god planlegging for å lykkes, sier hun. 

ATOM-AP: Ingvild Kjerkol (Ap) forteller til TV 2 at regjeringen er i gang med å utrede hvordan kjernekraft kan være en mulig energikilde i Norge. Foto: Lise Åserud

Likevel ser hun tilsynelatende flere utfordringer enn Rose, og peker blant annet på kostnadene. Hun viser til vår nærmeste nabo. 

– Sverige jobber nå med hvordan de skal subsidiere kjernekraft. Det er helt klart at det kommer til å bli dyrt, i spennet rundt 400 milliarder kroner.

Samtidig understreker hun at undersøkelsen til UiB viser at folk er opptatt av mer kraft og billigere strøm. 

Vil endre seg

Selv om professor Tvinnereim viser til at mange norske kommuner har fattet interesse for å være vertskap for kjernekraft, tror han likevel at tallene vil endre seg.

KAN TA FYR: Debatten om kjernekraft er på ingen måte over, tror forsker. Foto: Arvin Temkar / Scanpix

– Jeg tror også at det fremdeles er litt ubestemt hvor disse anleggene skal ligge, så når det konkretiseres mer så vil vi nok se endringer, sier han.

Tvinnereim viser også til den brennbare debatten om vindkraft på land, og den massive motstand som oppstod over tid. 

– Siste ord er nok ikke sagt. Vi er fremdeles i starten av debatten om norsk kjernekraft.