Flere tekstlikheter i idrettspresidentens masteroppgave

4 weeks ago 15



I 2012 leverte idrettspresident Zaineb Al-Samarai (37) sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). 

På den tiden var hun folkevalgt i Oslo bystyre, leder i Holmlia Arbeiderpartilag og trainee i PR-selskapet First House.

Som idrettspresident har hun i dag idrettens mektigste verv og representerer 1,9 millioner medlemskap i Norges idrettsforbund (NIF).

TV 2 har ved bruk av programmene Scribbr, CopyLeaks og PlagAware funnet flere passasjer med tekst som er identiske med andre tekster.

Deler av masteroppgaven til Al-Samarai har tekstlikheter med blant annet en masteroppgave fra 2009, Wikipedia og en kronikk skrevet av tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius – uten at disse er oppgitt som kilder, verken i tekst, litteraturliste eller fotnoter. 

 Daniel Sannum Lauten / TV 2
I PARIS: Idrettspresidenten var nylig til stede under OL i Paris. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Identisk tekst

I masteroppgaven tar Al-Samarai blant annet for seg forholdet mellom Stortinget og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). 

Det er særlig Karin M. Bruzelius sin kronikk fra 2008 som slår ut i TV 2s gjennomgang av tekstlikheter i oppgaven. 

 Beate Oma Dahle / NTB
I GODT SELSKAP: Zaineb Al-Samarai ble valgt til idrettspresident i juni i fjor. Her sammen med kronprinsen og statsministeren under OL i Paris. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

TV 2 finner en mengde lengre passasjer med tekst i masteroppgaven som sammenfaller med tekst i kronikken. 

Her er noen eksempler (se disse og flere eksempler i bunnen av artikkelen):

Tidligere høyesterettsdommer Bruzelius er i dag 83 år, og ønsker ikke å medvirke i denne saken. Hun henviser til juridisk fakultet ved UiO. 

TV 2 har spurt kommunikasjonsavdelingen til UiO hva som var reglene for sitering i 2012, og fått tilsendt reglene for fusk på UiO fra 2011.

Der står det at du kan bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk dersom du la vær å oppgi opplysninger om kilder. 

Mer spesifikt om oppgaveinnleveringer står det at det er regnet som fusk å la være å oppgi kilder eller å la være å utheve sitat.

– Omfattende tilfeller

TV 2 har bedt to professorer om å gjennomgå oppgaven og vurdere tekstlikhetenes alvorlighetsgrad. De har fått tilsendt likhetene som har slått ut i plagiatprogrammene, og hele masteroppgaven i anonymisert versjon. 

Professor emeritus John-Arne Skolbekken ved NTNU er klar på at oppgaven bør undersøkes nærmere. Han sitter i Granskingsutvalget, som veileder institusjoner i behandlingen av saker om uredelighet i forskningen.

– Eksemplene går fra å være slurv og diskutabel henvisningspraksis til omfattende tilfeller, mener han. 

 Stein Roar Leite / TV 2
PROFESSOR: Professor emeritus John-Arne Skolbekken ved NTNU synes eksemplene ser alvorlig ut. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

John-Arne Skolbekken peker på at tekstlikhetene som sammenfaller med Bruzelius sin kronikk, blir fremstilt som om det er den tidligere jusstudentens egne bidrag.

– Hvis det er direkte avskrift uten henvisning, så er det alvorlig. Dette ser alvorlig ut, understreker Skolbekken som samtidig påpeker at juss ikke er hans fagfelt. 

– Kan betegnes som tekstplagiat

Jussprofessor Ole-Andreas Rognstad ved UiO er ekspert på kildebruk og har forelest om dette i ti år. Han beskriver tekstlikhetene som «problematisk». 

– Bruken av artikkelen til Bruzelius er ikke bra. Her er det lange passasjer som sammenfaller uten markering, påpeker han.

Rognstad mener det ikke er noen tvil om at det er avskrift «fordi det er helt likt».

– Når det blir helt ordrett gjengivelse, så bærer det sterkt preg av avskrift. Når det i tillegg er så omfattende så kan det betegnes som tekstplagiat, mener jussprofessoren.

 Ola Gamst Sæther / Uniforum
JUSSEKSPERT: Jussprofessor Ole-Andreas Rognstad ved Universitetet i Oslo er ekspert på kildebruk, og har forelest om dette i ti år. Han beskriver tekstlikhetene som «problematisk». Foto: Ola Gamst Sæther / Uniforum

Rognstad påpeker dessuten at oppgaven bærer preg av at det er «lånt litt fra her og der», med henvisning til likheter til Wikipedia, og en annen masteroppgave fra 2009. 

– Alene er det ganske smått, men satt sammen gir det inntrykk av en arbeidsmetode der en har tatt andres formuleringer, sier jussprofessoren.

Al-Samarai: – Leit

TV 2 har oversendt funnene av tekstlikhet til idrettspresidenten, og har i lengre tid vært i dialog med idrettspresidenten og kommunikasjonsavdelingen i Norges idrettsforbund (NIF) om denne saken. 

TV 2 har stilt flere spørsmål om hva tekstlikhetene skyldes, men Al-Samarai har flere ganger takket nei både til intervju og uformelle møter for å diskutere saken.

På spørsmål om hva som er forklaringen på tekstlikhetene, ber idrettspresidenten, gjennom en epost fra kommunikasjonsavdelingen i NIF, om å bli sitert på følgende:

«Da jeg skrev masteroppgaven min for 12 år siden husker jeg at jeg brukte mye tid på å kildehenvise. TV 2 har nå opplyst meg at de har funnet tekstlikhet som utgjør i underkant av fem prosent av oppgaven min. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er leit om jeg ikke har lykkes med dette

I plagiatprogrammet Scribbr slo det ut 15 prosent tekstlikhet i oppgaven. Ekspertene som har bistått TV 2 har gitt tilbakemelding om likhetene de mener er de mest vesentlige, og hvilke som ikke bør medregnes. 

Etter silingen av tekstlikheter er omfanget av likheter om lag fem prosent, manuelt utregnet.

Masteroppgaven er på 56 sider. Fem prosent tilsvarer om lag tre sider. 

Gikk av – begynte på nytt

Tidligere i år gikk to av regjeringens statsråder, Sandra Borch (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap), av etter at pressen fant tekstlikheter i deres masteroppgaver.

Begge fikk graden sin annullert av nemnda på universitetet de gikk på.

Nord universitet hadde fått utslag på 19 prosent i plagiatkontrollen av masteroppgaven til Kjerkol, mens Universitetet i Tromsø hadde funnet 15 prosent plagiat i sensuren av oppgaven til Borch.

Kjerkol klagde på vedtaket. Borch har i høst begynt å skrive masteren på nytt.

I arbeidet med masteroppgaven hadde Al-Samarai Lise Klaveness som sin veileder. Klaveness, som i dag er fotballpresident, er selv utdannet jurist.

«Da jeg var advokat og dommerfullmektig ble jeg utnevnt av UiO som veileder for flere studenter. Det er nå 12 år siden og jeg hadde ingen tilknytning til noen av dem. Jeg kan ikke kommentere forhold fra arbeid med de enkelte studentene jeg var veileder for», skriver Klaveness i en SMS til TV 2.

 Pål S. Schaathun / TV 2
FOTBALLPRESIDENT: Lise Klaveness var Al-Samarais veileder da hun skrev sin masteroppgave. Fotballpresidenten opplyser om at hun ikke hadde tilknytning til noen av studentene hun var veileder for. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Idrettens mektigste

Al-Samarai ble valgt til idrettspresident på Idrettstinget i juni 2023, etter en valgkamp preget av høy temperatur og tilsvarende høyt konfliktnivå.

Før og underveis i valgkampen trakk flere av Al-Samarais støttespillere fram utdanningen hennes som en av årsakene til at de ønsket at hun skulle bli Norges nye idrettspresident. 

– Zaineb har en imponerende CV med relevant utdanning og arbeidserfaring innen kommunikasjon, myndighetsarbeid og politikk – tre nøkkelkvalifikasjoner i rollen som idrettspresident, sa visepresident i Brettforbundet, Kjetil Ostling, til NRK i januar, om lag fire måneder før Al-Samarai vant valget.

– Vi opplever videre Zaineb som en god relasjonsbygger, la han til. 

 Robert Reinlund / TV 2
PÅ IDRETTSTINGET: På idrettstinget i fjor hadde Al-Samarai bred støtte i idretten, og vant med hele 138 stemmer mot daværende idrettspresident Berit Kjølls 29. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Også styreleder i Innlandet idrettskrets, Inger Lilleby Fløgum, trakk fram jussutdanningen. 

– Hun har en spennende CV og god politisk erfaring, både fra Oslo kommune og Stortinget. I tillegg til innen kommunikasjon og juss. Hun er en av flere spennende kandidater med gode verdier, sa Fløgum til Kampanje den gangen. 

Det ble tidlig klart at Al-Samarai hadde bred støtte i idretten, og hun vant valget med hele 138 stemmer mot daværende idrettspresident Berit Kjølls 29.

Se listen over eksempler på tekstlikhet TV 2 har avdekket i masteroppgaven under:

Slik har TV 2 jobbet:

  • TV 2 har i hovedsak brukt Scribbr sitt plagiatprogram til å gjennomgå masteroppgaven til idrettspresidenten. Scribbr har et samarbeid med Turnitin, som er et plagiatprogram som brukes av både norske og internasjonale universiteter.

  • Programmene Copyleaks og PlagAware er også brukt for å gjennomgå oppgaven.

  • Alle funn er gjennomgått manuelt av TV 2s journalister.

  • Det er ved hjelp av Scribbr likhetene med høysterettsdommer Karin M. Bruzelius sin kronikk har kommet opp.

  • Kronikken ble publisert i Domstoladministasjonen (DA) sitt tidskrift Rett på sak nr. 4 i 2008, og lagt ut i pdf-format på Domstol.no, opplyser DA til TV 2. Nå ligger den ikke der lenger, fordi forvaltningsorganet fikk nye nettsider i 2022.

  • I versjonen som ble publisert i tidsskriftet i 2008 manglet fire avsnitt. TV 2 fikk tilsendt den fullstendige teksten etter en henvendelse til DA.

Read Entire Article