3 hours ago
3
102 fikk fotlenke:
Politiinspektør Tore Salvesen oppfordrer til enda mer bruk av omvendt voldsalarm etter tjuedobling av fotlenker.
Publisert 13.10.2024 17:01
Etter drapsbølgen med sju drap på årets ni første dager, ble lovendringen som gir utvidet adgang til å sette fotlenke på voldsutøvere fremskyndet fra 1. juli til 8. april.
Siden da, på under fem måneder, har minst 102 trusselutøvere blitt påsatt fotlenke. Det er nesten like mange som på de foregående elleve årene.
Fra 2013 til april 2024 idømte retten 109 personer kontaktforbud med elektronisk kontroll etter straffelovens § 57. Nå er det straffeprosesslovens § 222 g som har gitt politiet muligheten til å sette fotlenker på 102 mennesker.
Seksjonsleder Tore Salvesen i Vest politidistrikt har i dag fem aktive omvendte voldsalarmer.
– Heller en omvendt voldsalarm for mye, enn en for lite. Flere må be om det!
Av 71 slike fotlenker, er det flest i Oslo (12) og Sør-Vest politidistrikt (11).
Foreslår millionsatsing
I forslaget til statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen at 46 millioner kroner skal gå til å øke bruken av omvendt voldsalarm.
De fleste har besøksforbud med elektronisk kontroll, og i noen få tilfeller har de kontaktforbud, sier seniorrådgiver Henrik Nielsen i Politidirektoratet.
Der det tidligere var nødvendig med dom i retten, er det nå politiet som kan ilegge den som er siktet for vold å gå med en elektronisk fotbøyle.
– Vi har fokus på å finne de rette sakene der det er ilagt besøksforbud og forbudet blir brutt, der andre har tiltak har vært forsøkt brukt og ikke ført frem, forklarer Salvesen.
Han sier flere må sette fotlenker på trusselutøvere for å unngå vold i nære relasjoner.
– Vi må påse at påtalemyndigheten oppretter så mange omvendte voldsalarmer som mulig, oppfordrer seksjonslederen.
Utfordrende for retten
Så blir det senere opp til domstolen å vurdere om fotlenken skal opprettholdes.
– Retten sliter med å sette en forholdsmessig geografisk grense. Vi har ikke lang nok erfaring enda, så det er vanskelig for retten, medgir Salvesen.
– Spesielt er det en utfordring med forbudssoner i storbyer hvor mange bor tett.
Hvis en med fotlenke krysser forbudssonen med en halvtimes avstand til fornærmede, får politiet varsel og kan følge med på et kart hvordan voldsutøveren beveger seg og vurdere utrykning.
Forbudet gjelder 30 minutter med vanlig bilkjøring, og Salvesen sier responsen kan bli raskere for politi på utrykning, men ta lengre tid hvis patruljen er opptatt med andre oppdrag.
– Det er et problem hvis en med omvendt voldsalarm bor så nært den voldsutsatte, at utøveren må flytte.
Det har ikke skjedd i Vest enda, men en som ble påført fotlenke måtte bytte jobb.
– Vi har hatt en situasjon der voldsutøveren måtte skifte arbeidssted.
Politiet har registrert få brudd på forbudssonene.
– Når det kommer melding om brudd, går det ofte på feil på utstyr, eller feil bruk. Det er relativt få reelle brudd, sier han.
Utøvere som skal fly, må få politiets hjelp til å ta av lenken, og få ny lenke der de lander, så samtlige politidistrikt må bruke tid på ordningen. Det er det verdt, mener Salvesen.
– Vi ser at det kan bli en god trygghet for de som er utsatt. Det er viktigere enn at de som utøver volden, skal slippe belastning.
English (US)